Den finske melkesektoren gjennomgikk dramatiske endringer på 1900-tallet, blant annet som en konsekvens av finnenes “ja” til EU-medlemsskap i 1994. Ulike prosesser har ført til omstrukturering av alle ledd i matvarekjeden, men spesielt ble primærproduksjonen av melk grunnleggende forandret i løpet av tiårsperioden. I denne artikkelen gis en rapport fra utviklingen innenfor den finske melkesektoren…

Skogræktarritid.1. tbl. 2001: page 161 -166

Jordbrukets kulturlandskap er mangfoldig. En variert utnyttelse over lang tid har resultert i mange spor etter ulike bruksformer og tradisjoner. like fullt som et landskap er komplekst er opplevelsen og fortolkningen av det sammensatt, og ulike grupper i befolkningen har ulike landskapspreferanser. I denne artikkelen diskuterer vi noen av resultatene fra et forskningsprosjekt om verdsetting…

I denne artikkelen drøftes forskjellige forbrukergruppers vilje til å opprettholde et småskala, lavindustrialisert landbruk i Norge, selv om dette medfører høye matvarepriser. Analysen viser at pris er viktig for vårt valg av matvarer, men samtidig mener mange forbrukere at faren for nye risikofaktorer som knyttes til utviklingen mot et stadig mer industrialisert landbruk, er enda…

Journal of Rural Studies 16 (2000)343-355

Cultural landscapes contain many ‘histories’, expressed through the impact on nature left by different human actions. The Røros area in the inland om Central Norway is most famous for the 350-year long mining history which has put Røros on the UNESCO World Heritage List. The landscape, however, is characterized by physical evidence of variet human…

THE HISTORY OF THE FAMILY An International Quarterly, Volume 5, No 4:473-490

Tidligere forskning har vist at folks inntektsnivå har liten eller ingen innvirkning på deres opplevelser av å leve god eliv. Dette er en konklusjon som ikke er fyldig for den norske landbruksbefolknngen: Selv om bøndenes livskvalitet er relativt uavhengig av deres forbruksevne, har inntektsnivået innen landbruket en lang rekke andre konsekvenser for bøndenes tilfredshet i…

Det viser seg at norske forbrukarar ikkje vil ha genmodifiserte matvarer. Forbrukarane er ikkje villige til å ta unødvendig risiko på dette området. Det viser seg at folk set spørsmålsteikn ved motivet bak forskinga. Folk krev å få sjå ein eigennytte ved teknologien før dei vel å akseptere den. Genteknologien er akkurat no i ferd…

Omsetningen av økologiske matvarer er lav i Norge, og de forklaringsfaktorene man ofte peker på er dårlig markedsføring, at landbrukssamvirket er en bremsekloss, lav interesse fra detaljistleddet og høye priser. I dag produseres det langt mer økologisk mat enn det som omsettes i markedet, og en bør derfor se nærmere på hvilke motiver som ligger…

I en situasjon der matvaremarkedet liberaliseres og det i mindre grad blir mulig å bruke tekniske handelshindringer, vil det vi kan betegne som kulturelle og mentale handelsbarrierer bli viktigere med tanke på å sikre norsk lnadbruksproduksjon. Med kulturelle handelsbarrierer menes preferansen for nasjonal, regional og lokal smak, tradisjoner og matkultur. Mentale handelsbarrierer beskriver betydningen av…