Antall ulykker er høyt i landbruket sammenlignet med andre næringer. Ifølge bøndene selv, er årsaken ofte menneskelige feil.

Nesten 7 av 100 bønder har opplevd ulykker på gården det siste året. 1 av 10 har opplevd tilløp til ulykker i samme tidsrom. Ulykkene skjer ofte når husdyr flyttes og ved bruk av maskiner og traktorer. Det viser en undersøkelse om helse, miljø og sikkerhet (HMS) besvart av drøyt 9 000 bønder i 2022.

I en fersk rapport basert på undersøkelsen har forskere analysert hvilke grupper av bønder som sannsynligvis opplever ulykker og brann på gårdsbruket sitt. Analysen viser at bønder uten landbruksfaglig utdanning mindre sannsynlig vil oppleve en ulykke sammenlignet med grupper med landbruksfaglig utdanning. Hvorfor har ikke forskerne noe svar på.

– Det må vi utrede videre. Uansett viser dette at landbruksfaglig utdanning ikke er en forutsetning for sikker gårdsdrift, sier Brit Logstein. Hun er leder for Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, og forsker ved Ruralis.

Brit Logstein
Brit Logstein Foto: Odd Roger K. Langørgen

Melk, storfe og svin er farligst

Forskerne fant også at bønder som produserer melk, storfekjøtt eller driver med svin har størst fare for å bli utsatt for en ulykke. Når det gjelder kjønn ser forskerne at kvinnelige bønder mer sannsynlig blir utsatt for en ulykke enn sine mannlige kolleger.

– Omregnet til populasjonstall er det rundt 240 bønder som opplever hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser. I tillegg kommer et høyt, men ukjent antall bønder med slitasjeskader på grunn av høy arbeidsbelastning over tid, forteller Logstein.

Jeg mener våre funn viser blant annet at det er svært viktig å ha en gjennomgang av bruken av personlig og tilpasset verneutstyr i landbruket. Vi mennesker, og det inkluderer bønder, vil alltid gjøre feil. Det vil alltid oppstå sitasjoner der vi er uoppmerksomme. Hele ideen med verneutstyr baserer seg på at mennesker kan og vil begå feil, og det er utrolig viktig med riktig beskyttelse om uhellet skal være ute. Hvordan er tilgang til tilpasset verneutstyr for norske bønder, og hvordan er kunnskapen om riktig bruk?  spør Logstein.

En tredjedel mangler brannalarm

Alle gårdbrukere må forholde seg til ulike brannverntiltak. En tredjedel av bøndene svarer at de ikke har brannalarm på gården. Samtidig har nesten 2 av 100 i undersøkelsen opplevd brann eller branntilløp siste år. Vanligste brannårsak er feil ved elektrisk anlegg eller utstyr, kjøretøy eller arbeidsmaskin, fyring med ved, olje eller flis. Risikoen for brann og branntilløp er høyere hos yngre bønder.

Bønder som legger stor vekt på sikkerhet, og som har tilgang på god HMS-rådgiving, har få ulykker og brann eller branntilløp sammenlignet med bønder som legger lite vekt på sikkerhet. Det vil si de som svarer at de ikke har tilgang på god rådgiving og har lite oversikt over HMS-krav.

3 av 4 mener de har god helse

På spørsmål om subjektivt opplevd helsetilstand svarer 75 prosent at helsa er meget god eller god. Ellers i samfunnet er tallet noe høyere.

– En god del bønder i undersøkelsen gir uttrykk for at de prioriterer bort legebesøk eller annen medisinsk behandling. Det kan skyldes mangel på avløser, eller at de ikke kan ta seg råd til å betale noen for å ta hånd om oppgavene på gården under fraværet, sier Aina Winsvold. Winsvold er medarbeider ved Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, og forsker ved Ruralis.

Aina Winsvold portrett 2020
Aina Winsvold

– På generelt grunnlag er det mange bønder i undersøkelsen som skriver om store utfordringer med å få tak i avløser. Enten fordi det er for kostbart, eller fordi det er ingen avløser å oppdrive der man bor, som en bonde formulerte det, fortsetter Winsvold.

Jobber aktivt med HMS

De fleste bønder jobber aktivt med å redusere risikoen for ulykker og brann, og med å utbedre avvik knyttet til HMS. Noen få legger lite vekt på sikker og trygg håndtering, og en del lar være å utbedre HMS-avvik fordi det koster for mye.

– Funnene våre viser at de som lukker HMS-avvik forløpende har færre ulykker enn de som av ulike årsaker ikke har lukket sine avvik, sier Logstein.

For å redusere ulykker og brann anbefaler forskerne først og fremst å arbeide med å bedre bøndenes arbeidsforhold på gården og rammebetingelsene utenfor gården. Det er også viktig å se på hvordan bonden kan bli i stand til å bedre sitt eget arbeidsmiljø og redusere sjansen for å gjøre feil på grunn av stress og uoppmerksomhet.

Samarbeid om HMS-kartlegging

HMS-kartleggingen er utført på vegne av hele næringa i et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Mat og Norsk Landbruksrådgiving. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, og forskningsstiftelsen Ruralis har analysert resultatene. Rapporten er skrevet i samarbeid mellom alle fire organisasjoner.

Ifølge medforfatter og fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgiving, Halle Arnes, vil denne rapporten bli førende for hvordan Norsk Landbruksrådgiving kommer til å arbeide med HMS i landbruket fremover. En dagsaktuell rådgiving og oppfølging på HMS til bøndene er avgjørende for liv og helse, sier Arnes videre.

Halle Arnes, NLR
Halle Arnes Foto: NLR

–  Det er over 9 0000 bønder som valgte å svare på denne spørreundersøkelsen, og det er vi veldig glade for. Et viktig funn fra rapporten er at de fleste norske bønder er dyktige til å prioritere sikkerhet på eget gårdsbruk, men at det fortsatt er for stor aksept for ulykker blant bønder. Rapporten viser at det er viktig med en fortsatt satsing på HMS-området for å redusere ulykker i norsk landbruk, sier Bjørn Hvaleby, medforfatter og fagsjef i KSL. –  Det bekrefter viktigheten av den jobben som KSL og Norsk Landbruksrådgiving HMS gjør, avslutter Hvaleby.

Bjørn Hvaleby

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.