Forskere tester lyd og lys for å få vilt bort fra jernbanelinjene

Titusenvis av dyr blir påkjørt av tog i Norden hvert år. For å unngå ulykker vil forskere forsøke å skremme viltet bort fra sporet ved hjelp av lyd og lys.

Hvert sjette minutt blir vilt påkjørt på vei eller jernbane, kun i Sverige. Totalt er de årlige kostnadene beregnet til henholdsvis 3,7 milliarder svenske kroner ved bilpåkjørsler og 1,5 milliarder kroner ved togpåkjørsler. I Norge har Bane NOR estimert at mellom 1 400 og 2 300 dyr årlig blir påkjørt av tog, hovedsakelig elg, rådyr, tamrein og sau.

I et nytt prosjekt, ledet av Ruralis, skal norske og svenske forskere teste ulike systemer for å påvirke viltet til å trekke vekk fra jernbanelinjen når toget passerer, uten å begrense dyrenes mulighet til å bevege seg i landskapet for øvrig. Idéen er å teste ulike løsninger med lyd, også i kombinasjon med lys, i ulike leveområder. Forskningsprosjektet er finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet.

– Hensikten er å få dyrene til å respondere med flukt, så de løper ut av sporet eller holder seg vekk i den korte tiden det tar togene/kjøretøyene å passere. Samtidig er det viktig å unngå panikk. Vi skal teste hvilke lyder som egner seg best, hvordan lyden skal sendes ut og om det er hensiktsmessig å forsterke lydsignalene med lys eller andre tiltak for å få dyrene til å vike i en ønsket retning, sier prosjektleder Aina Winsvold i Ruralis.

Sparer dyr for lidelser

Et godt fungerende varslingssystem vil redusere andelen viltpåkjørsler betydelig. Omfanget av dyrelidelser går ned, og lokførerne får en bedre hverdag på jobb. I tillegg viser beregninger at det er mye penger å spare hvis færre dyr blir påkjørt av tog. Som en del av studien skal forskerne også vurdere om resultatene kan bidra til løsninger langs veier, blant annet å hindre at dyr trekker inn i tunneler.

Forsøk med kamera på tog i Sverige viser at hjortevilt gjerne oppsøker jernbanespor når de blir stresset. Jernbanen ligger som regel i et høyereliggende og åpent lende. Herfra er det lettere å lokalisere årsaken til skremmende lyder, og dermed flykte fra farer som truer. Dette er viktig å ta i betraktning når forskerne skal utvikle tiltak.

Hogst langs sporene er et tiltak som har gitt varierende resultat og krever hyppig vedlikehold. Hvis ikke vil nye skudd på småtrær og busker lokke til seg hjortevilt og føre til flere påkjørsler. I dag er det satt opp sperregjerder på enkelte ulykkesbelastede strekninger. Gjerder er kostbare, begrenser viltets mulighet til å forflytte seg og kan snø ned om vinteren.

Beregninger viser at det vil koste ca. 60 millioner kroner å sette opp 44 kilometer med sperregjerder for reinsdyr, og i Norge har vi omtrent 4 200 kilometer med jernbane. Å finne tekniske løsninger som fungerer ansees å bli betydelig billigere.

Forbindes med fare

– En tanke er at varslingsenhetene kun aktiveres når et tog nærmer seg viltet. Da vil dyret kunne forbinde varslene med en fare som det innkommende toget representerer. På den måten kan det være mulig å unngå tilvenning, så systemet får en varig skremme-/varslingsvirkning på viltet, forteller Winsvold.

Forskerne planlegger kontrollerte forsøk i løpet av vinteren 2020. Lydsystemene settes opp på steder hvor viltet passerer hyppig, og viltkameraene aktiveres en viss tid før lydene sendes ut. Dyrenes respons på de ulike lydene skal så observeres og protokollføres. Pilotstudien betegnes som grunnforskning og er planlagt gjennomført både i Norge og Sverige, på ulike dyr og i ulike miljøer. Etter hvert kan tamrein bli inkludert i forsøkene.

Må tåle vær

– Før det er aktuelt for oppdragsgivere å investere i kostbare varslingssystemer, trenger vi solid kunnskap om hvordan dyrene reagerer på de ulike skremme- og varslingssignalene, og hvilke effekter vi kan forvente. Det er også viktig å teste om de tekniske løsningene kan fungere i all slags vær, sier Winsvold.

Målet er å se om kunnskapen fra grunntestingen av dyrenes responser på de ulike lydene, kombinasjonene og tekniske løsningene kan overføres til jernbanelinjene. Dette vil eventuelt skje i et senere prosjekt.

Den norske forskergruppen består av forskere fra Ruralis, NIBIO og Høgskolen i Innlandet (Studiested Evenstad). Det har også blitt opprettet en faggruppe som skal bistå forskningsgruppens arbeid, der blant annet Bane NOR (prosjekteier), Jernbanedirektoratet (samarbeidspartner) samt Vegvesenet og Skogeierforbundet (rådgivende) er aktive deltakere.