– Klimapolitikken bekymrer meg mer enn klimaendringene
– Klimapolitikken bekymrer meg mer enn klimaendringene
Kornbonde Frøydis Melvold er nysgjerrig på hvordan hun selv kan forvalte jorda si på en bedre – og mer klimavennlig måte. Men hun frykter at veien dit vil koste henne både tid og penger. Forskere i Ruralis etterspør et bedre system for at bønder skal kunne håndtere nye klimakrav og forventninger i landbruket.
I seks år har den 37 år gamle trebarnsmoren sittet i sjefsstolen på Forbord Nedre i Malvik. Fra gården, som ligger i et kupert åkerlandskap rett nord for Trondheim, skimter vi E6 langt der nede.
Men om motorveien er strak, kan livet som bonde by på en mer kronglete ferd.
– Akkurat nå har jeg kommet hjem fra Oslo etter å ha demonstrert foran Stortinget. Resultatet ble ikke slik vi håpa på. Jeg ønsket meg en tidfestet plan for tetting av inntektsgapet, men det har vi ikke fått. Alt henger i lufta, sier Frøydis som er leder av Malvik Bondelag.
– Det opptar meg ikke i det daglige, men vi ser jo det som skjer. Vi er vel den næringen som er mest avhengig av stabilt klima, og jeg skjønner at ting må gjøres for å bremse utviklingen. Så er spørsmålet om det er landbruket som skal ha ansvaret for å stoppe klimaendringene, eller for eksempel en annen næring, som reiseliv?
Frøydis Melvold
Merker klimaendringene
Som det store flertallet av dagens bønder er Frøydis deltidsbonde. Kun 18 % av 37 500 aktive gårdbrukere er bonde på heltid. Både Frøydis og mannen har fulltidsjobber ved siden av. Hver skoledag setter hun seg i bilen og kjører til Byåsen for å være miljøarbeider på en barneskole.
– Det var oldefaren min som kjøpte gården her for 100 år siden. Jeg tok over etter faren min som også hadde melkekyr fram til slutten av 90-tallet. Men nå er det bare korn igjen – i tillegg til at vi har litt skog. Vi produserer bygg som blir til grisefôr. Jorda her egner seg best til det – det er mye leire, forteller Frøydis.
Alt av snø på jordene er borte når vi nærmer oss siste uke av april. Frøydis anslår at våronna er en liten uke unna.
– Vi har tidlig vår i år. Foreløpig ser det bra ut, men vi har jo ikke satt plogen i jorda ennå, og mye kan skje, sier hun.
– Er du bekymret for klimaendringene?
– Det opptar meg ikke i det daglige, men vi ser jo det som skjer. Vi er vel den næringen som er mest avhengig av stabilt klima, og jeg skjønner at ting må gjøres for å bremse utviklingen. Så er spørsmålet om det er landbruket som skal ha ansvaret for å stoppe klimaendringene, eller for eksempel en annen næring, som reiseliv?
I Ruralis-rapporten Trender i norsk landbruk 2022 opplyser 46 % av bøndene i spørreundersøkelsen at de tror klimaendringer vil påvirke deres bruk negativt.
– Det har vært noen snedige sesonger etter at jeg tok over gården i 2018. Den sommeren var jo tørkesommeren, og jeg kan ikke huske en så varm sommer tidligere. For min del er det regn som er problemet. Hvis det regner for mye, kan kornet få sopp, sier Frøydis og viser til at fuktig korn gir mindre inntekt ved levering.
Frykten for politikken
For mye regn på feil tid av året er det klimatiske forholdet som påvirker produksjonen til flest bønder. Videre følger tørke eller vannmangel. Med andre ord, to ytterpunkter.
Forsker Jostein Brobakk i Ruralis mener bøndene er godt skodde for å håndtere variasjonene.
– De fleste bønder har god kontroll på og kunnskap om biologiske og agronomiske forhold. Mange fører egne værdagbøker og kan lene seg på flere generasjoners erfaring og kunnskap for å tilpasse seg nedbør, flom og tørke. Så er det også viktig å påpeke at «systemet» hjelper til med erstatningsordninger hvis avlingen din går tapt på grunn av et uår, sier Brobakk.
Han mener norske bønder frykter klimapolitikken mer enn selve klimaendringene.
– Her er en samlet bondestand mindre erfaren, siden klimatiltak og klimakrav er relativt nytt i landbruket. Dette har vi sett i undersøkelser og fått bekreftet og utdypet i intervjuer. Bøndene vet ikke alltid hva som kommer av nye krav og forventninger. De har lite kunnskap og ingen beredskap å støtte seg på for å takle forventningene og gjennomføre endringer i driften sin, fortsetter Brobakk som skrev om dette i en artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift i 2017.
– Hvis jeg skal være brutalt ærlig; jeg er mer bekymret for klimapolitikken enn klimaendringene, sier Frøydis Melvold ved kjøkkenbordet på gården.
Hun fortsetter:
– Erfaringen min er at når det innføres politiske vedtak i landbruket, så havner kostnadene på bonden. Men mer kostnader bærer vi rett og slett ikke. Inntekten er for dårlig.
"Erfaringen min er at når det innføres politiske vedtak i landbruket, så havner kostnadene på bonden. Men mer kostnader bærer vi rett og slett ikke. Inntekten er for dårlig."
– Frøydis Melvold
Tre fluer i en smekk
Hvordan bønder og aktører kan innføre effektive klimaløsninger, var utgangspunktet i forskningsprosjektet Climplement. Forskerne fant ut at utslippskutt ikke er motivasjon nok alene.
– Her kan det være forskjeller mellom bønder, men for de fleste så er ikke det å kutte utslipp hovedårsaken til at de iverksetter klimarelevante tiltak, sier seniorforsker Maja Farstad i Ruralis.
Hun mener derimot at bønder som iverksetter klimarelevante tiltak gjerne ser og motiveres av andre fordeler for driften ved disse tiltakene. Og så må det være økonomisk bærekraftig å investere i klima- og miljøtiltak.
Hun viser til at bønder som iverksetter klimatiltak gjerne har en pragmatisk tilnærming til relevant teknologi og praksiser som de mener kan forbedre gårdsdriften på det ene eller andre viset, enten de fokuserer mest på å øke avlingene, ivareta jordhelse, forbedre egne arbeidsforhold og/eller øke fortjenesten. Flere bønder synes dessuten det er givende å se hvordan et biprodukt kan brukes til å lage ny energi, og å teste ut nye teknologier.
– Så hvis det tilrettelegges for, dokumenteres og kommuniseres at klimagunstige tiltak bidrar til bedre drift og økonomi, så vil det i større grad være vilje til å gjennomføre dem. I så måte kan må få en en vinn-vinn-vinn-situasjon – bedre for både agronomien, økonomien og klimaet. Tre fluer i en smekk, sier Farstad.
Hver mann sin høne, hver bonde sitt klimatiltak?
Det norske landbruket med bondeorganisasjonene har selv inngått en frivillig avtale med regjeringen om å kutte fem millioner tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2021–2030. Bakgrunnen for det er Norges forpliktelser i Paris-avtalen.
– Det viser jo en vilje fra landbrukets side, at vi også er med og bærer en del av børen, påpeker Frøydis Melvold.
Hun er kjent med at det forskes på mange utslippsreduserende tiltak. Frøydis viser blant annet til metanhemmere i melkeproduksjon, som skal gjøre at melkekyr slipper ut mindre metan.
– Så er spørsmålet hvem som skal ta regninga når «klimamelka» blir ti øre dyrere å produsere per liter. Landbruket bør ha en rolle for å ta ned klimaendringene, men jeg synes vi har fått uforskyldt mye av skylda for utslippene, spesielt melkebønder. For det norske landbruket har mye mindre utslipp enn landbruket på verdensbasis. Og vi avler fram dyr og driver allerede på effektivt vis, mener Frøydis.
Ifølge en rapport fra regjeringen fra februar i år er det hittil kuttet 0,063 tonn C02 – milevis unna målet.
Seniorforsker Maja Farstad i Ruralis påpeker at mye av klimadiskusjonen i Norge tross alt handler om utslippskutt i landbruket. Ser vi til mange andre land, så er fokuset der foreløpig begrenset til hvordan landbruket kan tilpasse seg et klima i endring.
Bønder i en politisk skvis
Bønder etterspør gode klimaråd. I 2020 så endelig klimarådgivning for landbruket dagens lys i regionale miljøprogram.
Norsk Landbruksrådgivning (NLR), Tine og Nortura har i dag utdannede klimarådgivere som kan gi bønder klimaråd for sitt bruk.
Seniorforsker Jostein Brobakk i Ruralis ser nå på hvordan klimarådgivning fungerer som omstillingsrettet virkemiddel i jordbruket.
– I 2022 hadde om lag fem prosent av bøndene benyttet seg av rådgivningen. Foreløpig er ikke oppslutningen veldig stor, men det skyldes nok at dette er ganske nytt, sier Brobakk.
NLR har mål om å gjennomføre 1600 klimaråd i år. De opplever at flere bønder tar kontakt.
–Hva er en klimavennlig gård, ifølge dere?
– God agronomi er klimavennlig i seg selv. De lange linjene i landbruket er at vi har vært på rett vei de siste 100 årene. Før i tida la bønder ned en vanvittig innsats og brukte veldig mange innsatsfaktorer, uten å få mye ut. Nå driver vi både dyr og jord mye bedre, sier rådgiver Magnus Haugland for klima og fôr i NLR.
Haugland mener bønder som innfører klimatiltak kan spare både tid og penger på sikt.
– Har du høye utslipp, så kan det bety at du sløser med ressurser.
Haugland gir noen eksempler på hva NLR kan anbefale som klimasmarte tiltak:
– Greier du å drive din egen jord bedre, kan du noen ganger slippe å drive ressurskrevende jord langt borte. Hvis du investerer i en kantspreder, så sørger du for at gjødselen havner der den skal. Noen tiltak kan spares inn på noen måneder. Andre tiltak tjener du kanskje aldri helt inn, som drenering. Det er ikke alltid lønnsomt, men kan gi deg mer robust drift, samt være en forutsetning for å drive jordbruk videre i et stadig våtere klima, sier Haugland.
– Forskere peker på at en bonde i dag har få muligheter til å levere gjødsel til biogassproduksjon?
– Dette kommer for fullt nå. Fremover vil vi se at det kommer anlegg som gir flere bønder muligheter til det, sier Julie Bering Wiik, fagkoordinator for klimarådgivning i NLR.
De vil understreke:
– Bøndene gjør en veldig viktig jobb. Vi vil alltid ha CO2-utslipp i landbruket. Så handler det om å redusere der vi kan.
Å spise mer bærekraftig
Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk har ifølge Miljødirektoratets Klimakur 2030 et potensiale til å spare 2,9 millioner tonn CO2. Til sammenligning har drenering et potensiale på 0,2 millioner tonn.
I prosjektet Sustainable Eaters er Ruralis-forskere med og undersøker hvordan endret kosthold og mindre matsvinn kan gi et mer bærekraftig matsystem.
– Men det bør jo helst gå i takt hva bonden produserer, og folk etterspør. Ellers risikerer vi at forbrukerne importerer varer, eller motsatt; at bonden ikke får solgt varene sine, påpeker forsker Klaus Mittenzwei i Ruralis.
Han mener dagligvarehandelen kan sitte på en nøkkelrolle her. Ved å kjøpe inn mer klimavennlig mat kan de være med å endre forbrukerens vaner.
Mittenzwei viser til at det norske landbruket er opptatt av å redusere utslipp per produserte enhet, ikke gjennom å endre selve produksjonen.
– Dermed kan det totale utslippet bare reduseres på to måter: Redusere utslipp per ku –eller ha færre kyr. Men landbruket vil ikke ha færre kyr. På den andre siden er staten opptatt av kostholdsråd, færre kyr og redusert matsvinn, sier han.
Seniorforsker Valérie Lengard Almli i matforskningsinstituttet Nofima ser nærmere på hvordan forbrukere kan bli flinkere til å redusere matsvinn.
– Kaster vi mindre, kan det naturligvis bli produsert eller importert mindre mat. Men som bonde kan du da potensielt få høyere pris på det du produserer. For oss som forbrukere er det jo også bedre om vi bare betaler for det vi faktisk spiser. Så vi jobber blant annet med prosjekter i skolen for å gjøre de unge mer bevisst på matsvinn – de er jo framtida, sier Almli.
Dyra er borte: På slutten av 90-tallet valgte Frøydis far å avslutte melkeproduksjonen. Et par ender, og noen hunder er eneste dyr igjen på gården.
Klimakalkulatoren skal gjøre bøndene bevisst
I prosjektet MIND STEP undersøkte Ruralis hvordan det kan utvikles beslutningsverktøy for en mer klimavennlig landbrukspolitikk. Fra å være opptatt av generelle virkemidler, er utviklingen at vi vil ta mer etter EU og bli mer opptatt av tiltak på den enkelte gård.
For noen år siden ble landbrukets egen klimakalkulator lansert for å hjelpe bøndene å få oversikt over eget klimaavtrykk, redusere sitt klimagassutslipp og øke opptaket av karbon.
Kalkulatoren bruker bondens egne data og skal gi detaljert innsikt i gårdens klimaavtrykk. I januar 2023 hadde 5000 bønder prøvd den.
Forskningsleder Maja Farstad i Ruralis tror flere bønder er spente på hva som venter rundt neste sving.
– Klimakalkulatoren skal jo «alle» ta i bruk. Men kanskje noen bønder lurer, «hvis jeg gjør endringer nå før det kommer krav om å rapportere om positiv endring, kanskje jeg heller bør vente»? Slike kan nok flere bønder tenke, mener Farstad.
– Når man tar i bruken klimakalkulatoren, så vil den automatisk hente inn tilgjengelig data fra ulike dataleverandører. For eksempel fra gjødslingsplanen eller husdyrkontrollene, forklarer klimarådgiver Magnus Haugland i NLR.
Frøydis Melvold forteller at hun i fjorårets KSL-plan (Kvalitetssystem i landbruket) fikk opp et avvik da hun svarte nei på om hun har prøvd klimakalkulatoren.
– Som bonde så blir vi litt kvalt av det byråkratiske. Vi vil jo bare drive jorda. Men uansett hva det er, så er det et skjema. Jeg er nok litt skjemalei. Kalkulatoren er nå enda en ting man må inn på pc-en å gjøre, sier hun.
Haugland i NLR sier at det ikke er lagt opp til at bonden skal kunne justere og overstyre tall i klimakalkulatoren selv.
– Tallene og utslippene du får opp er prisgitt at du har registrert riktige tall i systemene dine. Så her kan det nok være at du må ta en sjekk hva du har registrert, og om det stemmer etter dagens drift, sier klimarådgiveren.
NLR opplyser at bønder ikke vil få opp forslag til hva de kan gjøre, men at du vil kunne se hvordan ditt bruk står seg etter landsgjennomsnittet eller lignende bruk.
– Så hvis du vil diskutere tiltak, så har det nok mest verdi å få snakket med en rådgiver, sier Haugland.
Frøydis sier hun har gjort det hun vil omtale som klimatiltak. Hun pløyer om våren fordi det er mer miljø- og klimavennlig og har sådd fangvekster rundt kummer for å redusere avrenning til vann.
Biokull og karbonbinding i jorda er noe Frøydis er nysgjerrig på.
Her kan Frøydis få en hjelpende hånd fra prosjektet Karbonmat. Ruralis leder prosjektet, som undersøker hvordan bønder kan få økonomisk støtte til å binde karbon i jorda si.
– Vi utforsker muligheten for at bedrifter som må kompensere for utslippene sine kan gjøre det gjennom å betale bøndene for mer karbonlagring i jorda. I andre land finnes det lokale karbonkreditter, men ikke i Norge. Vi vil utforske om vi kan finne bærekraftige forretningsmodeller for bedrifter som kan betale for karbonlagring, men også andre miljøverdier, som for eksempel økt biologisk mangfold, forteller prosjektleder seniorforsker Pia Piroschka Otte i Ruralis.
Otte viser til at bondens oppfatning vil være viktig i prosjektet, for å finne ut hva bønder er interessert i å være med på.
– Karbonbinding er spennende som klimatiltak fordi det kan forbedre jordhelsen, men også øke norsk matproduksjon og i tillegg redusere klimautslipp, sier hun.
– Med på å redde jorda
Kornbonden på Malvik skal snart ut for å pløye åkeren . Med sin far i kårboligen, samt ektemann og to sønner som kan kjøre traktor, sysselsetter våronna hele familien. Bare minstemann slipper unna. Han racer forbi i den lille elektriske leketraktoren sin.
I utslippskuttenes tid er målene, tallene og forslagene til tiltak mange. Samtidig skal gården drives. Og mat produseres.
– Jeg er med på å redde jorda, jeg, men jeg synes ikke det skal gå ut av min lommebok nødvendigvis. Det må være ordninger for det, sier Frøydis Melvold.
Produsert for Ruralis av Smidesang & Lyng
Fagområder
Publisert: 15 september 2023 | Oppdatert: 02 desember 2024