Mer dynamisk jordleie

Jordloven hindrer at bønder får leid jord nærmere gården sin, og dette gir lengre transport med unødige kostnader og CO2-utslipp. Det trengs en lovendring.

Vi har 160.000 landbrukseiendommer med dyrkajord og 38.000 aktive bønder. Forskjellen mellom hvem som eier og hvem som driver er altså stort. To av tre bønder leier i dag jord av andre gårdsbruk for å drive jordbruk. De leier som oftest jord fra landbrukseiendommer som ikke lenger er en egen bedrift.

Av det totale jordbruksarealet i Norge er 46 prosent leiejord, slik at dette er noe som angår mange. Årsakene til at det blir mye leiejord er at med økt produktivitet i jordbruket, økte investeringer, ny teknologi, større maskiner og flere dyr i fjøset, krever det mer jordbruksareal hos bøndene som satser. Når de som legger ned drifta på gården ikke selger unna jorda, blir det mer jordleie.

En utfordring vi ser i Norge, er at en del bønder får svært lange avstander til de arealene de leier. Dette gjør at de får ekstra transportkostnader og mer utslipp av CO₂ ved bruk av fossilt drivstoff. Med de naturgitte forholdene vi har i vårt langstrakte land, kan det bli lange avstander som er vanskelig å unngå når behovet for mer jord er stort.

I noen tilfeller er det slik at vi kan finne sosiale og samfunnsmessige faktorer som årsak til at det blir lange avstander. Bønder møtes på vegen når de kjører av gårde for å høste avling fra sine mest fjerntliggende arealer. Kunne de ikke heller ha byttet leiejord til glede for både seg selv og samfunnet? Dette var et av spørsmålene som er reist i prosjektet LANDFRAG, hvor Ruralis sammen med NIBIO, Nordlandsforskning og NMBU har studert dette nærmere.

Gjennom å intervjue bønder og jordeiere har vi funnet at dels kan det være nettverk og personlige relasjoner, og for så vidt dårlige relasjoner i noen tilfeller, som gjør at en ender opp med leie den jorda en gjør. Men ofte er det også tilfeldigheter – den jorda som er ledig når bonden trenger å leie, ligger gjerne et stykke unna. Den nærmeste er allerede bundet opp i en lang leiekontrakt.

Jordlovens paragraf åtte handler om at jord skal drives og at eieren har ansvaret for dette. Driveplikten kan oppfylles ved å leie bort jorda gjennom en kontrakt på minst ti år, men uten at eieren kan si den opp. Ved å holde på et krav om en slik varighet for alle typer leieforhold, vil det snarere konservere leieforhold med lange avstander framfor å få til nye leieforhold med kortere avstander. Jordlovens krav om ti års kontraktlengde, kan derfor virke mot sin hensikt i noen tilfeller med hensyn til å oppnå driftsmessig gode løsninger. Dette er et argument for å endre jordlovens formulering om dette.

Det er behov for et mer dynamisk leiejordsmarked hvis man skal oppnå mer optimal arealfordeling i mange områder. Samtidig har bønder som har investert og tatt opp store lån behov for mer langsiktige kontrakter for å sikre at de har jord nok til produksjonen. Dette kan ivaretas ved at partene selv kan forhandle seg fram til varighet av kontrakten. Det er også jordeiere som er interessert i lengre kontrakter.

Lovendring er ikke tilstrekkelig alene. For det første må kontrakten mellom bonde og jordeier forbedres. Undersøkelsen finner ubalanse i maktforholdet i relasjonen mellom jordeier og bonde. Dette kan over tid være uheldig for begge parter. Undersøkelsen tyder på at en god del leieforhold ikke er gjennomarbeidet. Det mangler skriftlig avtale, men heller ikke den muntlige avtalen har vært drøftet i særlig grad. En informasjons- og holdningskampanje som setter relasjonen og avtaler mellom jordeier og bonde på dagsorden kunne gi et positivt bidrag. Både jordeier og bonde har nytte av å få et tryggere og mer forutsigbart rammeverk rundt leieforholdet.

Det trengs også mer informasjon i leiejordsmarkedet slik at det kan bli mer dynamisk. Leiejordsmarkedet er nokså spesielt og fungerer svært ulikt ut fra lokale forhold. Informasjonen og kunnskapen i markedet er svært varierende, skjevt fordelt mellom jordeiere og bønder, og mellom nykommere og etablerte. Et lite grep for å gjøre oversikten mer tilgjengelig for alle, er å lage et åpent jordleieregister i hver kommune. Dermed vil både bønder som ønsker å leie jord og jordeiere som ønsker å leie ut jord, relativt lett finne ut hvem som i dag har jord og eventuelt ønsker mer jord.

Tiårskravet til leiekontrakt i jordloven kan fjernes og mer åpenhet i det lokale markedet bør innføres. Først må avtaleforholdet mellom jordeier og bonde få et løft.

Denne kronikken stod på trykk i Bondebladet 19.11.2020.