Slik sikrer vi lokaldemokratiet etter sammenslåing

Kommunedelsutvalg og flere møter med innbyggerne er gode måter å sikre lokaldemokratiet etter kommunesammenslåing, viser Ruralis’ nye rapport.

I tillegg setter kommunesammenslåingene større krav til politikerne, for å få et velfungerende demokrati i de nye kommunene.

– Kommunestyrene bør i størst mulig grad speile befolkningen. Det vil si at alle deler av kommunen har kommunestyremedlemmer som representerer dem og at kjønns- og aldersbalansen ivaretas blant politikerne. Dette setter større krav til partiene i nominasjonsprosessene. Samtidig ser vi at ordførerne vi har intervjuet i sammenslåtte kommuner, mener kommunestyrene deres speiler hele kommunen på en god måte, også etter sammenslåing, sier Fredrik Kampevoll ved Ruralis.

Ruralis har gått i dybden på demokratiet i kommunene som er slått sammen mellom 2000 og 2013, på oppdrag for Distriktssenteret.

Større avstander til politikerne

Utredningsprosjektet som er gjennomført på oppdrag fra Distriktssenteret, viser at antall kommunestyrerepresentanter nesten er halvert fra 2000 til 2015 i kommunene som er studert.

– De sammenslåtte kommunene har om lag like mange kommunestyrerepresentanter per innbygger som sammenlignbare kommuner. Selv om det er langt flere innbyggere per kommunestyrerepresentant, erfares dette av de sammenslåtte ordførerne å være uproblematisk. Vi anbefaler kommuner som skal slå seg sammen om å legge seg på samme linje som sammenlignbare kommuner, sier Henrik Eli Almaas, som var med å gjennomføre undersøkelsen.

Den største kommunen er premissgiver for både politiske og administrative strukturer.

– En tydelig intensjonsavtale er svært viktig for en god sammenslåingsprosess. Erfaringsmessig gir dette lavere konfliktnivå, vedlikeholder tillit partene imellom og gir et veikart i kommunikasjonen med innbyggerne. En annen interessant observasjon er at de interkommunale samarbeidene ble videreført som før sammenslåing. Kommunesammenslåing ser ikke nødvendigvis ut til å redusere omfanget av interkommunalt samarbeid, slik kommunereformen legger opp til, forteller prosjektleder Svein Frisvoll.

Innbyggermedvirkning

En måte kommunene kan sikre at innbyggerne høres, er å møte dem ansikt til ansikt, og la folk komme med innspill.

– Vi ser økt bevissthet om innbyggermedvirkning etter sammenslåingene, men det er ikke nødvendigvis en konsekvens av sammenslåingene. Dette kan like gjerne være et resultat av generell økt bevissthet om dette med innbyggermedvirkning, sier Kampevoll.

Folkemøter om kommuneplanene og større saker i lokalsamfunnet er viktige former for innbyggermedvirkning, men disse møtene kan bli for store, advarer flere av ordførerne.

– Mange av ordførerne er mer usikre på om meningsbærende personer på folkemøtene faktisk representerer folkemeningen. Møter med næringsliv og frivillighet anses å være mer fruktbare, fortsetter Kampevoll.

Med internettets fremvekst har kommunene flere muligheter til å ha direkte kontakt med hele kommunen.

– Alle kommunene i vår undersøkelse har nettsider som oppdateres jevnlig. Når det kommer til sosiale medier, benyttes disse mest som informasjonskanal til innbyggerne. Innbyggerne bruker kommunens tilstedeværelse på sosiale medier til å stille praktiske spørsmål, men lite til påvirke i lokaldemokratiet, forteller Almaas.

Kommuneplan

Kommunene har få strategier for innbyggermedvirkning i kommuneplanarbeidet, men Bodø jobber med egen plan for innbyggermedvirkning, og Kristiansund jobber med å bruke digital visualiseringsteknologi for innbyggermedvirkning i arbeidet med ny kommuneplan.

Hvorvidt en ny kommuneplan prioriteres i sammenslåingsprosessen, varierer.

– Vår anbefaling er å starte tidlig med kommuneplanarbeidet. Medvirkning her kan øke den nye kommunens legitimitet i befolkningen. Prosesser som inviterer og legger til rette for aktivt til innbyggermedvirkning gir rom til å motbevise eventuell frykt for svekket lokaldemokratisk innflytelse innbyggerne kan ha forut for sammenslåingen, sier Frisvoll

Nærdemokrati

Av de syv kommunene som er studert, er det kun Bodø, Harstad og Vindafjord som har nærdemokratiske utvalg, altså egne utvalg som har en formell rolle i den politiske sakshåndteringen for sin egen del av kommunen.

– Vi ser at det er bykommunene med stort omland som bruker nærdemokratiske utvalg, for å sikre at omlandet blir hørt. Nærdemokrati har en viktig konfliktdempende rolle, særlig i kommuner med store forskjeller mellom kommunene som er slått sammen, sier Frisvoll.

Rapporten konkluderer med at flere kommuner burde ha nærdemokratiske utvalg med formell rolle i kommunens lokaldemokratiske prosesser.

– Vindafjord illustrerer at mindre kommuner både har ressurser til og nytte av slike utvalg.

Å delegere avgjørelsesmyndighet til kommunedelsutvalgene uten å samtidig gi godt definerte rammer for hvilke vedtak som kan fattes, kan være uheldig.

– Det er viktig at vedtaksmyndigheten som delegeres har tydelige rammer. De prioriteringene som et kommunedelsutvalg gjør, skal ikke påvirke andre deler av kommunen enn den delen av kommunen kommunedelsutvalget gjelder, avslutter Almaas.