Skeptiske til politikken – ikke klimaendringer

Norske bønder har i liten grad gjennomført klimatiltak på eget bruk, men kan ikke kalles klimaskeptikere av den grunn.

Det er konklusjonen i tidsskriftartikkelen til ruralisforsker Jostein Brobakk, som er publisert i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, og fikk utmerkelsen årets tidsskriftartikkel for 2017.

– Spørreundersøkelsen, som ble foretatt blant norske bønder, viser at seks av ti bønder tror på menneskeskapte klimaendringer. Dette er på nivå med befolkningen for øvrig. Resultatene viser at selv om bøndene oppfatter klimaendringene som reelle og menneskeskapte, gis det ikke uttrykk for at de oppfattes som akutte. Resultatet er at de som tror på menneskeskapte klimaendringer til nå ikke har gjennomført tiltak for å redusere utslipp fra eget bruk. De fremviser derimot en viss løsningsskepsis, som innebærer at de ser det som mer utfordrende å skulle tilpasse seg ny klimapolitikk enn reelle klimaendringer. Usikkerheten knytter seg til effektene av klimatiltak, som er et argument for gode utredninger av klimatiltak, sier Brobakk.

Pisk og gulrot

Endringer i norsk landbruk kommer ofte etter statlige initiativ.

Jostein Brobakk.

– Tiltak for styrka produksjon og driftsøkonomi prioriteres sterkere enn tiltak for å redusere utslipp av klimagasser av bøndene som ble spurt i undersøkelsen. Økonomiske insentiver, i form av offentlige støtteordninger eller bedre betalt for å produsere mer klimavennlig, er det som i sterkest grad kan bidra til at man vurderer å gjennomføre klimatiltak på eget bruk. Bøndene gir også klart uttrykk for at andre sektorer bør bidra mer til kutt i klimagassutslipp enn landbruket. Skal man nå klimamålene i landbrukssektoren, må bøndenes motivasjon bli sterkere, og fokus bør ligge på tiltak som ser produksjonsmål, driftsresultat på bruksnivå og klimatiltak i en større sammenheng, sier Brobakk.

– Bør man ty til pisk eller gulrot for å få bøndene til å endre atferd?

– De svarer selv at de foretrekker, kanskje ikke så overraskende, gulrøtter. I den grad det medfører kostnad å gjennomføre klimatiltak ønsker man at marked eller stat dekker inn kostnadene. Det er nok en effekt av det norske systemet at reformer i jordbruket kommer etter politiske vedtak og følges opp av ulike støtteordninger, svarer Brobakk, og understreker at norske bønder har vist seg i være dyktige på omstilling.

Folk flest

Undersøkelsen viser at bønder ikke skiller seg spesielt mye fra andre deler av befolkninga når det kommer til syn på klimaendringer.

– Det som i sterkest grad forklarer klimaholdningene blant bønder er utdanningsnivå, politiske eller ideologiske faktorer og følelsen av nærhet, det vil si i hvilken grad man oppfatter at klimaendringer er noe som vil påvirke egen virksomhet i fremtiden. I tillegg er de som stemmer Venstre og SV mer opptatt av klima enn andre. Alt dette er svært likt befolkninga for øvrig.

Store endringer

Brobakk mener den manglende sammenhengen mellom troen på menneskeskapte klima og faktiske tiltak har sin naturlige forklaring.

– Eksempelvis oppfattes det som viktigere å få et godt landbruksforlik enn å innføre klimatiltak, da det har umiddelbar betydning for gårdsdrifta. Jeg tror klimaspørsmålet er for fjernt og stort. Studier viser at om du stått midt i en flom, ser vi at det gjør noe med holdningene. Jeg vil anta at når man først endra holdninger skifter de ikke fordi det har vært en god sommer eller stabil sesong igjen. Men dette har jeg ikke tall på.

Spørreundersøkelsen tidsskriftartikkelen bygger på er fra 2011, som foreløpig er den eneste av sitt slag.

– Bevisstheten på klimaendringer er nok annerledes i landbruket i dag. Flere har opplevd konsekvensene av ekstremvær. I tillegg har det kommet flere utredninger og forskningsprosjekt som har pekt på at det er mulig å gjennomføre mange klimatiltak uten at det går på bekostning av matproduksjonen. Den tredje faktoren er store politiske endringer de siste årene. I og med at Norge jobber tett opp mot EUs klimapolitikk, er ikke kvotepliktig sektorer omfatta av samme klimakrav som de kvotepliktige. Disse sektorene er i første rekke landbruk og transport. Dette er imidlertid under endring, og nå kommer ikke-kvotepliktig sektor etter hvert til å få de samme kravene til utslippsreduksjoner som kvotepliktig sektor.

Integrerte

– Var det noe som overraska deg med funnene som ble gjort?

– Det er litt overraskende at norske bønder, sammenligna med andre land, ikke utrykker større grad av klimaskepsis. På den andre siden er norske bønder ikke veldig isolert og annerledes næring. Noe av dette kommer av at mange har jobber ved siden av gårdsdrifta, svarer Brobakk avslutningsvis.