Mytene om bygde-Norge er mange og seigliva. I denne artikkelen tar Mariann Villa og Barbro Vartdal sikte på å knuse desse mytane, og vise oss at skilnaden på by og land er langt mindre enn det ein vanlegvis har trudd.

Sociologia Ruralis, Vol.39, No 3,pp 328-342

Sosiologi i dag, nr 4/99

Landbrukskvinner arbeider flere timer per uke i inntektsgenererende arbeid og de arbeider i gjennomsnitt 8 timer mer med husarbeid og ulønnet hjelp og omsorg, sammenlignet med andre norske kvinner. Kvinner som ikke har lønnsinntekter utenom gården får best betalt for gårdsareidet, men de tjener likevel mindre enn de som har tilleggsinntekter fra lønnsarbeid.

Sociological Research Online. Vol.4, issue 3,1999.

The European Journal of Women`s Studies, Vol. 5, No 2, 1998.

De- globalization of Food Markets? Consumer Perceptions of Safe Food:The case of Norway

Sociologia Ruralis Vol. 38, No 3, 1998.

Artikkelen drøfter ullike hypoteser som kan forklare hvorfor kvinnelige brukere har mindre næringsinntekt fra jordbruk enn mannlige brukere. Tradisjonelle forklaringer som at kvinner driver mindre bruk og har færre årsverk kan ikke alene forklare inntektsforskjellene. Det er først og fremst på de store brukene at inntektsforskjellene oppstår.

Journal of Rural Cooperation, 25(2),1997

Sociologia Ruralis, Vol. 37,No 3,pp 325-344

Denne artikkelen set fokus på bygda slik ho er opplevd og framstilt av enkeltpersonar. Kva sider ved det rurale er det som trekker til seg, eller for den del skremmer folk? To livshistorier viser korleis bakgrunnen for busetjing i bygda er ulik, og at ulike grupper ser ulike sider ved bygdelivet.

Landscape Research. Vol.22,No.3