Ulv påvirker sauebønders psykiske helse

Sauebønder i kommuner med tap av sau til ulv sliter mer med den psykiske helsa enn sauebønder ellers i Norge. Det viser foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt ledet av Ruralis.

Søvnproblemer, utrygghet i hverdagen og endret bruk av utmarka. Dette er noen av de psykososiale belastningene tapet av sau til ulv fører med seg.

Forskerne har undersøkt sammenhengen mellom psykisk helse og rovdyr. De har kombinert data fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk (hvor over 1 650 bønder deltok), tapstall fra Rovbase,  kommunestatistikk fra Statistisk sentralbyrå og intervjuer med 20 bønder innenfor og utenfor ulvesonen.

Hovedfunnet er at sauebønder som bor i kommuner hvor det har vært tap av sau til ulv i løpet av de fem siste årene har signifikant høyere grad av mentale plager enn andre sauebønder. Dette er i hovedsak kommuner utenfor ulvesonen.

Mer mentale plager

De som driver med sau i kommuner med tap til ulv har høyere gjennomsnittlig skår av angst- og depresjonssymptomer enn sauebønder ellers i landet. De har også høyere skår av angst- og depresjonssymptomer enn bønder i samme område, men som ikke driver med sau. Det samme gjelder sauebønder som bor i kommuner som delvis eller helt ligger innenfor forvaltningssonen for ulv.

– Resultatene samsvarer med intervjuer vi har gjort med bønder i rovdyrutsatte områder i Hedmark. Her oppgir flere sauebønder at rovdyrpresset medfører konsekvenser som redusert livskvalitet, frustrasjon, høyt stressnivå og søvnproblemer. Samlet indikerer funnene at det å ha ulv i nærområdet påvirker sauebønders psykiske helse negativt, sier forsker Alexander Zahl-Thanem i Ruralis.

Lite forskning på rovdyrpresset

Helsa til bønder i Norge er generelt god, men flere studier viser at bønder som yrkesgruppe har mer psykiske helseproblemer enn mange andre yrkesgrupper. Lange arbeidsdager, ensomhet og økonomisk usikkerhet kan påvirke den psykiske helsa negativt. Men hva skjer om vi føyer rovdyr til denne listen?

– I beitesesongen leser vi ofte om bønder som er ute og leter etter kadaver og skadede dyr, og at de konstant frykter for angrep på husdyr. Likevel er det forsket lite på hvilke effekter rovdyrpresset har på psykisk helse blant bønder i rovdyrutsatte områder, forteller Zahl-Thanem.

Ut fra Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon kan psykisk helse litt forenklet beskrives som en opplevelse av å ha det bra, mestre vanlige belastninger i livet og finne glede blant annet i arbeid. Dette står i sterkt kontrast til mange av svarene forskerne har fått i denne studien.

Holder ungene hjemme

– Skadde dyr med store lidelser er verst å takle. Enkelte holder nå ungene hjemme under innsanking for å verne dem fra synet av skadde og drepte dyr, sier Zahl-Thanem.

Rent praktisk fører rovdyrpresset til at bonden må tilpasse seg en situasjon hvor angrep kan skje. Naturlig nok har tida som brukes på tilsyn med sauen på utmarksbeite økt kraftig, og det blir mindre tid til øvrig  gårdsdrift, andre arbeidsoppgaver og familien. Rovdyrskader på husdyr er med andre ord langt fra kun et økonomisk spørsmål.

Føler seg sviktet

En annen belastning er følelsen av å bli sviktet av myndighetene og storsamfunnet. Flere av bøndene som ble intervjuet har fortsatt med sauehold i tro på at Rovviltforliket vil fungere. De har forventet en mer aktiv forvaltning med større uttak av rovdyr, og mer effektivt uttak om vinteren når det er sporsnø. Videre opplever de å bli mistrodd med hensyn til tapstall. Totalt svekker dette tilliten til forvaltningen.

Ulv eller andre faktorer?

Men er det ulven som har skylda for at den mentale helsa er dårligere blant sauebønder i de aktuelle kommunene? Forskerne har tatt dette med i beregningen og har kontrollert for flere andre mulige faktorer som kan påvirke den psykiske tilstanden. Blant dem er alder, kjønn, økonomi, familiesituasjon, inntekt, arbeidsledighet, utdanningsnivå og om man bor i eller utenfor ulvesonen.

– Disse andre faktorene kan ikke forklare bort den negative effekten. Den gjelder også kun for sauebønder, ikke for bønder med andre produksjoner, konkluderer Alexander Zahl-Thanem.

Studien er en del av prosjektet Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn, hvor Katrina Rønningen er prosjektleder. Sammen med Alexander-Zahl-Thanem, Rob Burton, Arild Blekesaune og Marit Haugen er hun medforfatter på artikkelen «The impact of wolves on psychological distress among farmers in Norway» som skal sendes inn til fagfellevurdering i løpet av 2019.

Se også oppslag i Nationen den 20.11.2019.