Ruralis Utredning har undersøkt hvorvidt og i hvilken grad avviklingen vil være kritisk for de enkelte kommunene og på de økonomiske konsekvensene for fylkene som har pelsdyroppdrett. Deretter har det blitt gjort en mer inngående analyse av fire utvalgte lokalsamfunn som tradisjonelt har hatt mange pelsdyr.

Målet med denne utredningen har vært å undersøke og vurdere hvordan lokalsamfunn med pelsdyrfarmer vil påvirkes av regjeringens foreslåtte avvikling av pelsdyroppdrett innen 1. februar 2025. Det forekommer mange ulike tall og beregninger om næringen og vi presenterer her bakgrunnen til de ulike resultatene.

Pelsdyrnæringen i Norge

I dag er det 167 pelsdyrfarmer som er virksomme i Norge. Høsten 2018 ble det søkt om produksjonstilskudd for 129 783 minktisper og 25 701 revetisper. Noen få farmer har et langt større antall pelsdyr sammenlignet med de fleste andre oppdrettere. Pelsdyrnæringen er mest konsentrert til Rogaland og Trøndelag fylke, ellers er næringen svært spredt, med relativt få pelsfarmer i hvert fylke. Hvis man ser på lønnsomheten i dag vil en eventuell avvikling i mindre grad ramme lokalsamfunn utenom noen få i Rogaland og Trøndelag. Vår analyse viser at i og med de svært lave prisene som er på skinn i dag vil en avvikling ha meget begrensede økonomiske konsekvenser for distrikts-Norge. Driftsresultatene er generelt lave, og på tross av at skinnprisene økte med 3 prosent fra januar til marsauksjonen i år ved Kopenhagen Fur der de norske skinnene selges, vil det tilsi kun noen få kroner per skinn. Prisene på skinn varier ofte mye i løpet av et år, derfor anser vi det som mest hensiktsmessig å bruke gjennomsnittspriser for et år i beregningene. En eventuell avvikling vil først og fremst ramme de mest berørte oppdretterne, særlig de som har investert mye og har høy gjeld og noen eldre i næringen som kan ha vanskelig for å finne annet arbeid.

Imot pelsdyroppdrett

Flesteparten av Norges befolkning er imot pelsdyroppdrett. Ifølge en undersøkelse gjennomført i et representativt utvalg på 1000 respondenter fra Norstats panel i perioden 9. til 16. mai 2018 oppgir 32 prosent av befolkningen at de er for pelsdyroppdrett, mens 44 prosent er imot pelsdyroppdrett. De resterende 24 prosent er i tvil eller vet ikke[1]. Seks av ni ungdomspartier vil i dag at pelsdyrnæringen skal avvikles, FpU, Unge Venstre, AUF, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom og Grønn Ungdom. Mens de tre ungdomspartiene Unge Høyre, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) og Senterungdommen er for at næringen skal drives videre.  For moderpartiene har Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, SV og Rødt programfestet at de er imot pelsdyroppdrett. Opposisjonspartiene, utenom Senterpartiet, har vedtatt at de vil støtte forbudet.

Bør kompenseres

Tidligere analyserser imidlertid at det generelt sett går bra med de som avvikler: få er trygdet, om lag 90 prosent bor på samme sted som de gjorde da avviklingen fant sted, og de har fått annen nærings- eller lønnsinntekt. Samtidig må man regne med at de 167 farmene som driftes i dag har investert betydelig mer i driften enn de som avviklet tidligere år. Det ble de blant annet nødt til på grunn av strengere krav til dyrevelferd, og noen har investert i nytt for å skape seg en fremtid i næringen. Med tanke på at det var en næring som man ble oppfordret til å satse innenfor, både av kommuner og instanser som Innovasjon Norge, bør de kompenseres ved en avvikling. Kommunene har i mange tilfeller selv jobbet aktivt for å stimulere til pelsdyrnæringsvirksomhet, blant annet har de hatt rekrutteringsmøter og leid arealer som de har omregulert til pelsdyrvirksomhet for så å leie ut til oppdrettere. Videre har de stilt med lokaler og med infrastruktur. Norges Pelsdyralslag har også hatt flere kampanjer for å rekruttere til næringen.

Da type farm, materiale og størrelse skiller seg meget kan det være hensiktsmessig å gi individuelle kompensasjoner, og flere anbud for sanering og opprydding av farmer bør hentes inn.

I Trøndelag og Rogaland har man om lag halvparten av pelsdyrfarmene, og en avvikling vil merkes der i betydelig større grad enn i øvrige fylker. For distriktene generelt viser våre tall at en eventuell avvikling vil ha liten økonomisk betydning. For noen av fylkene skaper pelsdyrnæringen noe inntekter, men det vil også alternative, og kanskje mer lønnsomme, næringer kunne gjøre. For eldre oppdrettere som nærmer seg pensjonsalder vil det antagelig påløpe en kostnad for trygd og arbeidsavklaringspenger ved avvikling.

Betydningen for lokalsamfunnet

Et annet viktig mål for utredningen har vært å gjøre en analyse av hva en avvikling vil bety for lokalsamfunn i de kommunene som berøres mest. I denne rapporten ble derfor kommunene Oppdal, Agdenes, Hå og Nissedal spesielt undersøkt med tanke på konsekvensene av en avvikling. Alle fire kommuner har opplevd en nedgang i antallet pelsdyrfarmer og produksjon av skinn de siste tre årene. Vår analyse viser at det samtidig i løpet av samme tidsperiode har vært en nedgang i arbeidsløsheten i disse kommunene. Det som blir pekt på av informantene er at det først og fremst er en tragedie og en særdeles utfordrende situasjon for de enkelte oppdretterne, særlig de som har stor gjeld og har gjort store investeringer. Innleid arbeidskraft er ofte arbeidsmigranter som jobber sesongbetont, foruten noen lokale avløsere.

Høy gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen for oppdretterne varierer forholdsvis mye mellom kommunene, og dette er en faktor som vil ha betydning for omstilling til andre jobber og for drift. Det er nå minimalt med rekruttering til næringen, og særlig for dem som driver oppdrett i næringsparker er gjennomsnittsalderen flere steder høy. I Hå er gjennomsnittsalderen lav, mens i Agdenes og Oppdal er den høy og mange av oppdretterne der vil nærme seg pensjonsalder når næringen er tenkt avviklet i 2025. Høy alder vil antageligvis påvirke muligheten til å få nytt arbeid etter en eventuell avvikling. I Agdenes er gjennomsnittsalderen over 57 år, og i 2025 vil den være over 63 år.

Sanering av eldre bygningsmasse

En del av driftsbygningene kan brukes til andre formål, særlig de større stålhallene som har blitt bygget, men mye må saneres. I intervjuer med renovasjonsselskaper blir det gitt uttrykk for at de kostnadene for opprydding som figurerer i media, opp til 4,7 millioner kroner for et bruk, er meget høye. Det kan være en idé å få andre uavhengige takseringer på dette og at man går nærmere inn i beregningsgrunnlaget. Hvis man leverer inn uten å sortere materialet vil rivningen koste svært mye. Men hvis man sorterer vil det kunne bli langt billigere.

Fôrproduksjon og slakteriavfall

Fôrproduksjonen har tidligere sysselsatt ganske mange, og en av argumentene for at pelsdyroppdrett er en viktig næring er at man på denne måten er en del av sirkulærøkonomien i og med at man omdanner avfall til en ressurs og skaper sysselsetting. Det har også blitt pekt på at pelsnæringen er viktig for at denne tar hånd om slakteriavfall som skulle være vanskelig å utnytte på annen måte, og at et forbud mot pelsdyroppdrett vil påføre landbruket store ekstrautgifter, da dette avfallet må håndteres på annen måte, og mest sannsynlig destrueres. Dette argumentet er stadig mindre gyldig og er ikke noe holdbart argument i dag. Som vi har vist i rapporten har pris på slakteavfall økt kraftig de senere årene, konkurransen har økt i og med at det stadig kommer nye anvendelsesområder for slakteriavfall innenfor bioenergi og grønn økonomi. Økte priser på slakteavfall fører til utfordringer for fôrprodusentene i dag, som i tillegg leverer til langt færre oppdrettere med færre pelsdyr.

Påstander holder ikke mål

Ved siden av store konsekvenser for oppdretterne ved en avvikling, har et av hovedargumentene mot avvikling vært at det ville føre til store konsekvenser for distrikts-Norge og berørte kommuner. I høringssvar fra kommunene har det blant annet blitt trukket frem at «en avvikling av pelsdyrnæringen vil få store konsekvenser for distriktslandbruket og utkantkommuner». Videre «at man frykter at en nedleggelse av norsk pelsdyroppdrett vil føre til at nedbyggingen av norsk landbruk vil gå raskere», og at «fraflyttingen vil øke fordi færre vil ha mulighet til å leve av landbruket». Som igjen «vil gå ut over annen matproduksjon, og svekke vår selvforsyningsgrad av mat». Og at dette «i verste fall kan true norsk samfunnsberedskap»[2]. Slike drastiske konsekvenser for distrikts-Norge har vi ikke kunnet finne belegg for ut fra analysene i denne utredningen.

 

Les hele rapporten her.

[1]https://www.ntbinfo.no/pressemelding/kun-tre-av-ti-hoyrevelgere-stotter-erna-i-pelsforbud-saken?publisherId=16871753&releaseId=17604096

[2] Utdrag fra et høringssvar fra en kommune

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.