bygdesamfunn
Oversiktlige bygdesamfunn hvor «alle kjenner alle» kan fremstå som et tveegget sverd. Det har sine positive sider, men også sine negative sider, skriver Ruralis-forskerne i denne teksten. Foto: Colourbox

Alle kjenner alle – en forbannelse eller velsignelse for bygda?

«Alle kjenner alle» er et uttrykk som ofte blir brukt for å beskrive bygdesamfunn hvor man har god oversikt over og kjennskap til sine sambygdinger.

Er dette et positivt eller negativt trekk ved slike bygdesamfunn, og hva har det å si for lysten til å bli boende?

Mannen bak kassa på nærbutikken er broren til naboen din, gift med din nærmeste venn, og er i tillegg leder for skolekorpset der du har dine barn. En slik sammensatt relasjon har du til mange av dine sambygdinger. Du er ellers på fornavn med de fleste, og har god oversikt over de andre som bor i lokalsamfunnet.

Kanskje gjør dette at du føler tilhørighet til et trygt og fint fellesskap som du overhodet ikke ville byttet vekk. Samtidig kan oversiktlige lokalsamfunn der «alle kjenner alle» også være preget av sterk sosial kontroll, og det kan være lite toleranse for å stikke seg ut, enten i den ene eller andre retningen.

Kanskje er baksnakking, sladder og snevre rammer noe du opplever som tydelig tilstedeværende, og noe som du gjerne ville komme deg vekk fra om du fikk muligheten.

Oversiktlige bygdesamfunn hvor «alle kjenner alle» kan med andre ord fremstå som et tveegget sverd. Det har sine positive sider, men også sine negative sider. Dette underbygges også av forskningslitteraturen på feltet, hvor studier av ulike lokalsamfunn gjentatte ganger har avdekket tilfeller av begge slag.

Denne tvetydigheten gjorde at vi ønsket å finne ut mer om den overordnede virkningen av «alle kjenner alle»-fenomenet, i Bygde-Norge sett under ett. Vi tok derfor utgangspunkt i Ruralis sin spørreundersøkelse «Lokalsamfunnsundersøkelsen» fra 2016 og analyserte svar fra over 860 personer bosatt i lokalsamfunn rundt omkring i rurale deler av Norge.

“Mannen bak kassa på nærbutikken er broren til naboen din, gift med din nærmeste venn, og er i tillegg leder for skolekorpset der du har dine barn.”

Alle kjenner alle

Vi ønsket å finne ut hva «alle kjenner alle»-fenomenet innebærer av positive og negative kvaliteter, og i tillegg hvilken betydning dette har for innbyggernes bolyst.

Bygdesamfunn varierer både i størrelse, befolkningstetthet og deres avstand til større, urbane områder. De varierer også når det gjelder hvor sosialt oversiktlige de er, og hvilke sosiale relasjoner som utvikles på stedet. I Lokalsamfunnsundersøkelsen finner vi at de som er bosatt i bygdesamfunn hvor «alle kjenner alle» i større grad opplever at med-innbyggerne bryr seg på en positiv måte og at man kan stole på hverandre, sammenlignet med hva man gjør i mindre sosialt oversiktlige lokalsamfunn.

Vi finner derimot ingen støtte for at sosialt oversiktlige lokalsamfunn er forbundet med mer normativ sosial kontroll – som klare regler for akseptabel væremåte, baksnakking og sladder – sammenlignet med bygdesamfunn hvor ikke «alle kjenner alle». Det vil ikke dermed si at slike negative kontrollmekanismer ikke finner sted i sosialt oversiktlige bygdesamfunn, men at dette er noe som forekommer på tilsvarende måte også i mindre oversiktlige bygdesamfunn.

Etter at vi i våre analyser av Lokalsamfunnsundersøkelsen tok høyde for ulike demografiske, økonomiske og sosiale forhold hos deltakerne i undersøkelsen, fant vi at «alle kjenner alle»-fenomenet har en klar sammenheng med bolyst: Hvis du bor på et sted hvor alle mer eller mindre kjenner alle, så har du større sannsynlighet for å ha en sterk lyst til å bli boende enn hvis du bor i et mindre gjennomsiktig lokalsamfunn hvor ikke «alle kjenner alle».

Siden selve ønsket om å bli boende er en viktig forutsetning for å unngå fraflytting, viser resultatene at distriktskommuner og relevante aktører ikke bør undervurdere betydningen av å legge til rette for, og fremme, best mulig sosial integrering innad i lokalbefolkningen.

Utover de mer opplagte faktorene som tilgjengelige arbeidsplasser, utdanningstilbud og tilgang på boliger, kan også et godt sosialt sammenvevd fellesskap bidra positivt til befolkningens ønske om å bli boende på stedet. Sosiale forhold bør derfor tas på alvor og løftes fram i det videre arbeidet med utviklingen av distriktene – ikke kun for å unngå fraflytting, men også for å fremme lokalbefolkningens livskvalitet og trivsel. Slik kan man på helhetlig vis bidra til å styrke rurale samfunns levedyktighet.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 27.10.2021.