Faglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?
Skrevet av
Publisert: 09 januar 2024
Oppdatert: 07 februar 2024
Fagområder
Del artikkel:
Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien».
Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien».
Spaltist: Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.01.2024.
Den norske bioøkonomistrategien fra 2016 gir en visjon om en jordbrukssektor basert på mer lokal ressursutnyttelse, forbedret effektivitet og mer sirkularitet. Selv om det antydes at teknologi vil spille en sentral rolle i å forbedre jordbruket, gir bioøkonomistrategien få spesifikke detaljer om hvordan ny teknologi kan bidra til å forbedre jordbrukets økonomiske stilling.
I motsetning til bioøkonomistrategien har andre antydet at jordbruket kan bli tapere i bioøkonomien. En teknologitung bioøkonomi kan fort komme til å gjøre bøndene til biomasseleverandører på bunnen av de nye verdikjedene der hoveddelen av verdiskapingen vil skje andre steder, for eksempel i internasjonale industrielle foretaks bioreaktorer. En studie fra 2022 antydet at i EU mellom 2008 og 2017 skapte den bioøkonomiske utviklingen trass i økt netto verdiskaping, ingen nye jobber og resulterte bare i en liten økning av lønnsinntektene.
Dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan fordelene ved bioøkonomisk utvikling fordeles slik at både eksisterende næringer som jordbruket og nye bioteknologiske selskaper vil få fordelene av bioøkonomien? I 2021 startet vi et Forskningsrådsfinansiert prosjekt (SYNAGRI) for å undersøke denne problemstillingen.
Analyser i 2023 antyder at bioøkonomiens rolle for jordbruket foreløpig er å bevare produktenes tradisjonelle natur i stedet for å skape nye, innovative og produkter med høy verdiskaping for jordbruket. Intervjuer med verdikjedeaktører i Østerrike viste oss at ny teknologi brukes til å forbedre produksjon og økonomien, samtidig som sluttproduktet holdes innenfor strenge tradisjonelle retningslinjer. Få var interessert i å bruke teknologien til å utvikle nye produkter.
På samme måte viste også intervjuer med norske aktører at utvikling av nye produkter heller ikke her var prioritert. Forventningen var at den bioteknologiske utviklingen ville løse konkrete problemer, slik som produsentenes behov for erstatninger for plastemballasje og erstatning av fôrimport med kortreist fôr.
Norske interessenter tilla også samvirkene en viktig rolle i bioøkonomien. Samvirkene kan fungere som motorer for bioøkonomisk innovasjon og gi et markedsrammeverk som også gjør det mulig for mindre produsenter å klare seg. Samvirkene kan dermed være en viktig kobling mellom den teknologiske utviklingen i bioøkonomien og små og mellomstore bønder og matprodusenter.
Forventningen var at den bioteknologiske utviklingen ville løse konkrete problemer.
Richard Helliwell og Rob Burton, seniorforsker og forsker 1 ved RuralisBioøkonomien representerer ikke bare store muligheter, den representerer også store farer for de tradisjonelle distriktsnæringene.
Nye fremskritt med animalske proteiner produsert i industrielle bioreaktorer, tyder på at bioøkonomien kan konkurrere med tradisjonelt «naturlig» animalsk landbruk. Vi kan ende opp med animalsk protein som produseres i bioreaktorer av stål i de store byene, i stedet for fra dyr på grønne beiter. Selv om dette fortsatt er en fjern mulighet, er det et faktum at det i dag foregår store investeringer i oppstart og utprøving av slik produksjon.
Tidlige resultater fra SYNAGRI tyder på at bioøkonomien sannsynligvis ikke vil komme til å bli noen vidunderlig mirakelkur som redder jordbruket. Det er nemlig slik at jordbruket vanligvis ikke produserer nye produkter med høy lønnsomhet basert på den bioteknologiske teknologien, men det bruker ny teknologi for å forbedre eksisterende, tradisjonell produksjon. Om dette vil være nok til å innlede en ny æra med lønnsomhet i distriktene, er tvilsomt.
De siste 30 årene har det skjedd dramatiske teknologiske fremskritt, men dette har skjedd parallelt med bortfallet av titusenvis av norske gårder, og samtidig med at flere og flere bønder peker på dårlig lønnsomhet i næringen.
Hvordan landbruket integrerer den høyteknologiske bioøkonomien i produksjon og i næringskjedene vil spille en nøkkelrolle i jordbruket og distriktene sin fremtid i Norge. SYNAGRI vil vi i de neste to årene fortsette arbeidet med å bedre forstå og fremme denne integrasjonen.
Skrevet av
Publisert: 09 januar 2024
Oppdatert: 07 februar 2024