Ruralis er partner i Landfutures: et nasjonalt forskningssenter for bærekraftig arealbruk

Norges forskningsråd har nylig bevilget midler til fire nye forskningssentre som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig natur- og arealbruk i Norge. Med finansiering over åtte år skal sentrene bidra til langsiktig kompetansebygging og innovasjon. Ruralis er partner i forskningssenteret LANDFUTURES.

Mål om mer bærekraftig arealbruk

LANDFUTURES-senteret skal være en tverrfaglig arena hvor forskere, forvaltning og ulike samfunnsaktører (brukere) sammen utvikler ny kunnskap. Målet er å styrke kompetanse, utvikle verktøy basert på reelle behov og bidra til mer bærekraftige beslutninger om arealbruk i hele landet.

– Senteret skal blant annet arbeide med utfordringer knyttet til arealbrukskonflikter, naturtap og næringsutvikling knyttet til det grønne skiftet. Samtidig skal det utvikles bedre metoder, kartverktøy og beslutningsgrunnlag for planlegging og forvaltning, sier Katrina Rønningen, kontaktperson hos Ruralis.

Katrina Rønningen Foto: Ruralis

LANDFUTURES har et tydelig mål om å støtte kommuner og regionale myndigheter med kunnskap og verktøy som gjør dem bedre rustet til å håndtere krevende avveininger i arealplanleggingen. Dette gjelder blant annet arbeid med planstrategier, konsekvensutredninger, naturregnskap og bruk av kartdata.

– Vi vet at mange kommuner står i krevende dilemmaer mellom utvikling og vern, ofte med begrensede ressurser. Da er det avgjørende at forskningsbasert kunnskap er relevant, tilgjengelig og mulig å ta i bruk, sier Rønningen.

Et bredt sammensatt partnerskap

En styrke med det nye forskningssenteret er at det er bredt sammensatt. Senteret ledes av Vestlandsforsking og samler en rekke sentrale forskningsmiljøer. Syv fylkeskommuner, tre statsforvalterembeter, og en rekke organisasjoner og bedrifter deltar. 

– Mange av de store dilemmaene i arealpolitikken oppstår lokalt. Ruralis kan bidra med unik kunnskap om hvordan arealbruk påvirker lokalsamfunn, næringsliv og regionale utviklingsprosesser, sier Rønningen.

Sammen med Ruralis deltar blant annet Høgskulen på Vestlandet, Nordlandsforskning, Transportøkonomisk institutt, Kartverket og Basque Centre for Climate Change, i tillegg til flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

– Et viktig designgrep i utviklingen av senteret har vært at det skal være regionalt. Det består av forskningsmiljø lokalisert i ulike deler av landet, og med brukeraktører fra ulike deler av landet, sier Svein Frisvoll, direktør ved Ruralis. 

Direktør Svein Frisvoll Foto: Odd Roger Langørgen

Mulighet for større gjennomslag

Som forskningspartner kan Ruralis bidra med vår unike kunnskap om rurale og regionale forhold.

– For oss handler forskning om mer enn å produsere kunnskap. Kunnskapen må også tas raskt i bruk og benyttes til bedre, mer kunnskapsbaserte og rettferdige beslutninger og løsninger. Forskningen skal ha høy kvalitet og må være relevant for utfordringene som vi som samfunn må løse i løpet av de neste ti-årene. Da må det ta betydelig mindre tid fra forskningskunnskapen er generert til den tas i bruk. Forskningen vi mottar finansiering til å utføre fra Forskningsrådet og andre finansieringskilder, har som formål å bidra til bedre beslutninger og faktisk endring i samfunnet. Da kan ikke forskningsprosessen slutte når forskeren får antatt en vitenskapelig artikkel i et tidsskrift. Forskningssystemet må innrettes slik at de sertifiserte forskningsfunnene kommer til anvendelse raskt, sier Frisvoll.

Frisvoll er derfor veldig glad for at Ruralis er en del av LANDFUTURES-satsingen. Senteret legger vekt på nettopp samarbeid og erfaringsdeling på tvers av nivåer og sektorer. Formidling av forskningskunnskap direkte til forvaltning og lokalsamfunn, og rådgiving rundt implementering av forskningskunnskap til aktørene som skal håndtere areal- og naturbruksdilemmaene som følger av samfunnsendringenes behov og føringer, er prioriterte oppgaver for LANDFUTURES.

– Dette er en måte å jobbe på som gir større gjennomslag. Når forskere, forvaltning og brukere utvikler kunnskap sammen, øker også sjansen for at løsningene blir tatt raskt i bruk, avslutter Frisvoll.