For å lykkes med omstilling i distriktene, hva har kjønn å si?

For å omstille seg for det grønne skiftet trenger distriktene kunnskap, men også mennesker med kraft til å etablere nye næringer. Et problem i bygdesamfunnene har vært at færre unge mennesker og kvinner blir værende.

Det kan gjøre grønn omstilling ekstra vanskelig.

– Tidligere forskning har vist at kvinner ofte er mer positive til og tar en aktiv rolle i grønne omstillingsprosesser. Nå skal vi blant annet undersøke betydningen kvinner har for at grønn omstilling gjennomføres, sier seniorforsker Madeleine Gustavsson hos Ruralis.

Skal bidra til samfunnsendringer

Hva kjønn har å si i det grønne skiftet, og da spesielt kvinner, er et tema som går igjen i de fem nye forskningsprosjektene som Ruralis nå har fått finansiert (se oversikt under). Direktør Svein Frisvoll er glad for at instituttet på nytt har mange kjønnsforskningsprosjekter.

– Forskning på kjønnsdimensjoner i bygdesamfunn og landbruket er noe vi har holdt på med i hele instituttets 40-årige historie. Forskningen vår har påvirket holdninger, normer og politikk, sier Frisvoll.

To av prosjektene er finansiert gjennom EU-programmet Horizon Europe. Her blir Ruralis forskningspartner til South East Technological University i Irland og Nordlandsforskning. Frisvoll viser til at likestilling er et prioritert område i EU i dag.

– Forskningen vil bidra til viktige og nødvendige samfunnsendringer i EU-land som ikke har kommet like langt på likestilling som i Norge og Norden. Men prosjektene vil også gi oss i Norge mye kunnskap om våre egne distrikter som står i store omstillinger, blant annet på grunn av klimaendringer, sier Frisvoll.

Madeleine Gustavsson

Bærekraftige bygdesamfunn må møte både de sosiale, politiske og økologiske endringene i vår tid om de skal blomstre og utvikle seg.

Fremmer innovasjon blant kvinner

I prosjektet AgriSocial skal forskerne se på gårdstrukturer i sammenheng med grønn omstilling i landbruket.

– Det er et problem at færre unge mennesker vil ta over gårder, og den sosiale bærekraften i distriktene er derfor truet. Vi undersøker om det er en sammenheng mellom grønn omstilling, kjønn og hvem som tar over gårdene, sier seniorforsker Madeleine Gustavsson.

Sosioøkologisk bærekraft er også tema i prosjektet GrassCeiling. Her er målet å fremme kvinnelig entreprenørskap og innovasjon i distriktene.

– Dette vil blant annet skje gjennom å avdekke og bevisstgjøre om kjønnsnormer. Vi ønsker å få fram mer kunnskap om kvinnelige innovatører og bli mer bevisst på hvilke hindre som finnes, samt finne løsninger for hvordan de kan overkommes, sier seniorforsker Maja Farstad.

Madeleine Gustavsson viser til at lokalsamfunnene er avhengig av å skape systemer som gjør endring mulig.

– Bærekraftige bygdesamfunn må møte både de sosiale, politiske og økologiske endringene i vår tid om de skal blomstre og utvikle seg.

Kystsamfunn utenfor Ålesund. Illustrasjonsfoto: Marco Villabrille/Ruralis

Skal hjelpe kystsamfunn

I prosjektet EmpowerUs er målet å utvikle et program som skal gjøre det mulig for kystsamfunn å selv finne løsningene for omstilling. Her skal flere kystlaboratorier i EU-land også bidra.

– Kjønn er viktig for mangfold og for å skape bærekraftig omstilling på kysten over tid. Det betyr at vi må sørge for at kvinner – sammen med menn – deltar i programmet slik at kvinners behov og mål for fremtiden også blir med når kystsamfunnene skal finne løsningene, sier Gustavsson.

Hun gleder seg til å gå i gang med prosjektene.

– Som forsker er det utrolig gøy å få muligheten til å fokusere på mitt kjerneområde – både kjønns- og havforskning. Vi ser frem til å samarbeide med viktige partnere i både Norge og Europa, få utviklet vår kompetanse og forske på et felt som Ruralis tradisjonelt sett har vært veldig sterke på, sier Gustavsson.

Svein Frisvoll er glad for at Ruralis markerer seg stort innen kjønnsforskningen igjen.

– Våre forskere har et godt rykte som gjør at svært gode forskningsmiljø ønsker å jobbe sammen med oss. Med seniorforsker Madeleine Gustavsson på laget har vi også fått et enda sterkere internasjonalt nettverk og en synlig posisjon på feltet, sier Svein Frisvoll.

Dette er de nye forskningsprosjektene: