Flystøy fortrenger folk og fe på Ørlandet

Flertallet av bøndene nær den nye kampflybasen i Ørland kommune planlegger å flytte fra gården, avvikle husdyrholdet og legge om til korndrift – selv om de egentlig ikke ønsker det.

Ørland flystasjon i Trøndelag er base for de nye F-35-flyene som Forsvaret har gått til anskaffelse av. Flyplassen ligger plassert midt i et viktig jordbruksområde med gårdsdrift på alle kanter. En av de mest negative konsekvensene av utbyggingen er at den tvinger fram store endringer i arealbruken og gårdsdriften, på grunn av økt støynivå fra de nye kampflyene.

Det er bestemt at samtlige beboere i det som blir definert som rød støysone skal få tilbud om å løse inn bolighusene, men samtidig forventes det at landbruket videreføres. Bøndene på 33 gårdsbruk må ta stilling til om de vil flytte fra gården eller ikke, og hvordan de eventuelt kan tilpasse gårdsdrifta til de nye forutsetningene. For mange er det en større utfordring enn selve flystøyen.

Ørland Lufthavn ligger plassert midt i et viktig jordbruksområde med gårdsdrift på alle kanter. Foto: Google Maps

Korn erstatter kyr

– Et flertall velger å flytte fra gården. De planlegger å avvikle særlig husdyrdrifta, og de anser å legge om til korndrift som den mest fornuftige tilpasningsstrategien.

Holdningen blant bøndene er at landbruket og landskapet rundt kampflybasen over tid vil bli preget av ensidig kornproduksjon, og at mesteparten husdyrdrifta vil opphøre. Det er en utvikling flere av bøndene anser som uønsket, sier masterstudent Tonje Aarre Sommarset.

I Ruralis-rapporten Bonden som landskapsforvalter i et praksisfellesskap. Jordbruk, flystøy og moralske landskap, som også er masteroppgaven hennes, har hun studert hvordan en gruppe støyberørte bønder på Ørlandet tilpasser seg utbyggingen av ny kampflybase i nærmiljøet. Målet har vært å få innsikt i bøndenes vurderinger når forutsetningene for å drive gård er endret, gjennom å intervjue et utvalg av dem.

Må pendle til gårdsbruket

De endrede forutsetningene for å drive gård i rød støysone fører til en geografisk deling av bofunksjon og næringsfunksjon på gårdsbrukene. Bøndene må flytte ut fra gårdsbruket, og «pendle» tilbake for å drive eiendommen. Dette utfordrer bøndenes vurderinger av hva som er «god» forvaltning av både gård og landskap, og av hva som er det «riktige» landskapet på Ørlandet,

– Gjennom bøndenes fortellinger blir det tydelig at den moralsk riktige utviklingen av landbruket og landskapet i rød støysone burde vært preget av et aktivt jordbruk med bosetting på gårdene. Særlig husdyrbøndene gir uttrykk for at de bør være til stede i landskapet, fordi praksisen deres er viktig for dyrevelferden og å forvalte og opprettholde landskapet sånn det er i dag. Det er kombinasjonen av husdyrhold og kornproduksjon som skaper det «ekte» jordbruket på Ørlandet, forteller Aarre Sommarset.

De endrede forutsetningene for å drive gård i rød støysone fører til en geografisk deling av bofunksjon og næringsfunksjon på gårdsbrukene. Bøndene må flytte ut fra gårdsbruket, og «pendle» tilbake for å drive eiendommen. Foto: Tonje Aarre Sommarset

Fra familie til entreprenør

I stedet får vi en dreining fra et landbruk bygd opp rundt familiegårdsbruket og praksisfellesskapet mot det bøndene på Ørlandet omtaler som et entreprenørlandbruk. De må forholde seg til og løse de forpliktelser de har til gården, yrket, dyrene og landskapet på en ny måte. Dette er en innstilling til gårdsdrift som bryter med landbruksfaglig praksis og tradisjon, og som derfor kan sies å representere noe nytt i norsk landbruk.

De fleste bøndene gir uttrykk for at de vil videreføre gårdsdrifta for en stund, men for mange er dette et ledd i en nedtrappingsstrategi. Et fåtall bønder velger derimot å bli boende og investere i gårdsdrifta, og de fleste av disse anser at det er mest egnet å satse på korn. Til grunn for disse valgene ligger en helhetsvurdering hos den enkelte bonde av egne muligheter til å ivareta forpliktelser knyttet til gården og gårdsdrifta på best mulig måte.