Bønder er positive til klimatiltak

Ni av ti norske bønder har gjennomført eller planlegger å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser på gården sin. Men om tiltaket er bra for klimaet anses som lite viktig.

Det er mer sannsynlig at yngre bønder vil gjennomføre klimatiltak enn eldre bønder. Andre faktorer som spiller inn er størrelse på gården, inntekt og utdanning. Det går fram av Ruralis-rapporten «Muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak på norske gårder».

Rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2020». Her blir bønder spurt om iverksetting av et utvalg tiltak som regnes som bra for klimaet. Analysene viser at det er en del forskjeller mellom ulike bønder og ulike gårder i hvilke tiltak de velger å gjennomføre, og hvorfor de velger å gjennomføre tiltakene.

*Figuren viser andelen gårdbrukere som har gjennomført, eller planlagt å gjennomføre, ulike tiltak.

Gir mer treffsikre tiltak

– Denne kunnskapen er nødvendig for å legge til rette for at jordbrukets klimagassutslipp skal kunne reduseres tilstrekkelig, og den kan gjøre rådgivere og myndigheter bedre i stand til å gi klimaråd til et mangfold av gårdbrukere. Arbeidet for reduserte utslipp er avhengig av treffsikre virkemidler og tiltak, og jordbruket er intet unntak, sier forsker Anders Mahlum Melås i Ruralis.

I aldersgruppen under 40 år har 96 prosent av de spurte gjennomført eller planlagt å gjennomføre ett eller flere klimatiltak. I gruppa over 60 år synker andelen til 82,5 prosent.

Tabell 1. Alder og gjennomføring av ett eller flere tiltak

Bønder er selvstendig næringsdrivende som må forholde seg til den økonomiske bunnlinjen, den øvrige gårdsdrifta, arbeidspress og utviklingen på lang sikt. Bønder med mindre gårder har lavere sannsynlighet for å gjennomføre tiltak enn bønder på større gårder. Det er også mindre sannsynlig at bønder med lavere inntekt fra gården gjennomfører tiltak.

Økonomi viktigere enn klima

– For åtte av ti er det viktig at klimatiltaket lar seg kombinere med den øvrige gårdsdriften, at det ikke fører til redusert matproduksjon og at det finnes økonomiske støtteordninger for tiltaket. Minst viktig anses at det er mulig å samarbeide med andre bønder om tiltaket, og at det er et godt klimatiltak, forteller Mahlum Melås.

Knapt 60 prosent av bøndene mente det var viktig at tiltaket de iverksatte var et godt klimatiltak. Dette tyder på at om tiltaket oppfattes som godt eller mindre godt for klimaet ikke vektlegges veldig sterkt. Derfor kan det hende at myndighetene er mer tjent med å markedsføre andre aspekter enn reduksjon av utslipp overfor bøndene.

*Figuren viser hvor viktig eller uviktig gårdbrukerne mener de ulike faktorene er for at de skal gjennomføre klimatiltak på gården sin.

Ulik utdanning, ulike prioriteringer

Bønder med høyere utdanning mener i større grad enn bønder uten høyere utdanning at det er viktig at tiltakene kan kombineres med øvrig drift, at det er et godt klimatiltak og at det finnes rådgivere som har kunnskap om tiltaket.

– Et interessant funn er forskjellene mellom gårdbrukere med høyere utdanning og bønder med landbruksfaglig utdanning. Det ser ut til at bønder med landbruksutdanning prioriterer de mer «lavteknologiske», agronomiske tiltakene, mens bønder med høyere utdanning ser mot mer høyteknologiske alternativer, som biokull og solceller, sier Mahlum Melås.

Størrelsen teller

Størrelsen på gården målt i areal er den egenskapen ved gården som påvirker flest av tiltakene som er undersøkt i studien. 15,5 prosent av bøndene med gårder hvor arealet er under landsgjennomsnittet har ikke gjennomført eller planlagt å gjennomføre noen av tiltakene (gjennomsnittsstørrelsen på norske gårder var i 2019 252 dekar). Tilsvarende tall for gårdene over gjennomsnittet er 4,5 prosent.

– Dette trenger ikke å bety at bønder med mindre gårder er mindre klimabevisste, eller at mindre gårder er mindre klimavennlige. For eksempel er det ingen forskjell mellom gårdbrukerne på gårder av ulike størrelser i om de mener at landbruket bør prioritere å redusere klimagassutslipp fra landbruket svakere eller sterkere, presiserer Mahlum Melås.

Areal i drift ser ut til å ha relativt stor betydning for om det blir gjennomført tiltak eller ikke, og det tyder på at det kan finnes en del stordriftsfordeler ved noen av tiltakene. For å legge bedre til rette for at også mindre gårder kan følge etter og gjennomføre flere tiltak, bør landbruket og dets rådgivere muligens se enda mer etter potensialet for bedre tilrettelegging for samarbeid mellom flere bønder.

Det finnes også andre tiltak enn de tiltakene undersøkt i denne studien.