Likestillingen henger fremdeles etter i den nordiske blå sektoren

De nordiske landene troner gang på gang på toppen av globale statistikker over likestilling mellom kjønnene. Vi liker å se oss selv som foregangsland for likestilling, med sterke politiske og sivile rettigheter og en svært høy andel kvinner i arbeidslivet. Likevel er det en sektor hvor likestillingen henger etter: den blå økonomien – altså næringer knyttet til havet, som skipsfart, fiskeri og havbruk.

Selv om rekrutteringen av unge kvinner øker i flere av disse næringene, skjer dette fra et lavt utgangspunkt, og det er fortsatt stor variasjon mellom ulike deler av den blå økonomien. Kvinner er fremdeles ofte i mindretall, særlig i lederstillinger, og de møter en rekke barrierer som begrenser deres muligheter.

Sammen med kolleger fra det nordiske forskningsnettverket «Sisters in the Arctic Blue», har Ruralis gjort en gjennomgang og analyse av den nordiske forskningslitteraturen på området. Resultatene er publisert i artikkelen «Hindered, Overlooked and Undervalued: Gender Equality in Nordic Blue Economies» i tidsskriftet Ocean and Society. Her har vi identifisert tre hovedmønstre som belyser hvorfor, hvordan og på hvilke måter kvinner har vært og fremdeles er underrepresentert i den nordiske blå økonomien.

Hindret, oversett og undervurdert

Kvinner som ønsker et yrkesliv innenfor fiskeri, havbruk, sjøtransport eller andre maritime yrker møter for det første ofte en rekke praktiske og strukturelle hindringer for en god arbeidsdeltakelse. Det kan være alt fra mangel på tilpasset sikkerhetsutstyr og arbeidsklær til utfordringer med å balansere familieliv og jobb i en sektor som kan være preget av lange arbeidsperioder borte fra hjemmet. Trakassering, også seksuell trakassering, og en mannsdominert kultur, gjerne forkledd som humor, er fortsatt et utbredt problem innenfor maritime yrker, og som fører til at kvinner trekker seg ut.

For det andre blir kvinner ofte oversett eller ikke sett på som en «naturlig del» av den blå økonomien. Blant annet får sektorens organisering og politiske virkemidler betydning for hvem og hvordan det rekrutteres til næringa. Utformingen av fiskekvoter er et eksempel, hvor de som allerede eier kvoter og som historisk har dominert (i all hovedsak menn) favoriseres. Det innebærer dårligere muligheter for unge, og spesielt for unge kvinner, som ønsker seg inn med egen båt og kvote. Språkbruk er et annet eksempel som kan bidra til å reprodusere forestillinger om den mannlige arbeideren til sjøs gjennom begreper som “sjømann” og “styrmann”. Forslag om kjønnsnøytrale titler møter både støtte og motstand – også blant unge kvinner – mens forskning viser at kjønnede benevnelser kan påvirke yrkesoppfatning og rekruttering i slike yrker. Et inkluderende språk har derfor reell betydning. Få kvinnelige rollemodeller er også med på å forsterke skjevheten.

Videre fant vi at når kvinner faktisk deltar i den blå økonomien, blir deres bidrag ofte undervurdert. De får sjeldnere lederroller og deres innsats anerkjennes i mindre grad enn menns. Blant annet anerkjennes kvinners bidrag i for eksempel administrasjon, markedsføring og familiebaserte fiskeribedrifter i mindre grad. Dette bidrar til å opprettholde en skjev maktfordeling og gjør det vanskeligere for kvinner å få innflytelse i sektoren. Selvsagt finnes en rekke gode unntak, men hovedbildet er fortsatt negativt.

Fra kunnskap til praksis

Det gjøres en del på dette området, både i form av offentlige meldinger, utredninger og rapporter med konkrete anbefalinger, men det er stor variasjon mellom ulike arbeidsplasser. Skal de nordiske landene kunne leve opp til sitt omdømme som ledende innen likestilling, må politiske målsetninger omsettes til konkret handling i hele den blå sektoren. Dette innebærer å fortsette med å iverksette den kunnskapen vi har i praksis – for eksempel ved å sørge for tilpasset utstyr, bedre arbeidsvilkår og en mer inkluderende bedriftskultur. Organisasjonene knyttet til blå sektor må ta ansvar, særlig i forhold til trakassering, holdninger og kultur.  Vi argumenterer også for å evaluere dagens likestillingstiltak.

Hvis vi ønsker å rekruttere og beholde motiverte og dyktige kvinner i den blå økonomien må vi ta utfordringene på alvor. Dette får i siste instans også konsekvenser for distriktene: Opplevelsen av å ha en naturlig plass i blå sektor kan være avgjørende for rekrutteringen – både til næringene og til kystsamfunnene generelt. Likestilling handler ikke bare om rettigheter på papiret – det handler om å skape reelle muligheter for alle, uansett kjønn. Først da kan vi snakke om en virkelig likestilt nordisk modell, også på kysten og til sjøs.

Mange av disse temaene vil vi utforske nærmere i en norsk kontekst gjennom prosjektet BluePlaces.

Sjekk ut dette og andre pågående og nylig avsluttede prosjekter der likestilling og kjønnsforskning inngår:

• BluePlaces
• EmpowerUs
• ECOFOOD
• SolarFood
• GRASS CEILING

Referanser:

Ekstedt, J., Svels, K., Boström, M., Gustavsson, M., Ounanian, K., Rønningen, K., Schreiber, M., Solnør, S., & Österman, C. (2025). Hindered, Overlooked, and Undervalued: Gender Equality in Nordic Blue Economies. Ocean and Society, 2, Article 8761. https://doi.org/10.17645/oas.8761

Sisters in the Arctic Blue har vært finansiert av Nordisk Ministerråd – 2022-2024.