Rådgivning
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Å utvikle råd med langt perspektiv

Rådgivere for bonden er viktige når det skal fattes beslutninger som skal stå seg i 20–30 år. Hvordan kan rådgiveren vite hva som er best?

Mange bønder grubler på hva de skal gjøre framover – nyinvestering, vedlikeholde eller nedtrapping. Fra Trendundersøkelsen i 2020 til Ruralis vet vi at 27 prosent av bøndene har investert over en million kroner i enten bygninger, maskiner eller annet i løpet av de siste fem årene. Det er mye usikkerhet, også om det blir økonomisk forsvarlig. En bonde i en av våre studier skrev: «Politikken endrer seg, hva skal jeg gjøre?» Bonden ga uttrykk for et sterkt trøkk for at en må gjøre større driftsutbygging, og en konstant dårlig samvittighet for at det ikke er gjort.

Bondeopprør og brudd i årets jordbruksforhandlinger har presset den politiske opposisjonen til å gi løfter om inntektsopptrapping. Stortingsvalget i september blir spennende, særlig for de bøndene som vurderer om de skal investere i oppgradering av driftsapparatet.

Politiske rammevilkår og tilskuddsordninger er viktig, men ikke det eneste av betydning. Bønder og ressursene på brukene er forskjellige, og det samme er avveiningene av hva som er viktig for den enkelte bonden og husholdet.

Å bygge for eksempel ei ny driftsbygning har et lengre perspektiv enn en stortingsperiode eller to. Det er nær sagt umulig å vite hva som er riktig løsning og vegvalg på lang sikt, men bondens rådgivere bør bidra til at det blir best mulig ut fra det en vet og kan tenke seg. Med rådgivere her tenker jeg på de tradisjonelle rådgiverne som gjerne har rådgiver i tittelen sin, men også bredere ved at både nabobønder, selgere av utstyr og andre inkluderes.

Hvordan kan rådgiverne bidra? Kollega Gunn-Turid Kvam og jeg er sammen med partnere i 12 andre land i ferd med å gjennomføre en undersøkelse om hva som er utfordringer for rådgiving på lang sikt i europeisk jordbruk.

I Norge har vi avgrensa undersøkelsen til en bærekraftig melkeproduksjon i Trøndelag i 25 år fram i tid. Hvordan kan en slik produksjon se ut? Produksjonen må være bærekraftig i miljømessig, sosial og økonomisk forstand. Dette er vurdert innenfor områdene produksjon og teknologi, økonomi og marked, klimaendring og miljø, samt regulering og samfunnsforhold.

«Stortingsvalget i september blir spennende, særlig for de bøndene som vurderer om de skal investere i oppgradering av driftsapparatet.»

Vi ser for oss en produksjon med et faglig sterkt miljø som tar i bruk ny teknologi som er tilpasset regionen. Næringa gjør en kraftig innsats for å redusere klimagassutslipp, men opplever like fullt klimaendringer som krever tilpasninger i den daglige drifta. Vi ser også at samfunnet og forbrukermarkedet krever endringer både i form av hvordan det produseres og i volum, og dette må næringa tilpasse seg. Samtidig legger vi til grunn at melkeproduksjonen opprettholder et totalvolum og en desentralisert struktur slik at næringa fortsatt har ei distriktspolitisk betydning.

Vi har ikke gått i detaljer på hvordan en slik melkeproduksjon skal skapes. Det må skje endringer på en rekke felt, inklusive i jordbrukspolitikken. Det er neppe den mest realistiske visjonen, men vi mener at den kan se slik ut om den skal være bærekraftig. Poenget i denne sammenhengen er å se nærmere på rådgivingas rolle hvis en har et slikt jordbruk som mål et par tiår framover. Det er i hovedsak bønder og rådgivere som har gitt vurderinger.

Vi spør hva som er utfordringene på sikt, og hvordan rådgiving kan være med å løse disse. Vi regner med at det vil skje betydelige innovasjoner, og at noen vil gå foran med å ta i bruk innovasjonene, ny teknologi, alternative driftsmåter og ny kunnskap. Vi kan kalle disse for pionerbønder, og de tar på seg en testrolle på vegne av majoriteten. Rådgiverne må skille på disse typene bønder.

Fra den norske delen av undersøkelsen kan vi trekke fram et foreløpig poeng. Det blir pekt på at ei særlig utfordring for pionerbønder er å velge rett teknologi og dermed unngå feilinvesteringer, samt å tilpasse teknologien til bonden og brukets ressurser. Teknologi kan her for eksempel være maskinlinje eller fôrlinje.

Det blir pekt på at rådgiverne må evne å se helheten av økonomi, sosial bærekraft, bruk av teknologi og bruk av naturressurser. Det holder ikke med råd kun ut fra en faktor. Dette krever sammensatte rådgivingsgrupper rundt produsenten. Dels har vi sett slik rådgiving tidligere, for eksempel i gårdsråd, hvor spesialister setter seg sammen og ser gårdens ressurser og husholdninga som en helhet.

Videre bør rådgiverne bidra med å formidle erfaringer og kunnskap om ny teknologi og fornuftig bruk av den. Bonden lærer i samspill med kolleger og derfor er det viktig å legge til rette for erfaringsdeling.

God rådgiving til pionerbønder, i form av å utvikle beslutningsgrunnlag sammen, kan hjelpe majoriteten av bønder når de kommer etter og skal gjøre sine valg. Rådgivere, inklusive nabobonden, er viktige formidlere og støttespillere her.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger. Denne kommentaren er publisert i Nationens spalte Faglig snakka den 21.07.2021.