Eldre på landet er mer fornøyde med tjenestene de får fra det offentlige, og de vurderer lokalsamfunnet som viktigere, enn de gjør i byene.

Eldre som bor på bygda er mer fornøyde med de offentlige helse- og omsorgstjenestene enn de som bor i byene, viser en nylig publisert artikkel fra Ruralis og NTNU. Tidligere studier har forklart dette med at små kommuner får mer penger pr innbygger for å kunne tilby lovpålagte tjenester.

– En annen forklaring er at eldre i små samfunn har større nærhet til og kunnskap om helse- og omsorgstjenestene i lokalsamfunnet, og at de kjenner de som jobber på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Personlige bånd er viktige, forklarer Marit S. Haugen, som er forsker ved Ruralis. Når det kommer til andre helsetjenester som fastlege er det ikke noen klare forskjeller som kan forklares med bosted, skyter hun inn.

Studien, som er gjennomført av Arild Blekesaune og Marit S. Haugen, har brukt data fra Lokalsamfunnsundersøkelsene fra henholdsvis 2013 og 2016.  De har studert personer over 65 år sine vurderinger av levekår og livskvalitet, trivsel på bostedet og hvor fornøyde de var med tjeneste- og servicetilbudet i bostedskommunen. Personer som bor på omsorgsinstitusjoner er ikke en del av studien.

Fornøyde med livet

Tidligere forskning fra andre land viser at bosted påvirker opplevd livskvalitet.

– De fleste eldre i studien vår trives der de bor og er fornøyde med livet, og det er ikke noen klar forskjell mellom by og land. Vi kan derfor ikke si om man er mer tilfreds med livet et sted enn et annet, forteller professor Arild Blekesaune fra NTNU, som har gjort studien sammen med Haugen.

I Bygde-Norge føler de eldre sterkere bånd til lokalsamfunnet enn byboerne, og de er mer involverte i frivillig arbeid.

– De personlige båndene virker å bli desto viktigere når det er begrenset med aktivitetstilbud ellers. Selv om eldre er mer fornøyde med omfanget på aktivitetstilbudene i byene, så virker det som om gruppene er like fornøyde med hvilke møteplasser de har.

Lokalsamfunnet er viktig for eldre

Med alderdommen kommer det flere utfordringer, som gjør eldre mer avhengige av andre

– Lokalsamfunnet blir viktigere med økende alder. Kontaktnettverket krymper når venner faller fra, og med årene kommer ofte dårligere helse og færre muligheter til å komme seg rundt omkring, sier Haugen.

Eldre i rurale strøk føler en sterkere tilknytning til samfunnet rundt, og de opplever tettere bånd til naboene, enn den eldre garde i urbane områder. En av årsakene til dette kan være at over halvparten av de eldre i rurale områder bor på samme sted som de vokste opp.

– Til sammenligning er en av tre eldre i byområdene bosatt der de vokste opp. Det er vanligere at naboer på bygda går på besøk, og de kjenner generelt bedre til naboenes interesser og livshistorie. Dette gjør det lettere å mobilisere støtte og hjelp, dersom noe skulle skje, sier Haugen.

Lange avstander

Mangelen på kollektivtransport skaper derimot utfordringer i spredtbygde områder.

– En naturlig konsekvens av å bli eldre er at det blir vanskeligere å komme seg fra A til B. Her er de eldre i byene mer fornøyde med offentlige transporttilbud. Samtidig er det lettere å få naboene til å gjøre et ærend for deg dersom du kjenner dem, enn om du aldri har pratet med dem.

De personlige båndene til naboene gjør til dels opp for lange avstander til servicetilbud og offentlige tjenester i rurale områder, mener forskerne.

– Studien vår indikerer at folk på bygdene bruker sine sosiale nettverk mer aktivt. Likevel føler ikke eldre i byene seg mer ensomme. Det virker rett og slett som om eldre i by og bygd har litt ulike møtearenaer, avslutter Blekesaune.

Artikkelen «Ageing in Norwegian Rural and Urban Communities» er publisert i
European Countryside

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.