Kloakk som gjødsel, genteknologi i mat og medisin, og insekter og laboratoriekjøtt på middagstallerkenen. Er folk flest klare for en slik framtid?

Folkets meninger kan få stor betydning for overgangen fra oljeøkonomien til en bioøkonomi, da det til syvende og sist er norske forbrukere og borgere som muliggjør både markedet for og styringen mot en bioøkonomisk omlegging.

En nasjonal bioøkonomi-strategi ble lansert i 2016. Selv om utviklingen kanskje ikke går så raskt som forventet, så er vi, og mange andre land, stadig på vei mot et samfunn og en økonomi basert på fornybare fremfor fossile ressurser. Bioøkonomien, som baserer seg på effektiv og bærekraftig utnytting av biologisk råstoff, forventes å imøtegå utfordringer som klimaendringer, miljøproblemer og knappe matressurser, samt skape nye arbeidsplasser. Men hvordan berører en slik omlegging menigmann, og hvordan vil dette bli tatt imot?

Som del av forskningsprosjektet BIOSMART har vi ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning undersøkt utsiktene for befolkningens mottakelse av en bioøkonomisk overgang. Vi gjennomførte åtte gruppeintervjuer med «folk flest» (ulik alder, kjønn og sosial bakgrunn) i ulike deler av landet i løpet av 2016, med fokus på bioøkonomiske aspekter av allmenn interesse. Vi innledet diskusjoner rundt ulike, potensielt kontroversielle eksempler på innovasjoner innenfor biøkonomien, for å utforske folks kostnad-nytte-vurderinger samt personlige grenser når det gjelder etikk og risiko.

Ett tema var endret arealbruk, blant annet med tanke på storstilt dyrking av piletrekratt og mer intensivt skogvirke til produksjon av bioenergi. Utstrakt bruk av avfall, bl.a. kloakk som gjødsel, var et annet. Videre ble genteknologi diskutert, både knyttet til mat og medisin. Nye typer mat, som insekt og laboratoriedyrket kjøtt, var ytterligere et tema.

Når det gjelder befolkningens aksept for en bioøkonomisk overgang kan dette forstås å omfatte aksept på tre ulike plan: sosio-politisk aksept, hvor ideen om en bioøkonomisk overgang vurderes mer generelt; lokalsamfunnsaksept, hvor man også vurderer konsekvensene for seg selv og sine næromgivelser ved en slik overgang; samt markedsaksept, i form av tilbøyelighet til å ville tilegne seg de ulike produkter og tjenester som bioøkonomien tilbyr.

Alt i alt synes folk å være relativt positive til ideen om en bioøkonomisk overgang. Den potensielle globale nytteverdien fremstår som viktig i denne sammenheng. At flere av de ulike bioøkonomiske løsningene oppleves som naturlige (basert på naturlig råstoff) er også noe som fenger. I tillegg oppfattes en bioøkonomisk omlegging som mer realistisk enn en omlegging som fordrer radikale kutt i forbruk og levestandard.

Vi ser imidlertid at den sosio-politiske aksepten foreløpig er sterkere enn lokalsamfunnsaksepten og markedsaksepten, og at folk stiller tydelige krav om en regulert, behersket og hensynsfull bioøkonomisk utvikling. Mange vedgår at de ønsker minst mulig endring eller inngripen i egen «bakgård», og videre ble det poengtert at nye løsninger ikke må gå på bekostning av norsk matproduksjon.

Vi har sett nærmere på hva som fremstår som viktige, tilstedeværende forutsetninger for en positiv mottakelse av en bioøkonomisk overgang i Norge. Et betydelig forhold i denne sammenheng er den grunnleggende tilliten til det offentlige som fremkom i intervjuene, og som bekreftes av øvrig forskning. Ingen av intervjudeltakerne fremsto som bekymret for at overgangen til en bioøkonomi vil tillates å skje i ukontrollerte former.

Et annet forhold er at håpet om en informert, «ubesudlet» livsførsel allerede erklæres som forkastet blant flere. Denne resignasjonen kan sees i sammenheng med at det stadig genereres ny kunnskap om innhold og effekter av det man tidligere har ansett som gangbare produkter eller prosesser i samfunnet. Økt mobilitet og erfaringer med internasjonale opphold har nok også ført til at folk i større grad har lempet på kontrollen med hva man inntar og utsetter seg for.

Når det ikke foreligger frykt, er det også vilje til tilvenning på sikt. Vi fant riktignok en del skepsis knyttet til ny mat som insekt og lab-kjøtt, mens mange var nysgjerrige og mente dette var noe vi sikkert kan venne oss til. Samtidig ble det poengtert at folk gjerne trives som de har det, og ikke legger om etablerte praksiser eller aksepterer nye før de må, om det ikke er noe som fremstår som tilstrekkelig attraktivt.

En bioøkonomisk omlegging vil nødvendigvis medføre nokså radikale endringer. Staten må derfor trolig bli mindre tilbakeholden og restriktiv enn den tidligere har vært. Spørsmålet er da om dette vil rokke ved den grunnleggende tilliten til systemet som en slik omlegging forutsetter.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 7. august 2019.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.