Climplement – Hvordan bønder og aktører i landbruket kan innføre effektive klimaløsninger

I den forbindelse inngikk jordbrukets organisasjoner og regjeringen i Norge en intensjonsavtale i 2019 om reduserte utslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030. I de senere årene har det blitt foreslått og beskrevet en lang rekke mulige klimatiltak for sektoren, men gjennomføringen har hittil vært begrenset. Reduksjon av klimagassutslipp uten vesentlig redusert matproduksjon vil kreve endring i teknologier og måten å drive og organisere jordbruk på. Ved å analysere strukturer og prosesser i det praktiske og virkelige jordbruket vil CLIMPLEMENT utvikle ny kunnskap om hva som muliggjør iverksetting av effektive klimagassreduserende tiltak på gårdsnivå.

Prosjektet vil utvikle analyseverktøy basert på norske forhold for å måle klimagassreduserende potensialer i ulike produksjoner og konsekvenser for matproduksjon og gårdsøkonomi. Målet med prosjektet er å utvikle og formidle kunnskap om hvordan bønder kan lykkes med å implementere utslippsreduserende driftsmodeller, deriblant hvilke systemfaktorer som har betydning for slike endringer. Prosjektresultatene vil bli brukt til å videreutvikle rådgivningstjenester og utdanningsprogrammer når det gjelder kunnskapsformidling om mer klimavennlig gårdsdrift.

Prosjektet består av fem arbeidspakker:

Arbeidspakke 1: Dagens klimautfordringer og tidligere miljøtilpasninger i norsk jordbruk

Dette er en todelt arbeidspakke som skal beskrive tidligere vellykkede tilpasninger til miljøutfordringer i norsk jordbrukbruk, og analysere dagens klimautfordringer for norske bønder. I del en vil vi sette søkelys på perioden 1970 til 2000 for å beskrive politiske og miljømessige utfordringer for jordbruket, og beskrive virkemidlene som ble brukt. Her vil vi benytte tidligere forskning og politiske dokumenter for å beskrive utfordringen, virkemiddelbruken og graden av suksess. Hensikten er både å bidra med underlagskunnskap for andre arbeidspakker i CLIMPLEMENT, og identifisere læringspunkter som kan være nyttige i forbindelse med dagens diskusjon om iverksetting av klimatiltak i jordbruket.

I del to vil resultater fra den siste trendundersøkelsen – Trender i norsk landbruk 2020 – bli brukt til å identifisere hva norske bønder anser som muligheter og barrierer i forbindelse med iverksetting av klimatiltak på eget bruk.

Arbeidspakken skal bidra med en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel, et konferansepaper samt populærvitenskapelige presentasjoner og publikasjoner.

Arbeidspakke 2: Dybdestudier av suksessfull implementering

For å finne ut hvordan, og under hvilke omstendigheter, suksessfull implementering av utslippsreduserende driftsmodeller kan gjennomføres, vil vi undersøke 6-8 ulike case (gårder) hvor slike driftsmodeller har blitt etablert. Casene velges ut i samråd med øvrige prosjektpartnere, og vil dekke ulike typer klimatiltak fra en eller flere av følgende kategorier: planteproduksjon og jordbehandling; avl, fôring og gjødsel; og energi, resirkulering og karbonlagring. Viktige spørsmål som belyses i denne arbeidspakken er: Hvordan har man klart å implementere utslippsreduserende tiltak som en del av den øvrige virksomheten, hvilken samhandling har vært avgjørende – både innenfor og på tvers av ulike nivåer i jordbrukssystemet –, og hvilke materielle ressurser har vært nødvendige? Analysene vil basere seg på flere typer data: Intervjuer med bønder, teknologitilbydere, forsknings- og utviklingsaktører, myndigheter og andre relevante aktører; dokumenter som gir innsikt i aktuelle innovasjonsprosesser; samt øvrige informasjonskilder som belyser materiell og sosial kontekst for implementeringen

Arbeidspakke 3: Modeller for klimatilpasning i jordbruket

Metode:

FarmDyn (Britz et al., 2018) er en model som beregner effekten av ulike klimatilpasninger og tiltakt på gårdsnivået, på både gårdsbruk med melkeproduksjon (Lengers et al., 2013, 2014) og andre produksjoner (Kuhn et al., 2019; Schäfer et al., 2017). FarmDyn er opprinnelig fra Tyskland, og har nylig blitt anvendt i andre regioner i EU i forbindelse med EU-prosjektet SUSTAINBEEF (https://era-susan.eu/content/sustainbeef) and LIFT (https://www.lift-h2020.eu/). FarmDyn vil benyttes i Norge som en del av Climplement. FarmDyn skiller seg fra den mer kjente HolosNor (Bonesmo et al., 2013) ved at den også inneholder økonomiske moduler som gjør at den kan stimuere hvordan bønders tilpasninger blir påvirket av økonomiske insentiver. FarmDyn er en velutviklet model for beregning av drivhusgassutslipp og den inkluderer de fleste detaljer om hvordan gården drives og hvordan konkrete oppgaver utføres. Kunnskap om investeringer som er gjort og som planlegges, gir forskerne mulighet til å vurdere betydningen av gårdsstørrelse, inkludert en vurdering av risiko. Parametrene vil bli testet og validert for norske forhold. Kostnadseffektive tiltak og strategier for redusering av klimautslipp i jordbruket  og hvordan ulike tiltak kan kombineres, vil identifiseres and man vil i denne arbeidspakken kvantifisere effekten på bakgrunn av en rekke økonomiske og miljømessige indikatorer.

Vi vil bruke resultatene som kommer fra FarmDyn som et utgangspunkt for diskusjon med sentrale aktører i landbruket.  Dette er diskusjoner som vil være viktig for å vite om FarmDyn må justeres og eventuelt må kjøres på nytt. Når man endelig får en model som er godt tilpasse norske forhold, vil resultatene fra denne arbeidspakken være kunnskap om hva som er kostnadseffektive klimareduserende tiltak i det norske landbruket, innenfor ulike produksjoner. FarmDyn er en beregningsmodel som er åpent for bruk for alle, og den blir i økende grad tatt i bruk av forskere i Europa. Det er av stor verdi at denne i gjennom dette prosjektet også kan testes og tilpasses til norske forhold.

Arbeidspakke 4: Klimaråd i jordbruket

Ett av spørsmålene prosjektet skal besvare er hvordan rådgivere og skoler mer effektivt kan formulere og formidle kunnskap om klimamessig bra jordbruk. For å få klarlagt dette vil vi arrangere arbeidsverksteder for forskere, rådgivere og undervisningsinstitusjoner som er med på prosjektet, samt utvalgte andre rådgivere. Her vil vi gå gjennom funn fra arbeidspakke 2 og arbeidspakke 3 i prosjektet og ut fra det identifisere god praksis på gårdene og hvordan dette kan formidles til henholdsvis elever og bønder ved bruk av pedagogiske verktøy, metoder og andre instrumenter. Resultat av dette arbeidet skal dokumenteres og formidles i form av et ressurshefte («veileder») som skal publiseres både på nett og trykk, samt populærvitenskapelige artikler og foredrag.

Arbeidspakke 5: Formidling

Målet i denne arbeidspakken er å sikre at funn fra dette prosjektet blir formidlet effektivt og målrettet til sentrale aktører og til offentligheten via relevante kanaler, og sikre en god samhandling med relevante aktører underveis i prosjektet. Partnerne i denne arbeidspakken har blitt enig om fire formidlingsaktiviteter:

1. Etablere en prosjekthjemmeside, der aktiviteter og resultat presenteres
2. Utvikle gode planer for hvordan resultatene på mest mulig effektiv måte kan presenteres for bønder, og da spesielt unge bønder. Elever ved Mære videregående skole og Skjetlein videregående skole vil være sentrale bidragsytere i dette arbeidet, da de selv utgjør framtidas unge bønder.
3. Nasjonal formidlingskonferanse på slutten av prosjektperioden.
4. Publisere policy briefs. Et policy brief er en kortfattet sammenstilling av funn fra prosjektet. To policy briefs bli publisert mot slutten av prosjektperioden.