Integrering av klima, miljø og folkehelse i det norske matsystemet for å vurdere effektive, trygge og akseptable politikkvalg (CHEOPS)

Norges matsystem står overfor betydelige utfordringer. Jordbruket må redusere klimagassutslipp, stoppe tap av natur og fremme biologisk mangfold. Kostråd og trender kan føre til mindre kjøttforbruk. Ambisiøse mål innen klima, miljø, folkehelse og jordbruk trekker derimot ofte i ulike retninger.

Hovedmålet er å identifisere politikkvalg som

• (1) er i tråd med mål for klima, miljø og folkehelse, og
• (2) er økonomisk effektive, sosialt rettferdige og politisk gjennomførbare.

Metodene inkluderer økonomisk modellering, monetær og ikke-monetær verdsetting, utvikling av indikatorer, scenario analyse og et nettbasert planleggingsverktøy for virkemiddelbruk. De viktigste brukerne er myndighetene, aktørene i verdikjeden for mat og sivilsamfunnet.

Ruralis leder prosjektet og samarbeider med Menon Economics, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Innholdsrikt brukerseminar i CHEOPS

Gruppearbeid Foto: Wenche Dramstad, Nibio

Tirsdag 11. november 2025 møttes prosjektmedarbeidere og brukerpartnere i CHEOPS i Oslo for å sammen arbeide videre med prosjektet. På agendaen stod både presentasjoner fra de ulike arbeidspakkene og det var rom for tilbakemeldinger og innspill fra brukerpartnerne.

Indikatorer var et viktig tema på dette møtet – og noe som nok alle tok med seg derfra var at det å finne de gode indikatorene, som måler det vi ønsker å måle,  er en kompleks og krevende oppgave. For eksempel kan indikatorer vektes – men da melder jo spørsmålet seg raskt – hvordan bestemmer vi vektene?

Eirik Magnus Fuglestad presenterte et arbeid som fokuserte på indikatorer for sosial bærekraft, bl.a. med utgangspunkt i WHO’s fem påstander om «well-being» – på norsk oversatt til trivsel og velvære. Verktøyet består av et antall spørsmål der de som svarer scorer på en skala fra 1 – 6 for å gi et bilde av hvor bra eller dårlig de føler seg for tiden.

Men også dette arbeidet åpner opp for spørsmål, som for eksempel hva skal til for å øke indikatorverdien egentlig? Og er gjennomsnittsverdier et godt mål på sosial bærekraft?

Det er også et poeng, som Henrik Lindhjem trakk frem i sin presentasjon, at vi ikke nødvendigvis kan få økning i alle disse indikatorene samtidig.

Arbeidspakke 1 har som oppgave å finne frem til, eventuelt utvikle, indikatorer som kobler sammen folkehelse, miljø, matproduksjon og klima. Enkelt sagt skal indikatorene vi søker kunne si noe om hvorvidt matsystemet i Norge går i en retning som er bedre for miljøet, klimaet og folkehelsen. Og – de skal fungere som input til modellering og verdsettingsanalyser. Dette er heller ikke noen enkel oppgave. Basert på hva som brukes i indikatorarbeid andre steder, presenterte arbeidspakke 1 et utvalg indikatorer de tenkte kunne være relevante for det norske matsystemet. Her fikk deltagerne oppgaven å vurdere og forsøksvis prioritere disse, noe som resulterte i mange gode innspill til det videre arbeidet.

Det er vel ikke noen overraskelse at kompleksiteten i det norske matsystemet også ble et tema for diskusjon. Her er det både målkonflikter, mange ulike aktører og en situasjon som absolutt ikke kun er svart – hvitt. Men målet er å finne indikatorer som gjør det mulig å belyse ulike avveininger samfunnet kan velge å gjøre.

Så takk til alle engasjerte deltagere for interessante og gode diskusjoner.