I 1979 undertegnet mange land, inkludert Norge, Bernkonvensjonen og i 1992 Konvensjonen om biologisk mangfold (1992) for å ta sitt ansvar for å sikre bærekraftig forvaltning av rovdyr. Resultatet har vært en sterk økning i antall rovdyr i Europa etter 100 år med nær utryddelse. En på mange måter vellykket forvaltning av rovdyr representerer nå utfordringer og dilemmaer. Moderne landbruk og reindrift, praksiser, økonomi og kultur har basert seg på et nært rovdyrfritt landskap med lave tap til rovdyr.

Norge har svært begrenset dyrkbar jord, bare 3% av landarealet er matjord, og utmarka med rike beiteressurser har vært avgjørende for dyreholdet. Sauehold og samisk reindrift er basert på å utnytte utmarksbeiter. Myndighetene har vedtatt at det skal skje en økning i norsk landbruksproduksjon for å møte behovet til en voksende befolkning nasjonalt og globalt. Potensialet ved økt bruk av utmarksbeite er stort, men rollen til utmarka og utmarksbeitene utfordres av økte rovdyrbestander.

Gjeldende politikk basert på Rovviltforliket innebærer en todelt målsetting om å sikre bærekraftige rovdyrbestander mens man samtidig søker å opprettholde aktive og levedyktige beitenæringer. Virkemidler har blitt utviklet for å imøtekomme begge disse målene gjennom kompensasjonsordninger og konfliktdempende tiltak. Likevel synes antallet og nivået på konfliktene å være økende. Dette skyldes en samvirkning av flere forhold. De høye tapene av beitedyr til rovdyr gir økt press på økonomien i små enheter og er hevdet å gi nedgang i antall aktive bruk. Dette øker presset på gjenværende bønder og utmarksbrukere, samtidig som både klimaendringer, strukturendringer og andre endringer i samfunnsmessige behov og forhold utfordrer arealbruk og handlingsrom for de beitebrukende næringene, både innenfor landbruk og reindrift.

Det overordnede målet med prosjektet LOKAL ROVDYR er å utvikle forskningsbasert kunnskap om det doble presset som behovet for bærekraftig (sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig) vekst og økte rovdyrtall representerer. Fokus rettes mot beitebaserte næringer og områder som opplever store tap til rovdyr. Metodisk skal det gjennomføres kvantitative analyser basert på statistikk, og det skal gjennomføres kvalitative studier i fylkene Hedmark og Nordland, og nært samarbeid med internasjonale forskere og organisasjoner på feltet, og nasjonale organisasjoner.

Delmål er å:

  1. Forstå effektene av geografisk differensiert forvaltning av rovdyr
  2. Analysere sammenhengen mellom rovdyr, endringer i beitenæringene, nedgang i antall utøvere og rekrutteringsutfordringer i sektoren.
  3. Analysere beitenæringenes tilpasningsevne og framtidsmuligheter (– kumulative effekter, adaptiv kapasitet, handlingsrom, erfaringer og synspunkter) i berørte lokalsamfunn, næringsliv, bønder og (hovedsakelig sør- og lule-) samisk reindrift
  4. Gjennomføre en internasjonal og nordisk analyse av virkemidler, kompensasjonsordninger og konfliktdempende tiltak
  5. Utvikle anbefalinger for nye og/eller forbedrede retningslinjer og tiltak

 

Prosjektet forventes å bidra til kunnskap for å forbedre den sosiale, økonomiske og miljømessige bærekraften i sameksistensen rovdyr og bygdesamfunn, bedre implementering av effektive avbøtende tiltak og bidra til rural næringsutvikling.

 

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.