Både nasjonal og internasjonal forskning peker på manglende klimabevissthet blant bøndene som en barriere for nødvendige endringer, skriver innleggsforfatterne Maja Farstad og Anders Mahlum Melås.

Det norske jordbruket går inn for å redusere sine klimautslipp, og en betydelig del forventes å skje ute på brukene. Både nasjonal og internasjonal forskning peker på manglende klimabevissthet blant bøndene som en barriere for nødvendige endringer.

Statistikken bekrefter også at interessen for klima blant norske bønder er nokså moderat, men vi byr på noen forskningsfunn som belyser hvordan klimainteressen kan være av mindre betydning for måloppnåelsen.

I prosjektet Climplement har vi intervjuet et knippe bønder som har implementert ulike klimafremmende tiltak på sine bruk. Tiltakene som er med i studien blir jevnlig nevnt i klima- og landbruksdebatten, inngår gjerne i tilskuddsordninger og finner støtte i forskningen.

Brukene dekket tiltak som blant annet regenerativt jordbruk, dyrking av fangvekster, bruk av slangespreder/nedfelling, forbedret grovfôrkvalitet, samt egenprodusert fornybar energi som biovarme (flisfyring) og solcellepanel. De fleste brukene kombinerte flere relevante tiltak.

Klimabevisstheten blant de involverte bøndene viste seg å variere bredt, fra de som stadig tenkte over hvordan jordbruket kan bidra på best mulig vis, til de som ikke hadde fokus på dette eller satte spørsmålstegn ved om klimaendringene er menneskeskapte.

Uansett grad av klimabevissthet, så fant vi at andre årsaker enn klimahensyn var viktigst for å gjennomføre de aktuelle tiltakene. Tiltakene ble hovedsakelig oppfattet, behandlet som og verdsatt for å by på andre, bruksrelaterte gevinster enn akkurat potensialet for å redusere klimautslipp (unntaket var en gård som ønsket å fremme egne klimatall som ledd i gårdens salgsstrategi).

Bøndene hadde en pragmatisk tilnærming til relevant teknologi og praksiser som de mente kunne forbedre gårdsdriften på det ene eller andre viset, enten de fokuserte på å øke avlingene, ivareta jordhelse, forbedre egne arbeidsforhold og/eller øke fortjenesten.

Eventuelle klimafordeler ved endringene ble stort sett ansett som en heldig tilleggseffekt. Ikke så overraskende er det først og fremst brukets nåværende og fremtidige levedyktighet som vektlegges mest blant bøndene.

«I Norge er det først og fremst mulighetene for å redusere utslipp som fremheves og lokkes med når informasjon om klimatiltak kommuniseres til bøndene.»

I studien lette vi aktivt etter bønder som har innført kombinasjoner av tiltak eller praksiser som i forskningen og landbruksdebatten regnes som klimavennlige. Informantene vi endte opp med fremstår som fremoverlente og på søken etter muligheter, ved at de stadig er åpne for å forbedre gårdsdriften.

Slike bønder er gjerne «først på ballen» når det gjelder å prøve nye tiltak og praksiser. Andre er fornøyd så lenge drifta går tilfredsstillende og har ikke den samme higen etter å oppnå jevnlige forbedringer.

Hvis flere enn de mulighetssøkende bøndene skal fristes til å vurdere aktuelle tiltak, fordrer det sannsynligvis at tiltakene viser seg å gi fordeler som er tilstrekkelig attraktive og overbevisende for gårdsdriften.

Samtidig; én ting er viljen til å foreta endringer, en annen ting er muligheten. Brukene i studien vår hadde også en rekke fordelaktige omstendigheter til felles, som ga dem et nødvendig mulighetsrom for å gjøre endringer. Både utsikter til å videreføre driften, en tilstrekkelig robust gårdsøkonomi samt nok tid å investere i gårdsdriften er viktige fellesnevnere.

Å sette i gang klimarelevante tiltak på gården fremstår sånn sett som et overskuddsprosjekt, for bønder som har tid og ressurser til å forsvare den ekstra innsatsen som kreves.

I tillegg så vi at både etablerte tilskuddsordninger (som blant annet Regionale miljøprogram) og klimatiske forhold betød mye for muligheten til å realisere flere av tiltakene. Dette er forhold som varierer noe fra region til region. Med andre ord, langt ifra alle gårder har like gode forutsetninger som dem vi har studert.

Med utgangspunkt i både de nasjonale målene og jordbrukets klimamål; hva skal til for å få med seg enda flere bønder i ønsket retning? Utover et generelt løft som er stort nok til at flere bønder faktisk får mulighetsrom til å gjøre endringer i driften, foreslår vi en dreining i måten klimarelevante tiltak kommuniseres og rammes inn.

I Norge er det først og fremst mulighetene for å redusere utslipp som fremheves og lokkes med når informasjon om klimatiltak kommuniseres til bøndene. Her tror vi man kan være bedre tjent med å fremme kunnskap og informasjon om hva man ellers, driftsmessig, kan få igjen for disse tiltakene, fordi målgruppen synes å oppleve slike gevinster som mer relevant.

Det er tross alt hva som blir gjort – og ikke klimaentusiasmen – som teller i den store sammenhengen.

Denne saken ble publisert i Nationen den 13. april 2022.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.