Forhandling om matjord

Produksjon av mat er ikke blitt mindre viktig. Hvorfor er det slik at nedbyggingen kan fortsette?

Matjorda bygges ned til tross for gode intensjoner og målsettinger i både lovverk og politikk. I noen områder har nedbyggingstakten av god matjord vært spesielt høy, som på Jæren, i Trøndelag og flatbygdene på Østlandet. Produksjon av mat er ikke blitt mindre viktig. Hvorfor er det slik at nedbyggingen kan fortsette?

Politikken om de multifunksjonelle kvalitetene fra landbruket, slik som kulturlandskapene, biologisk mangfold og andre offentlig goder har viket for en politikk for en mer effektiv matproduksjon. Dette handler ikke bare om partipolitikk, men også om responser på mat-, klima- og befolkningsspørsmål globalt. Det er mot de større samfunnsutfordringene behovet for økt matproduksjon i Norge også tegnes opp.

Økt matproduksjon i Norge, basert på norske ressurser, er rådende politikk. Da trengs det matjord.

I FORFOOD, et forskningsprosjekt, har vi hatt som målsetting å forstå hvordan kultur påvirker de beslutningene som tas om forvaltning om matjorda. Kultur handler om verdier. Hvordan vedsettes matjord i diskusjoner, forhandlinger og beslutninger om å bevare eller bygge ned eksisterende og god matjord? I prosjektet har vi studert ulike situasjoner hvor matjord er truet i inn og utland. I et av delarbeidene har jeg sammen med kolleger fra Ruralis sett på sammenhengen mellom de gode virkemidlene for jordvern og det som kan se ut som en mislykka iverksetting og oppfølging av dem i Norge.

Som grunnlag for analysene ligger studier av politikk og lovtekster, mediatekster og intervju med ulike aktører i tilknytning til landbruket. I dette arbeidet så vi også spesielt på hvilke begrunnelser aktører med ulik tilknytning til landbruket vektla i jordvernspørsmålet.

Jordvern er ikke noe nytt. Den offentlige debatten og engasjement om vern av matjord har imidlertid bygget seg opp i løpet av de siste femten årene. I vår bearbeiding av innholdet i denne debatten, fant vi ulike posisjoner som på hvert sitt vis støtter opp om vern, eller argumenterer for nedbygging av matjord.

Den første, og åpenbare, er landbrukets egne prioriteringer. Disse forhandles mot det som fremmes som samfunnets interesser og mot lover og regler. Dernest kommer de globale strømningene rundt landbruk og mat og balansering av fremtidens behov. I det siste ligger også en rekke etiske og moralske avveininger. Fra å være (bare) et nødvendig middel for matproduksjon, har et breiere sett av verdier knyttet til matjorda, og anerkjennelse av disse, blitt en del av debatten om jordvernet.

«Alle» i landbruket ønsker sterkere jordvern. I vår studie fant vi ulike argumenter for å dette behovet. Jordvern for nasjonal matsikkerhet er et slikt argument. Norges bidrag til global matsikkerhet et annet, og et tredje er enhver nasjons rett til å dyrke sin egen mat. Begrepene matsikkerhet og matsuverenitet dekker disse posisjonene. Norsk sårbarhet i et klima- og kriseperspektiv ble også trukket frem.

Jordvern handler ikke bare om å sikre ressursene for dagens bønder. I et slikt perspektiv blir både det å sikre nok jord, men ikke minst forvalte jorda på en god og bærekraftig måte viktig. Her ble det fremhevet ansvaret for å ivareta kvalitetene i jorda for fremtidige generasjoners muligheter til å kunne dyrke nok mat. Dette krever at man har et langtidsperspektiv på jordforvatning, også ut over egen levetid.

På kortere sikt er det viktigst for de som forvalter jorda at det er økonomisk bærekraftig å drive med matproduksjon. Det handler om selvsagt om god agronomi, men også om politikk og forbruk. Verdsetting av billigst mulig mat og verdsetting av norsk matjord kan komme i konflikt. Slik blir landbrukets økonomi en trussel mot jordvern.

En annen ligger i mulighetene for å realisere store verdier gjennom omdisponering av matjord til bolig. Mindre profitabel er omdisponering til infrastruktur. For landbruket er bolig, industri og vei de største ytre truslene mot jordvern. Når omdisponering til slike formål kan argumenteres som å være i samfunnets interesse, taper jordvernet. Det anerkjenner også landbrukets aktører. Det kan virke som matjord ikke har en slik status. At jordvernet ikke følges opp tilstrekkelig i mange saker der utbyggerinteresser, opsjoner og lobbyvirksomhet er involvert, kan virke mot en helhjertet mobilisering for jordvern fra landbrukets side. Konsekvensen er fortsatt nedbygging og svekket bærekraft i egen næring.

Forhandling om matjord er konfliktfylt og det gis ingen enkle svar, heller ikke fra landbruket selv. Skal matjorda vinne må den gis prioritet på linje med andre nasjonale behov. Da kan det kanskje bli ganske enkelt å ivareta målsettingene i jordvernet.

Dette arbeidet er utviklet sammen med Katrina Rønningen og Heidi Vinge. Dette og mer fra FORFOOD er beskrevet i boka Finance or Food? The Role of Cultures, Values and Ethics in Land Use Negotiations. Den blir utgitt på University of Toronto Press i september.

Denne saken stod på trykk i Nationens spalte #motkultur den 4.10.2019.