Utviklingsmidlene i landbruket virker

Investering- og bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) virker etter sin hensikt, samtidig som kjønn, sosiale nettverk og utdanningsnivå påvirker om bøndene som mottar bygdeutviklingsmidler bidrar til å nå målene i landbrukspolitikken.

Det viser en studie av Henrik Eli Almaas, som undersøker om BU-midlene virker etter sin hensikt, og hva som kjennetegner bønder som bidrar til midlenes måloppnåelse. BU-midlene skal støtte investeringer innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer, for å motivere bønder til å gjøre investeringer i tråd med målene i landbrukspolitikken.

– Studien viser at bygdeutviklingsmidlene gir høyere måloppnåelse i landbrukspolitikken, men at det er forskjeller på hvor godt bøndene lykkes med å nå målene. Yngre bønder har høyere måloppnåelse enn eldre bønder. Større husholdninger med tilgang på ekstra arbeidskraft har høyere måloppnåelse sammenlignet med mindre husholdninger. Samtidig henger gode sosiale nettverk positivt sammen med måloppnåelse, forteller Almaas.

Den ferske masteroppgaven har brukt tall fra Ruralis Trendundersøkelse for 2016.

Menn og kvinner

Bygdeutviklingsmidlene er todelt og gis til investeringer i tradisjonell plante- og dyreproduksjon, og til bygdenæringer, som vil si tilleggsnæringer eller attåtnæringer.

– Investeringer i tradisjonelle næringer og bygdenæringer er positivt for å nå målene i landbrukspolitikken. I tradisjonelle næringer er måloppnåelsen høyere for menn enn kvinner. Dette er ikke overraskende siden bondeyrket er et mannsdominert yrke.

Denne sammenhengen gjelder ikke for bygdenæringer.

– Bygdenæringer er mannsdominerte siden mange bygdenæringer innebærer jordbruksmaskiner til for eksempel brøyting av snø og leiekjøring. Dersom man kun hadde sett på nyere og mer innovative bygdenæringer, som turisme, utdanningstjenester, omsorgstjenester og råvareforedling, ville man muligens sett et annet resultat, hvor kvinners måloppnåelse muligens ville vært høyere, mener Almaas

Bedre med universitet

Studien viser også at bønder med høyere utdanning gjør det bedre.

– Hele 50 prosent av mottakerne av bygdeutviklingsmidlene hadde en grad fra universitet eller høyskole. Det virker som bygdeutviklingsmidlene favoriserer søknader fra høyt utdannede bønder, eller at høyt utdannede bønder utgjør en høyere andel av søkerne. Bønder med universitet eller høyskole har høyere måloppnåelse, sammenlignet med bønder med videregående skole og fordypning i landbruksfag eller yrkesfag, forteller Almaas.

Svakere bygdenæringer i Trøndelag

Det har ikke noe å si for måloppnåelsen om gården ligger i urbane eller rurale strøk, eller gårdens beliggenhet med tanke på klima. To av de viktigste områdene i norsk landbruk skiller seg derimot fra hverandre.

– Trøndelag er det eneste fylket som skiller seg ut og har en lavere måloppnåelse innen bygdenæringer sammenlignet med Østlandet. Det er også klare forskjeller mellom gårdens størrelse og hva bygdeutviklingsmidlene går til. De mindre og mellomstore brukene søker oftere om støtte til alternative virksomheter på gården, mens de største brukene ønsker støtte til utvikling eller vedlikehold av den tradisjonelle gårdsdrifta, avslutter Almaas.