En ny undersøkelse viser at bønder ikke nødvendigvis er skeptiske til klimaendringer, men heller skeptiske til klimatiltakene de oppfordres til å gjennomføre.

Norske bønders engasjement rundt klimatiltak er begrensa, viser en ny forskningsrapport.

– Bøndene opplever at de politiske signalene er uklare, og at de oppmuntres til å gjøre dyre klimatiltak, uten å vite hva de får igjen for investeringene, sier Frode Flemsæter, som er forsker ved Ruralis.

Sammen med kolleger har han intervjuet 14 norske bønder om hvordan de opplever at klimaendringer påvirker hverdagen deres.

Bønder blir oppmuntret til å gjøre dyre klimatiltak, uten å vite hva de får igjen for  investeringene.

Skeptiske til løsningene, ikke klimaendringene

Nesten halvparten av norske bønder forventer å bli berørt av klimaendringer, viser en annen undersøkelse fra samme forskningsinstitutt.

– Men kun to prosent hadde konkrete planer om å gjøre spesifikke klimatiltak, skyter kollega Jostein Brobakk inn og viser til en landsomfattende spørreundersøkelse.

Rundt ni prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra utslipp av metan, lystgass og CO2 fra landbruket. Skal Norge redusere utslippene med 40 prosent, som vi har forplikta oss til i Parisavtalen, er bøndene en viktig brikke. Samtidig anser sektoren klimaspørsmålet for stort for eget bord.

– De fleste mente likevel at ansvaret for klimaet ligger hos både enkeltmennesket og samfunnet rundt. Det er ikke mange som merker mer til klimaendringene enn en bonde som har fått ødelagt avlingene av flom, sier forsker Hilde Bjørkhaug, og sier dette er godt utgangspunkt for å vekke bøndenes engasjement.

Undersøkelsen viser at bønder flest ikke er skeptiske til at klimaendringer skjer.

– Skepsisen knyttes til myndighetenes evne til å gjennomføre tiltak og usikkerhet rundt effektene av klimapolitikken som føres, fortsetter Brobakk.

Uklare politiske signaler

Bøndene mente det var urealistisk å forvente de skulle ta større økonomisk risiko, eller gi slipp på åpenbare inntektskilder når dette ga liten eller ingen nytte for klimaet globalt.

– Uklare signaler fra myndighetene bremser investeringsviljen. Økonomisk trygge rammer er derfor en nøkkelfaktor for å få endring. Samfunnets økte fokus på klima gjør at presset fra utsiden allerede er der, sier Flemsæter.

Hvorvidt bøndene er villige til å investere i langsiktige tiltak, avhenger også av utsiktene for gården.

– Dersom det er klart at gården skal gå videre til neste generasjon, er bøndene mer villige til å investere, fortsetter Flemsæter.

Skal Norge legge landbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning, burde de politiske virkemidlene være klare og lett håndterlige, mener forskerne.

– Økende klimapress gjør at bøndene har interesse av å sette i gang klimatiltak på gårdene, siden klimasatsinger er viktig for bøndenes anseelse, sier Flemsæter.

Bønder som klimaborgere

Forskerne lanserer begrepet klimaborger, der både enkeltmennesket og det offentlige har ansvar for endring.

– Å være klimaborger innebærer en moralsk forpliktelse for et klimavennlig landbruk, samtidig som at myndighetene tilrettelegger for nettopp dette. I dag føler mange at avgjørelsene tas langt over hodene på dem, forteller Flemsæter.

Begrepet klimaborger kombinerer det økologiske perspektivet, hvor enkeltmennesket står for endringene, og miljøvernperspektivet, der myndighetene skaper endring.

– Det er enkeltmennesket sammen med myndighetene som staker ut veien i et klimaskifte. Nøkkelen for å skape klimaborgere av bondestanden er samspillet mellom bønder og det offentlige, sier han.

Referanser:

Flemsæter, F., Bjørkhaug, H., Brobakk, J.: Farmers as climate citizens.  Journal of Environmental Planning and Management. (2017) (sammendrag) https://doi.org/10.1080/09640568.2017.1381075

Brobakk, J.: Klima for endring? Norske bønder holdninger til klimaendring og klimapolitikk. Norsk statsvitenskaplige tidsskrift. (2017)  Doi: 10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-04

Denne saken stod først på trykk hos forskning.no den 05.03.2018

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.