Demensomsorg på gård

Mennesker som rammes av demens mister etter hvert evnen til å fylle hverdagen med mening. De blir avhengige av hjelp fra de rundt seg. NIBIO og Ruralis har nylig publisert en rapport hvor de ser nærmere på kommunenes gårdsbaserte dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Av Liv Jorunn Hind, NIBIO.

Brukere av tjenesten dagaktivitetstilbud på gård er de som fremdeles er friske nok til å bo hjemme. Det meste av hjemmeomsorgen ytes av ektefelle eller familie, men å bo sammen med noen med demens kan være svært krevende. For å opprettholde de pårørendes evne til å yte omsorg, er det avgjørende at de får avlastning. Derfor er dagaktivitetstilbud en viktig del av demensomsorgen.

Gode dagaktivitetstilbud byr på opplevelser som gir noe mer. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Gården som arena for meningsfylt aktivitet

Et av hovedsatsningsområdene i regjeringens Demensplan 2020, er utbygging av dagaktivitetstilbudet – også omtalt som «Det manglende mellomledd i omsorgskjeden».

– Behovet for denne typen tilbud er økende. Gårdsbruk trekkes fram som en arena med gode muligheter for meningsfylte aktiviteter i et miljø som ikke ligner en institusjon, forteller Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i NIBIO.

Prestvik er en av forfatterne bak en nylig publisert rapport om gårdsbasert demensomsorg, hvor kommunens og gårdbrukerens perspektiv på tjenesten presenteres. Rapporten er skrevet i samarbeid med kollegaer fra NIBIO og Ruralis, og er en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Demensomsorg på gård.

– I Norge har vi rundt 35 aktive dagaktivitetstilbud på gård for hjemmeboende personer med demens. De minste tilbyderne har en eller to besøkende én dag i uka, mens de største har opp mot ti besøkende hver dag. Noen hadde nylig startet da vi gjorde undersøkelsen, mens andre hadde over 10 års erfaring, forteller Brit Logstein, forsker i Ruralis.

Å være del av en liten gruppe som er sammen om gode opplevelser, det har verdi. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Aktiviteter kan bringe fram gamle minner

Forskerne har intervjuet kommunalt ansatte med ansvar for dagaktivitetstilbudet til mennesker med demens. I intervjuene kom det fram mange synspunkter på hva som er fordelene ved et slikt tilbud på gård.

– Mulighetene for fysisk aktivitet, særlig utendørs, er et aspekt som blir påpekt ofte. At aktivitetene er meningsfulle, som for eksempel fôring og stell av dyr, gir tilbudet en ekstra verdifull dimensjon. For en del av brukerne vil tilbudet på gård inkludere aktiviteter og omgivelser som bringer fram gamle minner, noe som blir oppfattet som særdeles positivt for denne brukergruppen, oppsummerer Prestvik fra intervjuene.

– Aktiviteter som gir mestringsfølelse, verdien av å være sammen i en liten gruppe, gode opplevelser, kontakten med dyr og planter, er verdier ved tilbudet på gård som blir framhevet av informantene i kommunen. Tilbudet på gård skal være noe annet enn lignende tilbud for samme brukergruppe ved et sykehjem.

Hvordan kan de kommunalt ansatte oppleve at folk sitter igjen med så mye positivt etter et gårdsbesøk? En informant har svart:

«Jeg ser det på humør, jeg ser det på fysisk helse, ser det på at pårørende får et pusterom».

Gleden over meningsfull aktivitet synliggjøres gjerne med store smil. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Gårdstilbudet er kostbart, men fleksibelt

Tilbudet på gård er i mange tilfeller kostbart sammenlignet med lignende tilbud fra kommunen. Sannsynligvis skyldes merkostnaden at gårdstilbudene som regel har vesentlig færre deltagere enn kommunens egne tilbud. I tillegg kommer en fleksibilitet som kan være vanskelig å få til i et kommunalt tilbud.

– Denne fleksibiliteten kommer av at en privat aktør kan ha en annen tilnærming til menneskene som kommer på besøk, nærmere et kundeperspektiv, forteller Prestvik.

– At kommunen kjøper inn denne tjenesten fra en privat aktør skaper et samspill som gir noe ekstra til de besøkende. Det handler om både valgmuligheter og individtilpasning.

Forskerne gjennomførte også en regnskapsundersøkelse for å se på den økonomiske gevinsten et slikt tilbud har for gården.

– Selv om vi ikke kan generalisere ut fra funn i regnskapsundersøkelsen, ser vi at de fleste oppnår bedre lønnsevne fra aktivitetstilbudet enn gjennomsnittet for jordbruket i Norge, forteller Logstein. Med lønnsevne menes det som gjenstår til betaling av arbeidsinnsatsen når kapitalen er godtgjort.

– Tilbudet til mennesker med demens bidrar også i stor grad til økt sysselsetting på gården. Mange av tilbyderne har oppgitt nettopp ønsket om å etablere en arbeidsplass til seg selv på gårdsbruket, som den viktigste faktoren for at de valgte å starte med demensomsorg.

Undersøkelsen blant tilbyderne avdekket betydningen av at samhandlingen mellom tilbyder og kommune oppleves som ryddig og forutsigbar for tilbyder.

– Det handler om at tilbyder har god tilgang til personer i kommunen som han eller hun kan snakke med hvis det er utfordringer. Videre er det viktig at man har kontrakter av en viss varighet, og som i tillegg regulerer andre rettigheter som for eksempel rett til fri ved ferie og andre typer fravær som egen sykdom, sier Logstein.

Samfunnsnytten er her og nå

En slik tjeneste bidrar til økonomisk verdiskapning på gården fordi den medfører økt utnyttelse av gårdens ressurser. Men hva med samfunnsnytten generelt – for den enkelte bruker?

– Det er ikke grunnlag for å tro at et godt aktivitetstilbud skal gjøre mennesker med demens friskere. Det er heller ikke målet, sier Anne Strøm Prestvik i NIBIO.

– Målet er bedre livskvalitet og å tilby en meningsfull hverdag, her og nå.

Kontaktperson:

Anne Strøm Prestvik, NIBIO

Rapport

NIBIO Rapport skrevet av NIBIO og Ruralis.

https://hdl.handle.net/11250/2684866

Rapporten «Demensomsorg på gård» tar utgangspunkt i deler av et større samarbeidsprosjekt med samme navn. Rapporten presenterer resultat fra Arbeidspakke 3; Undersøke sosiale, institusjonelle og økonomiske aspekter knyttet til å starte opp og drive velferdstjenester for personer med demens i samhandling mellom gård og kommune.

Prosjekt

Hjemmeside: www.demensomsorgpagard.no

I prosjektet «Demensomsorg på gård» har målsettingen vært å bidra til kunnskap for kvalitetsutvikling av dagtilbud på gård for personer med demens.

Samarbeidsparter: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.

Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd og forskningsprogrammet BIONÆR-Bærekraftig verdiskapning i mat- og biobaserte næringer (Prosjektnummer: 255033).

Demensomsorg på gård er et eksempel på de velferdstjenestene som kan tilbys med gårdsbruket som arena. Andre eksempler er alternativ skoledag, arbeidstrening og aktivitetstilbud for andre brukergrupper.

Hva er demens?

Demens er en kronisk og vanligvis gradvis forverrende sykdom i hjernen. Den fører til tap av intellektuelle funksjoner og endret atferd. Typiske symptomer er svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, nedsatt evne til planlegging, nedsatt orienteringsevne, språkvansker og nedsatt funksjon i det daglige liv.

Demens er en fellesbetegnelse på flere beslektede tilstander som fører til gradvis økende svinn av nerveceller og tap av funksjoner i hjernen. På grunn av dette utvikles gradvis de typiske kjennetegnene med reduserte kognitive funksjoner, svekket kontroll over følelseslivet og etter hvert sviktende funksjonsevne.

Kilde: NHI