Arealtilskudd kan være effektivt for klimaet

Hvordan skal vi opprettholde jordbruksarealet i Norge når klimagassutslippene skal ned, og hvis fallende kjøttforbruk gir mindre kjøttproduksjon? Forskning tyder på at omlegging fra husdyrtilskudd til arealtilskudd kan være et effektivt virkemiddel.

Av kommunikasjonsrådgiver Kathrine Torday Gulden (kathrine-torday.gulden@nibio.no) i NIBIO.

Norsk jordbrukspolitikk kjennetegnes av flere, delvis motstridende, mål. Blant dem er målsettingen om å opprettholde et aktivt jordbruk over hele landet, samtidig som klimagassutslippene skal reduseres.

Et lavere forbruk av rødt kjøtt kan bidra til å forsterke dette motsetningsforholdet med nedleggelse av jordbruksareal som konsekvens.

Avgjørende for matvareberedskapen

For å sikre norsk matvareberedskap, er det avgjørende å opprettholde og bruke jordbruksareal. I en ny analyse har jordbruksøkonom Klaus Mittenzwei sett på ulike virkemidler som kan forene målet om reduserte klimagassutslipp med målet om et aktivt jordbruk som utnytter tilgjengelige arealer.

– En nøkkel til løsning kan ligge i lavere kraftfôrprosent og mer gras per dyr i husdyrproduksjonen. Det betyr at vi endrer intensiteten i produksjonen av melk, storfe og sau, sier han.

Mindre bruk av kraftfôr, lavere melkeytelse og lavere slaktevekt vil imidlertid kunne føre til økte utslipp per produsert enhet. For å redusere klimagassutslippene, vil man derfor måtte ha færre dyr.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at vi trenger redusere jordbruksarealene totalt sett, så lenge det er mulig å bruke mer areal per dyr, forklarer forskeren.

Fire virkemidler er utredet

I sin analyse har Mittenzwei beregnet jordbruks- og samfunnseffekter av virkemidler som på ulike vis kan bidra til en mindre intensiv grasbasert husdyrproduksjon. Virkemidlene han har sett på er:

1. Omlegging fra husdyrtilskudd for drøvtyggere til arealtilskudd for grovfôr.
2. Omlegging av husdyrtilskudd for ungdyr av storfe til bare å gjelde kalver.
3. Innføring av en kraftfôravgift.
4. Økt toll på korn og rødt kjøtt (storfe og sau).

Jordbruks- og samfunnseffekter blir sammenliknet mot en såkalt «referansebane» som beskriver en videreføring av dagens politikk.

I alle scenariene, også referansebanen, er det satt som mål at jordbruket reduserer sine klimagassutslipp med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030, noe som er i tråd med jordbrukets egen målsetting og regjeringens ambisjon.

I referansebanen fører utslippsreduksjonen til om lag 15 prosent mindre jordbruksareal sammenlignet med i dag. I scenariene er det lagt til at forbruket av frukt og grønt øker med 1 prosent per person årlig, uavhengig av pris, og en tilsvarende reduksjon av rødt kjøtt og potet med henholdsvis 0,5 og 1 prosent. Utslippene reduseres gjennom en kombinasjon av utvalgte klimatiltak og en karbonavgift.

Omlegging til arealtilskudd mest effektivt

Resultatene fra beregningene viser at virkemidlene påvirker jordbruket ulikt. Å legge om tilskudd fra husdyr til areal og husdyrtilskudd innenfor storfe er mest effektivt.

– Grovfôrarealet per ku øker fordi kraftfôr blir erstattet med grovfôr, og også på grunn av et lavere avlingsnivå. Sammenliknet med referansebanen, vil omlegging av tilskudd fra husdyr til areal tilsi at jordbruksarealet totalt sett øker med 2,5 prosent, sier Mittenzwei.

Grasarealet øker på bekostning av kornareal som reduseres på grunn av et lavere forbruk av kraftfôr. Produksjon av rødt kjøtt opprettholdes, og total matproduksjon øker svakt. Klimagassutslippene, som også inkluderer utslipp fra importert mat og importerte fôrråvarer, holdes tilnærmet uendret fra dagens situasjon.

Bør tolkes med forsiktighet

Mittenzwei understreker at analysen bør tolkes med forsiktighet.

– Selv om den fanger opp mange sentrale effekter i jordbruket, vil modellen alltid være en forenkling av en mer kompleks virkelighet, sier han.

Modellen overvurderer blant annet effekten av en karbonavgift, fordi den forutsetter at utslipp kan måles og avgiftsbelegges direkte på jordet og i fjøset.

– Modellen inneholder heller ikke alle klimatiltak som har vært foreslått og utredet

Analyseresultatene tyder likevel på at det er omlegging av tilskudd som kan bidra til at dagens jordbrukspolitikk i større grad forener målsettingen om reduserte klimagassutslipp med en målsetting om et aktivt jordbruk over hele landet. Flere utredninger med ulike verktøy og perspektiver vil, ifølge forskeren, kunne gi et klarere bilde av mulighetene og utfordringene som ligger i en slik omlegging.

PLATON

PLATON er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt som skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Prosjektet skal bygge en åpent tilgjengelig kunnskapsplattform om klimapolitikk og hvordan den påvirker økonomi, atferd og utslipp.

I tillegg til å forske frem ny kunnskap skal PLATON samle og systematisere kunnskap som allerede finnes. Data, statistikk og modellverktøy som ligger til grunn for kunnskapen vil være del av plattformen. Arbeidet som er gjort i forbindelse med økonomiske virkemidler for å kombinere lavere klimagassutslipp med et aktivt jordbruk, har funnet sted i PLATONs arbeidspakke 1 som omhandler utslipp fra landbruk. Arbeidet er finansiert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

PLATON ledes av Taran Fæhn (SSB/CICERO).

PLATONs nettside: https://www.cicero.oslo.no/no/platon

Kontaktinformasjon for Klaus Mittenzwei: https://ruralis.no/ansatte/klaus-mittenzwei/

Lenker:

Aktivt jordbruk og lavere klimagassutslipp. Pressesak på PLATONs nettsider

Mittenzwei, Klaus 2021. Økonomiske virkemidler for å kombinere lavere klimagassutslipp med et aktivt jordbruk. PLATON Policy notat 2/2021

Mittenzwei, Klaus 2021. Økonomiske virkemidler for å kombinere lavere klimagassutslipp med et aktivt jordbruk. PLATON Rapport – Arbeidsnotat 2/2021