Driften styrer bøndenes interesse for klimatiltak

Jordbruket bidrar til høyere utslipp av klimagasser enn det som er ønskelig, i likhet med det fleste andre sektorer i samfunnet. Nøkkelen til å redusere utslippene i jordbruket er å få bonden med på laget. Prosjektet CLIMPLEMENT har undersøkt hva som skal til for å sikre at endringer som er gunstige for klimaet blir innført på norske gårder. I undersøkelsen har de blant annet intervjuet bønder og landbruksrådgivere.

Selg klimatiltak som et produkt

– De fleste bønder som setter i gang klimatiltak motiveres av fordeler de oppnår i driften av gården. Reduserte utslipp blir mer en tilleggsgevinst. For å lykkes med å redusere utslippene bør de som styrer se på muligheten til å «selge» klimatiltak som andre produkter på markedet. Da kan de understreke de praktiske fordelene og i tillegg informere om miljø- og klimafordelene, sier seniorforsker Maja Farstad i Ruralis.

Norge har satt som mål å halvere de menneskeskapte utslippene av klimagasser innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Det er enighet om at utslippene i jordbruket må reduseres, men ikke nødvendigvis så mye som i andre sektorer. Det skyldes at vi ønsker å opprettholde matproduksjonen, og fordi de biologiske utslippene fra jordbruket ikke kan fjernes fullt ut.

I CLIMPLEMENT har forskerne tatt utgangspunkt i tiltak som støttes i tidligere forskning og som er nasjonalt anerkjente. Samtidig har de fokusert på de litt større tiltakene. Disse var enklere å identifisere, både når de skulle finne bruk som har iverksatt tiltak, og når de skulle stille bønder konkrete spørsmål om konkrete tiltak via spørreskjema.

Klima koster i landbruket

Analyser viser at det koster mye å innføre klimatiltak i landbruket sammenlignet med tiltak i andre sektorer. Kostnadene varierer mye med type tiltak og mellom regioner. Klimatiltak har en høy kostnad på nasjonalt nivå. Det utelukker ikke at den enkelte bonde kan sette i gang tiltak som gagner økonomien eller andre deler av driften.

– Samtidig ser vi at forhold på den enkelte gård, som lokalisering, økonomisk situasjon og utsikter for å videreføre driften, påvirker bøndenes muligheter til å gjennomføre klimatiltak. Siden klimatiltak ofte koster mye penger, har spesielt økonomiske rammebetingelser stor betydning for om bønder faktisk iverksetter klimatiltak, sier Farstad.

Disse tiltakene anbefales

Gjennom prosjektet har Ruralis gitt ut et ressurshefte med funn og anbefalinger for å fremme iverksetting av tiltak:

• Ta høyde for at bønder kan ha ulike forutsetninger og ressurser for å gjennomføre tiltak. Det kan være økonomisk situasjon, gårdens størrelse, kompetanse hos bonden eller planer for egen gårdsdrift framover. Spesielt synes virkemidler rettet mot tidlige faser etter at en ny generasjon har overtatt å kunne være effektive.
• En større omlegging mot et mer klimavennlig jordbruk fordrer generelt et økonomisk løft som er stort nok til at flere bønder faktisk får muligheten til å gjøre endringer i driften.
• Driftsmessige og økonomiske aspekter ved ulike tiltak bør dokumenteres og gjøres mer kjent. Tiltak som kunne vekket interesse kan bli overskygget av søkelyset på klima og utslippsreduksjoner når store satsinger kommuniseres til bøndene, slik som Klimasmart landbruk, klimarådgiving og klimakalkulatoren. Her burde man vurdere å «selge» klimatiltak på samme måte som andre produkter på markedet (slik som elbiler, mat og klær), ved å understreke tiltakets (produktets) praktiske fordeler og i tillegg informere om miljø- og klimafordelene.
• Blant bønder som allerede har iverksatt relevante tiltak i større skala, er det mange som drives av et ønske om å optimalisere gården og drifta. De som utdanner og lærer opp fremtidens bønder, kan ta hensyn til det når de legger til rette for å iverksette aktuelle tiltak i fremtiden. Dette kan gjøres ved å skape engasjement og interesse for jordbruket som håndverk og forståelse for de biologiske prosessene som er sentrale i matproduksjonen.

Les ressursheftet Tilrettelegging for reduserte klimagassutslipp på norske gårder

Les policy brief Hvordan tilrettelegge for økt iverksetting av klimatiltak på norske gårdsbruk