Kvinner i norsk landbruk

Selv om odelsloven nå i 50 år har likestilt kvinner og menns rett til odel er det likevel en betydelig kjønnsforskjell i det norske landbruket. Hvordan har denne utviklingen vært og hvordan vil kjønnsbalansen utvikle seg videre?

Historiske utviklingstrekk

Ifølge Reidar Almås ble norsk landbruk maskulinisert gjennom tre ulike faser. I «avtausifiseringa» i etterkrigstiden var det kvinnelig innleid arbeidskraft som forsvant fra jordbruket. Dette hang sammen med at arbeidsoppgavene som kvinner gjerne gjorde i økende grad ble mekanisert og at denne arbeidsstokken heller fant seg annet arbeid i urbane områder (Almås, 1983). Blant annet spilte melkemaskinen en stor rolle her (Ager mfl. 2023). I fase to, «avtantifiseringa», på 1960- og 1970-tallet forsvant også nære slektninger fra gårdsarbeidet. I fase tre, på 1970- og 1980-tallet, skjedde «avkonifiseringen», der de kvinnelige ektefellene også søkte arbeid utenom gårdsdrifta (Almås, 1983). Dette har vært en del av en større trend med mekanisering, effektivisering og avfolking av landbruket, der matproduksjonen driftes av stadig færre bønder.

Ser vi nærmere på utviklingen siden årtusenskiftet, er det flere forhold som er verdt å merke seg (figur 1). Først og fremst har antallet bønder i Norge blitt halvert i denne perioden fra rundt 70 000 til 35 000 bønder. Det har vært en særlig stor nedgang blant menn, mens antallet kvinnelige bønder har holdt seg forholdsvis stabilt. For eksempel har antallet mannlige bønder blitt redusert med mer enn 14 000 mellom 2005 og 2023, mens antallet kvinnelige bønder falt med knapt 600. Som en følge av dette mønsteret har andelen kvinnelige bønder økt fra 13 prosent til 17 prosent i denne perioden. Likevel ser vi i dag fortsatt en mannsdominert næring, der over åtte av ti bønder er menn.

Figur 1. Antall og andel kvinner og menn i norsk landbruk (kilde: Statistisk sentralbyrå).

Utvikling framover

Hvordan vil kjønnsbalansen utvikle seg videre? Kan vi forvente flere kvinner i landbruket framover? Overordnet er det svært små forskjeller når det gjelder dagens kvinner og menn i norsk landbruk og hvordan de tenker om gårdsdrifta og framtidsutsiktene på gården. Det viser tall fra Ruralis sin spørreundersøkelse «Trender i norsk landbruk», der kvinner og menn jevnt over virker å ha ganske like vurderinger og syn på gårdens framtid. En noe større andel menn oppgir at de vil gå av med pensjon i løpet av de neste 20 årene sammenlignet med kvinner, noe som hovedsakelig skyldes at mannlige bønder er noe eldre enn kvinnelige bønder. Dette utjevner seg likevel ved at flere menn enn kvinner tar over ved generasjonsskifte.

Ser vi på dagens bønder og deres forventninger til hvem som vil overta gårdsbruket, så er det lite som tilsier at vi vil få store endringer i nær framtid. Figur 2 viser at en større andel av dagens brukere tror sønner heller enn døtre vil ta over gårdsbruket. Kun 13 prosent av dagens brukere tror at en datter vil overta bruket. Likevel er det stor usikkerhet knyttet til generasjonsskifte, og mange bønder vet rett og slett ikke hvem av barna som vil ta over eller om noen av barna eller andre familiemedlemmer vil ta over. Det er derfor vanskelig å fastslå hvordan kjønnsbalansen vil utvikle seg videre.

Figur 2. Figuren viser fordelingen på spørsmålet om bonden tror noen i familien vil overta gårdsbruket etter dem (n=906). I prosent. (Kilde: Trender i norsk landbruk).

«6000 kvinnebønder i Norge» – Et spørsmål om registrering eller realitet?

Den registerbaserte fordelingen av kvinner og menn gir likevel kun et delvis riktig bilde av antallet kvinner som deltar i norsk landbruk. Dette fordi det kun er hoveddriver – den som søker om produksjonstilskudd – som kommer fram i statistikken. I spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk oppgir kun en av fire mannlige bønder at ektefelle eller samboer ikke deltar i gårdsdrifta. Det kan tyde på at en betydelig del av den «kvinnelige» arbeidskraften i landbruket skjules i statistikken som tar utgangspunkt i søker av produksjonstilskudd.

Figur 3 viser hvordan ektefellen eller samboeren til mannlige bønder ikke bare deltar i gårdsdrifta, men også legger ned betydelig med tid og arbeid i gårdsdrifta. Rundt 12 prosent av de mannlige bøndene oppgir at deres ektefelle eller samboer arbeider 850 timer eller mer i gårdsdrifta, tilsvarende ett halvt årsverk. Hvis vi antar at de fleste av disse er kvinner (selv om det også kan være mannlige ektefeller eller samboere), tilsvarer dette i overkant av 3500 flere kvinner enn det som kommer frem i den registerbaserte statistikken. I tillegg til praktisk arbeid i gårdsdrifta, oppgir også mange mannlige bønder at ektefelle eller samboer deltar i daglige beslutninger og ledelse av gårdsarbeidet, samt langsiktig planlegging og investeringsbeslutninger. Samlet sett viser dette at kvinner spiller en avgjørende rolle i norsk landbruk, både som registrerte produsenter og gjennom deres bidrag som ektefelle og samboer.

Figur 3. Antall timer mannlige bønder oppgir at ektefelle eller samboer deltar i gårdsdrifta (n=622). I prosent. (Kilde: Trender i norsk landbruk).

Det er mange forhold som kan påvirke kjønnsbalansen i landbruket i framtiden, og spørsmål knyttet til generasjonsskifter viser hvor stor usikkerhet det er knyttet til hvem som vil ta over gårdsdriften. Hvis vi tar utgangspunkt i utviklingen de siste 20 årene, er det likevel ikke utenkelig at kvinner vil utgjøre en større andel av norsk landbruk i framtiden.

Forfattere: Anders Melås og Alexander Zahl-Thanem

Referanser:

Ager, P., Goñi, M., & Salvanes, K. G. (2023). Gender-Biased Technological Change: Milking Machines and the Exodus of Women from Farming.

Almås, R. (1983) Maskulint og feminint på landsbygda i dag. SFB-notat 3/83. Trondheim: Senter for bygdeforskning

Statistisk Sentralbyrå (u.d) 05977: Personlege brukarar, etter jordbruksareal i drift, år og statistikkvariabel.