Tømmerlund
Tømmerlund Foto: Odd Roger K. Langørgen

Skogklynge får nye idéer til å spire

Eierskap, åpenhet og felles mål. Det er tre av suksessfaktorene for næringsklyngen Arena skog, viser Ruralis-studie.

Hvordan håndterer bedriftsnettverk utfordringer når de samarbeider om et prosjekt med flere andre aktører? Det ønsket forskerne å finne ut av da de gikk under barken på et prosjekt i regi av Arena skog, som i 2016 var den eneste skog- og treklyngen i Norge som ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet.

Åtte etasjer i tre

Selve casestudien var et forprosjekt på om det var mulig å bygge urbane bygninger i lett trekonstruksjon opptil åtte etasjer. Prosjektet bestod av ulike deler, hvor blant annet lyd, brannsikkerhet og statikk var sentrale aspekter.

Forprosjektet tok sikte på å utforske og teste om slike bygninger var mulig å bygge i henhold til etablerte regler og forskrifter, og hvordan de kunne finne passende eller tilpassede løsninger. Den vellykkede gjennomføringen av forprosjektet bidro til at klyngen fikk forskningsmidler for et pilotprosjekt, hvor målet var å sette opp et faktisk bygg på seks til åtte etasjer i lett trekonstruksjon.

Klynge bedre enn solo

– Dette er et godt eksempel på et vellykket innovasjonsprosjekt. Det bør inspirere aktører til å gå sammen om felles prosjekt eller i prosjekter som del av en bedriftsklynge. Når næringen har kommet så langt at de ser fordelene med å samhandle og samarbeide, vil det kunne frigjøre nytt potensial, sier forsker Rita Moseng Sivertsvik i Ruralis.

Å være en del av samarbeidet i et større prosjekt eller en klynge kan være svært viktig for hver bedrifts videre utvikling og mulighetene for innovasjon i bransjen. Kapasiteten til å jobbe med utviklingsarbeid, selv i relativt store bedrifter, kan være begrenset. Derfor vil felles prosjekt og klyngesatsinger med deltakelse fra flere næringsaktører kunne tilføre mer kapasitet og ressurser til felles utvikling.

– Arena skog (i dag WoodWorks! Cluster) har knekt koden, sier Sivertsvik.

Studerer samarbeid i land- og skogbruk

Gjennom prosjektet LIAISON studerer flere forskningsinstitusjoner samarbeidsmåter for å skape innovasjon i land- og skogbruk. Slike næringsklynger – eller nettverk – kan være nyttige på flere måter: Å hjelpe bedrifter til å tenke nye løsninger og markeder, utvide kontaktnettet eller øke kompetansen. Forutsetningen er at næringsklyngen fungerer.

I dette byggprosjektet startet de med en strategiprosess hvor bedriftene sammen diskuterte seg frem til hva de ønsket å oppnå, hva de skulle arbeide med og hva som var hovedmålet for de tre årene av Arena-perioden. De kartla hva slags kompetanse bedriftene selv var i besittelse av, og hva de måtte hente utenfra.

Styres nedenfra og opp

Arena skog tenker motsatt av det som er mest vanlig: Prosjektene skal styres nedenfra og opp – ikke ovenfra og ned. Prosjektlederne er tilretteleggere og kan bidra til å øke de involverte bedriftenes opplevelse av eierskap til prosjektene.

En god praksis fra dette prosjektet var månedlige tekniske møter og samlinger der partnere forsterket felles mål og utfordringer gjennom diskusjon, kunnskapsutveksling, presentasjoner av mulige løsninger og tilbakemeldinger til hverandre etter hvert som prosjektet utviklet seg. De inspirerte også hverandre gjennom å dele ny kompetanse og kunnskap. Samtidig er det viktig at prosjektledelsen legger til rette for at et prosjekt fungerer når de involverte bedriftene har ulik kultur, kompetanse og er i ulike deler av verdikjeden.

– Når næringsaktører samarbeider i et felles prosjekt eller i prosjekter som del av en bedriftsklynge, er de vanligvis både komplementære og noen også konkurrenter. Prosjektlederne må vite når i prosessen det er nødvendig at de griper inn, hvordan de best mulig kan motivere, men tidvis også provosere aktørene til å skape en endring eller få fart i prosessen, fastslår Sivertsvik.

Åpenhet og gjensidig tillit

Åpenhet er en annen suksessfaktor. Felles avtaler om hva slags type informasjon som skal deles i prosjektgruppen er avgjørende for tillitsbasert samarbeid. Det samme gjelder at aktørene selv er ansvarlige for slike prosesser og beslutninger. I det aktuelle prosjektet ble alle invitert til samtlige møter, også i faser hvor de ikke var involvert eller innholdet i møtene ikke var direkte knyttet til deres bidrag.

– Det er en åpenhetskultur. Selv om noen er konkurrenter, er det viktig å være åpen om det en kan være åpen om. Samtidig er det opp til hver enkelt hvor mye de vil bidra og dele. Noen opplevde det som tidkrevende å delta aktivt hele tiden, men var også klar over at de var avhengig av kunnskapen til alle involverte skulle de lykkes med prosjektet, forteller Sivertsvik.

Å være godt forberedt, holde fremdriften oppe og utnytte tiden de møttes mest mulig betød mye. Samarbeidsprosjekter både forplikter og motiverer, men bidrar også til en utvikling og kompetanseøkning hver enkelt bedrift ikke ville klart på egen hånd.

Finner en felles plattform

Et tredje sentralt moment er at alle involverte aktører deler prosjektets hovedmål. Selv om de kan være uenige om mye, må de finne ut hva de kan enes om, og hvilken utfordring de i fellesskap skal løse. Som i regjeringsforhandlingene er det viktig å finne en felles plattform i en tidlig fase, for å finne ut hva de er enige om og hva som skal til for å lykkes.

– De identifiserer tidlig hva slags kunnskap de selv sitter på innad klyngen, og hva de mangler for å kunne gjennomføre prosjektet. Deretter starter de en prosess for å involvere eksterne aktører som utfyller den kompetansen, sier Sivertsvik.

De eksterne aktørene som deltok, ble av de interne oppfattet som kunnskapsrike og avgjørende for å fylle sentrale kompetansebehov i prosjektet. Å ha gode nettverk og tilgang til ulik type informasjon og kompetanse har stor betydning for alle typer prosjekter klyngen deltar i.

 

LIAISON skal gi en oversikt over omfang og variasjonen i ulike tilnærminger til innovasjon knyttet til jord-, skogbruk og i bioøkonomien, og skal bidra til at innovasjonstakten kan økes og kvaliteten forbedres. https://ruralis.no/prosjekter/bedre-rural-innovasjon-knytte-aktorer-verktoy-politikk-gjennom-nettverk/