En ny forskningsartikkel viser at strukturendringene i norsk melkeproduksjon de siste par tiårene er resultat av et samspill mellom enkeltbønders beslutninger, melkerobotens kapasitet og politiske tilpasninger av rammevilkårene for næringa. Grunnlaget for artikkelen er en kvalitativ studie med intervjuer av bønder, og studier av politiske dokumenter, statistikk og tidligere forskning.

I perioden fra 2000 til 2018 har det skjedd store endringer i norsk melkeproduksjon. Gjennomsnittlig antall melkekyr pr gårdsbruk er nesten doblet, fra vel 14 kyr til nesten 28. Samtidig er antall melkebruk mer enn halvert, til om lag 8 000 ved utgangen av 2018. Mer enn 47 prosent av norskprodusert melk kom i 2018 fra et gårdsbruk med melkerobot, og denne andelen er økende.

Mange av de som har investert i melkerobot og løsdriftsfjøs, har gjerne økt besetningen til mellom 40 og 60 melkekyr. For de fleste er dette en kraftig økning. En studie av 30 utbyggingsbruk i Rogaland i 2014 viste at brukene i gjennomsnitt hadde økt melkekvoten med 79 prosent. Siden markedet for melk har vært relativt stabilt, har dette nødvendigvis bidratt til at det er behov for færre melkebruk.

Investeringene er gjort for å øke bøndenes livskvalitet i hverdagen, og for at bruket skal bli et framtidsretta melkebruk. Bøndene har lagt vekt på å få en mer fleksibel arbeidsdag, lettere fysisk arbeid og at melkerobot i fjøset øker sannsynligheten for at bruket skal bestå som et melkebruk. Mange betrakter melkerobot som en del av framtidas standard for et moderne melkebruk. Investeringene er i liten grad begrunnet i ønsker om å maksimere økonomisk resultat fra drifta.

Summen av alle investeringene på enkeltbrukene, og endringer i politiske reguleringer for å gjøre investeringene økonomisk bærekraftige, har forandret det norske melkeproduksjonslandskapet. Landbrukspolitikken har gjennom tilpasninger åpnet for strukturendringene i perioden fra 2000 til 2018. Den har tilpasset seg til bøndenes investeringer, slik som kraftige hevinger av taket for melkekvote pr bruk. Politikerne har også stimulert til utviklinga gjennom sin investeringspolitikk.

De siste årene har bønder med små og mellomstore bruk vist større interesse for å investere i melkerobot, støttet gjennom offentlig investeringspolitikk. Dette kan bremse utviklinga mot større og færre bruk.

Melkeroboten er med andre ord en viktig driver i utviklinga. Samtidig er det viktig å understreke at det er flere og sammensatte årsaker til at melkebønder ikke investerer i melkerobot og kutter ut melkeproduksjonen på gården.

 

Forfattere: Jostein Vik fra Ruralis og NTNU, Egil Petter Stræte fra Ruralis, Bjørn Gunnar Hansen og Torfinn Nærland, begge fra Tine.

Referanse:

Vik, Jostein, Egil Petter Stræte, Bjørn Gunnar Hansen, Torfinn Nærland (2019).  The political robot – The structural consequences of automated milking systems (AMS) in Norway. NJAS – Wageningen Journal of Life Sciences, https://doi.org/10.1016/j.njas.2019.100305

Lenke: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S157352141830215X?via%3Dihub

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.