Smart jordbruk – smart for hvem?

Hvem skal tjene penger på bondens data?

Jordbruket er i stor grad preget av teknologioptimisme. Et siste skudd på stammen er smart jordbruk, eller smart farming. Analyser av store datamengder kombinert med automatiseringer, robotiseringer og droner kan gi jordbruket et løft framover, og løse en rekke av de utfordringene både bonden og jordbruket står ovenfor. Det er likevel ikke gitt hvem som vil ha nytte av smart jordbruk i framtida.

Digitaliseringer, i flertall – for det er mange ulike det er tale om – gjør jordbruket i stand til å bli enda mer presist både i åker, eng, fjøs og beite. Dette bygger på en rekke nye sensorer og målemåter. Melkeroboten med aktivitetsmåler på kua er eksempel på slik datatilgang. Det gir unike muligheter til å foreta mer presise analyser, optimalisere produksjonen, redusere innsatsfaktorer og øke avdrått og avling. Til slutt kan dette også gi bedre økonomisk avkastning og reduserte utslipp av klimaskadelige gasser.

Automatisering forenkler arbeidsdagen for bonden og øker fleksibiliteten. I seg sjøl kan dette gi økt produktivitet, særlig økt arbeidsproduktivitet. Melkeroboten kjenner vi, men framtida kan gi en ny hverdag i produksjoner som også kan forbedre tilstanden i jorda. Dagens tunge traktorer kan bli erstattet av en flåte mindre roboter som kan operere 24/7 og lette marktrykket.

Smart jordbruk er fylt med innovasjoner. Næringslivet driver dette framover, dels med helt nye aktører for jordbrukets del, i tett samspill med kunnskapsmiljøer og forskning.

For øyeblikket er det vanskelig å vite hva som er viktig og ikke for utviklinga i jordbruket. Det er først i ettertid vi ser hva som slår gjennom. Men en ting er sikkert, smart jordbruk kommer i full bredde. Ingen konferanse eller seminarer i jordbruket arrangeres nå uten at digitalisering og roboter på en eller annen måte står på dagsorden. I slutten av juni arrangerte Ruralis den europeiske ruralsosiologikonferansen, og også her sto smart jordbruk og smarte ruralsamfunn på programmet.

Mye av forskninga handler om å utvikle den nye teknologien og legge til rette for at brukerne kan nyttiggjøre seg data fra teknologiene. Her kan det være grunn til å stoppe litt opp og stille noen kontrollspørsmål. Hvilke brukere er det som virkelig har nytte av slike data? Skapes det merverdier? Hvem henter ut verdiene? Hvilke sideeffekter følger av teknologien? Hvem får nytte av eller rammes av sideeffektene? Hvordan kan man sikre en balansert teknologiutvikling? Vil det som er nyttig for den enkelte bonden, også være nyttig for jordbruket og samfunnet samlet sett?

Digitalisering innebærer at store mengder data kan samles og analyseres. Vi kjenner til debattene rundt Facebook og Google om bruk av data som de aller fleste av oss avgir gjennom vår daglige bruk av smarttelefoner og andre datamaskiner. Når store selskaper som Microsoft, IBM, Amazon og andre interesserer seg for jordbruk og inngår samarbeid med jordbruksselskaper, kan vi slutte at de ser forretningsmuligheter. Disse selskapene er jo eksperter på datateknologi og datahåndtering i stor skala. Kanskje står vi framfor noe virkelig revolusjonerende. Men hvor er bonden i dette? Hvem ivaretar hans eller hennes interesser?

Ett av spørsmålene som dukker opp, er eierskap til data og styring av bruken. Kontroll av data er makt over verdiskaping. Vil bonden kunne hente ut en gevinst av smart jordbruk, eller vil de nye aktørene sikre seg også økonomisk? Kampen om marginene i verdikjedene for mat kjenner vi godt blant de tradisjonelle aktørene. Med ny teknologi kommer nye aktører som også skal hente utbytte av de samme jordbruksproduktene. Har bonden sikret seg en sterk posisjon her?

Et annet eksempel er bruk av droner. Jordbruket kan nå ta i bruk luftrommet på en helt annen måte enn tidligere. I luftfartssammenheng er bruken regulert, men samtidig er dronebruk i forbindelse med beiting noe som det ikke er mye erfaring med.

Vi har tro på at droner kan brukes for å redusere tap av sau i utmarka, og dette kan gi stor nytte for beitenæringa. Samtidig ser vi at relasjonen mellom dyr og drone, også etisk, er det lite forskningsbasert kunnskap om. Videre er det lett å forestille seg at bruk av droner i utmark kan komme i konflikt med andre utmarksinteresser. Unødige konflikter kan utløse reaksjoner som kan føre til strammere regulering enn det som kunne vært gjort om man satte en standard for næringsbruk på et tidlig tidspunkt.

Det er derfor flere grunner til å følge nøye med på smart jordbruk framover.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 10.07.2019.