Ikke juks i rapport om pelsdyrnæringen

Det er avgjørende for et kunnskapsmiljø å ha integritet og troverdighet i samfunnet. Derfor må kunnskapsmiljøet skjøtte sitt arbeid med nøyaktighet, men de som kritiserer må også begrunne sine angrep på en saklig og troverdig måte.

I april presenterte Ruralis en rapport om konsekvenser for distrikt og lokalsamfunn ved avvikling av pelsdyroppdrett (Ruralis-rapport 4/2019). Hovedkonklusjonen var at det med dagens priser på skinn, og slik det har vært de siste fem årene, vil en avvikling av pelsdyrnæringen ha begrensede økonomiske konsekvenser for distrikt og lokalsamfunn. Rapporten var skrevet på oppdrag fra Dyrevernalliansen.

I et oppslag i Nationen 15. april tar Norges Pelsdyralslag avstand fra rapporten begrunnet i at forfatteren har vært dyrevernsaktivist og at rapporten er «full av faktafeil, forvrengde tal og data. Med tanke på bakgrunnen til forskaren, så er det vanskeleg å ikkje tolke dette som reint juks».

Dyrevernaktivist skreiv forskingsrapport om pels for Ruralis

Oppslaget underbygges ikke med påvisning av feil, noe som er svakt av en redigert avis. Vi har, både direkte til Norges Pelsdyralslag og i Nationens spalter, etterlyst en konkretisering av disse påstandene. Feil kan vi forskere gjøre innimellom, men en beskyldning om juks er alvorlig for et forsknings- og utredningsmiljø.

Etter purringer direkte til Norges Pelsdyralslag for å få svar på hva de har å utsette på rapporten, fikk vi 22. mai et brev fra Norges Pelsdyralslag. I brevet er det listet opp flere punkter med innvendinger til forskningsrapporten. På grunn av begrenset plass i en kronikk henvises interesserte til Ruralis sine nettsider (ruralis.no) der Norges Pelsdyralslags kritikk fremlegges, og der rapportforfatteren gir fyldige svar til punktene.

Vi setter pris på at Norges Pelsdyralslag i sitt svar ikke gjentar sitt utsagn de hadde i Nationen om at rapporten skulle blitt til via juks. I svaret kommer det heller ikke eksempler på konkrete feil. De innvendinger og kommentarer som er konkretisert i redegjørelsen fra Norges Pelsdyralslag utgjør ikke noen alvorlige innvendinger mot rapporten. Vi mener at Norges Pelsdyralslags konkrete innvendinger lar seg imøtegå.

Norges Pelsdyralslag begrunner sin kritikk av rapporten først og fremst med at det foreligger en åpenbar interessekonflikt og henviser til forskningsetiske retningslinjer som omhandler uavhengighet i forskning, og at slike eventuelle forhold må opplyses.

Vi tolker at mye av kritikken bygger på at forfatteren har vist sin personlige mening offentlig. Ved å merke forfatteren i offentligheten som «dyrevernsaktivist», stiller dette både henne og rapporten i et dårlig lys, ved å antyde at forskeren ikke har tilstrekkelig integritet – eller at bindinger er forsøkt skjult.

For rapportforfatteren er det vanskelig å forholde seg til definisjonen «dyrevernsaktivist» som både Nationen og Norges Pelsdyralslag vil tillegge henne. En slik definisjon rommer så mangt – som å gå til drastiske aksjoner mot andre for å fremme sin sak – noe rapportforfatteren tar fullstendig avstand fra.

Hun har kun deltatt i to demonstrasjoner mot pelsdyrnæringen, frivillig medhjelper i en demonstrasjon og deltatt i en annen. Det er både ytrings- og organisasjonsfrihet i Norge. Hun har ingen bindinger til dyrevernsorganisasjoner gjennom verv, relasjoner eller annet som skulle tilsi at hun står i en interessekonflikt som hindrer henne i å følge prinsippene for god utredning og forskning. Rapporten var ikke for eller imot pelsdyr, men kun om økonomiske konsekvenser for distriktene.

Norges Pelsdyralslag mener at det er mye faktabeskrivelse og drøfting av ulike kilder i rapporten, men lite analyse av hva som leder fram til konklusjonene.

Formålet med oppdraget var å få fram fakta om næringens distriktsmessige betydning. Rapporten er basert på tall, fra offentlige tilgjengelige kilder, og alle kilder og beregninger er gjort rede for og kan etterprøves.

Analyse av tallgrunnlaget konkluderer med at en avvikling har liten økonomisk betydning så lenge det er så lav lønnsomhet. En viktig oppgave ble også å vise de store sprikene i databasene om verdiene, og her har transparens, metode og kildehenvisninger vært essensielt. At det er dårlig håndverk, eller at forskeren ikke har et solid grunnlag for å gjøre de konklusjonene hun gjør, har blitt tilbakevist av to kvalitetssikrere ved Ruralis.

I rapporten er det også svært mange henvisninger til funn og materiale fra et stort antall fagrapporter om verdiskaping av næringen og eventuelle konsekvenser av en avvikling. Kvalitetssikrere og andre lesere har gitt uttrykk for at fremstillingen gir et nyansert bilde av næringen.

Fra en forskers ståsted har det vært meget interessant å vurdere alle ulike tall som figurerte i de ulike beregningene av verdi, årsverk og solgte skinn i de ulike rapportene og databasene. Det er et felt hvor det legges ulike verdisettingsmetoder til grunn, og dette gir store forskjeller i resultater. Det ble derfor meget viktig å vise hvor tall og beregningene kom fra. For å prøve å rede ut de store sprikene ble både SSB, de ansvarlig for Tolltariffen, Landbruksdirektoratet og Pelsdyralslaget kontaktet.

Vi har forståelse for at det er ei vanskelig tid for pelsdyrnæringen og Norges Pelsdyralslag, og særlig nå etter at Stortinget har fattet vedtak om avvikling. Vi to som underskriver her har ikke nødvendigvis samme syn på pelsdyrhold som sådan, men det var ikke rapportens tema. I rapporten tas det ikke stilling til pelsdyrhold, og ved eventuell avvikling understrekes i rapporten at enkelprodusenter kan havne i krise og bør får rimelig erstatning.

Når vi her tilbakeviser beskyldningene fra Norges Pelsdyralslag, betyr ikke det at vi ikke kunne utdypet forklaringene i metodedelen i rapporten. Man kan alltid finne forbedringspunkter. Dette var et begrenset oppdrag, og alle parter kunne ønsket seg at det var rom for enda mer grundig undersøking.

Samtidig vil vi peke på at det også må kunne stilles krav til at de som angriper et faglig arbeid må kunne begrunne sine argumenter og ikke basere seg på antakelser. Slik kan vi få et bedre debattklima.

Egil Petter Stræte var fungerende forskningsleder ved Ruralis da den omtalte rapporten ble publisert. Aina Winsvold var forfatter av rapporten.

Les også svar og tilsvar fra Norges Pelsdyralslag