Ny bok: Eiendomsretten som rot til nasjonalisme

Eirik Magnus Fuglestad debuterer som forfatter med å se på hvordan eiendomsretten la til rette for fremveksten av nasjonalisme.

Boken som er døpt “Private Property and the Origins of Nationalism in the United States and Norway”, gis ut 6. juli på forlaget Palgrave Macmillan.

– Jeg ser på hvordan utviklingen av eiendomsretten var en sentral driver for at vi fikk nasjonalisme. Det er en historisk studie, der utviklingen i USA og Norge sammenlignes, forteller Fuglestad.

Slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet kjennetegnes av at de eneveldige kongene utfordres av folkelige forsamlinger.

– Eiendomsrettene står sterkt nettopp fordi vi har nasjonalstaten som garantist for eiendom. Grunnlovene som begynte å komme denne tiden var viktig for å sikre folks eiendommer.

Sammenligner Norge med USA

USA, som gikk gjennom mange av de samme utviklingstrekkene før Norge, brukes i en sammenlignende diskusjon med Norge.

– Likhetstrekkene gjør at de to statene kan brukes til å lage generelle teoretiske analyser. Den viktigste likheten var at det fantes store grupper selveiende bønder i begge statene på starten av 1800-tallet.

Boken ser på utviklingen i USA fra 1760-årene og frem til 1880-årene. Norge var litt senere ute enn amerikanerne, slik at Fuglestad ser på Norge fra 1814 frem til 1880-tallet.

– 80-90 prosent av befolkningen i Norge levde av jordbruk, skog og fiske i 1814. I en slik kontekst var eiendom til jord heilt sentralt. Og derfor ble eiendomsrett til jord en sentral del av nasjonalismen som da oppstod.

Går vi frem til 1880-åra ser vi gradvis industrialisering, der stadig færre jobber med landbruket.

– Målet er å forstå oppveksten av nasjonalisme som et agrarfenomen, som senere dannet grunnlaget for industrisamfunnet. I boken identifiserer jeg en prosess der eiendomsretten hele veien er sentral. Forskjellen er at i agrarsamfunnet var det jordeiendom som var viktig, mens i industrisamfunnet er det eiendom til arbeidskraft og kapital som teller.

Nasjonalisme i dagens samfunn

Valget av Donald Trump som president i USA og britene som stemte for å forlate EU, gjorde 2016 til er merkeår for nasjonalisme i vesten.

– Nasjonalisme var ikke i vinden da jeg begynte å studere dette i 2012.

Å trekke direkte paralleller mellom dagens tilbakekomst av nasjonalisme og utviklingen av nasjonalisme gjennom 1700- og 1800-tallet, mener han er vanskelig.

– Som historiker skal du være forsiktig ned å trekke paralleller med dagens utvikling, men for å forstå nåtiden er det smart se på hva som har skjedd i fortid. Jeg mener de utviklingene jeg identifiserer i boken legger et godt grunnlag for å forstå nasjonalstaten slik den er i dag.

Første bok

Forfatteren synes det er surrealistisk at det han begynte med for seks år siden blir til en bok med Fuglestads eget navn på ryggen.

– Det er en akademisk bok i formen, men jeg liker å skrive og jeg håper den er skrevet på en måte som gjør den lettlest.

Boken er på engelsk og sikter å bidra inn mot akademiske debatter om nasjonalisme. Innholdet er basert på en nedstrippet og oppusset versjon av Fuglestads doktorgrad.

– Det er forhåpentligvis ikke min siste bok. Men boken kommer nå under vingene til Ruralis, som gav meg arbeidstid til å ferdigstille boka. Til høsten blir det boklansering i regi av Ruralis, sier Fuglestad, som leverte doktorgraden ved Universitetet i Edinburgh for to år siden.

Boken kan bestilles her: https://www.palgrave.com/gp/book/9783319899497