Mindre kjøtt er viktig for klimaet og miljøet

Svar på debattinnlegg i Aftenposten 17. desember.

Professor Birger Svihus argumenterer 17. desember for kjøttproduksjon i gresslandet Norge. Jeg er enig i at vi kan spise juleribbe med god samvittighet. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer mat som «ernæring for sunne og friske liv». Men mat er også sosialt samvær, status, identitet og kultur. Til hverdags og i møtet med globale miljø- og klimautfordringer er det ernæring som må gjelde.

Svihus bommer når han skriver at norsk kjøtt- og husdyrproduksjon er basert på gress. En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr. Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.

Bare en del av næringsverdien i fôret går til produksjon av kjøtt og andre produkter vi er interessert i. Energien som skal til for å holde dyret i live, går tapt. Vi har beregnet at proteintapet ved fôring av henholdsvis laks, kylling og gris ligger på ca. 70 prosent for alle de nevnte. Dette betyr at det er ca. fire ganger så mye protein i fôret som i den spiselige delen av produksjonsdyret vi avler frem med den samme mengden fôr.

Vi kunne greid oss med en fjerdedel av jordbruksarealet om vi spiste fôret i stedet for dyret. Disse realitetene sier noe om hvilket kraftig klima- og miljøvernvirkemiddel det er å redusere vårt forbruk av kraftfôrbasert kjøtt og oppdrettsfisk.

Bjørn Eidem, Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning

Debattinnlegget er publisert i spalten Kort sagt i Aftenposten den 3.1.2023.