Faglig snakka: Eksport av et godt prinsipp?

Basert på analysene i forskningsprosjektet Bioshare vil jeg argumentere for at prinsippet grunnrente kan anvendes langt mer generelt på «superprofitt», når kapital og arbeid har fått sin del.

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Et forslag om grunnlovsfesting av allemannsretten ble nylig fremmet. Ett argument er at store utenlandske oppkjøp av eiendommer, eller «bare» konsentrasjon av attraktive områder på få, private hender, vil forsterke en privatiserings-tendens. Ved politiske, ideologiske og økonomiske endringer kan en slik tattforgitthet som tilgang til det vi ser på som et fellesgode, gå tapt.

Etter forslag fra Dommerforeningen besluttet Stortinget nylig endring i Grunnloven for å sikre et bedre vern av domstolens uavhengighet. Målet er å beskytte domstolene mot kuppforsøk gjennom å styrke det konstitusjonelle vernet for uavhengige domstoler og dommere, og redusere faren for maktmisbruk.

Begge forslagene begrunnes i mulige trusler mot demokratiske prinsipper – det er ikke garantert at vår samfunnsorden består til Dovre faller.

En viktig del av det vi oppfatter som vår samfunnsorden, er velferdssamfunnet. I Norge er den tuftet på gode institusjoner og i særdeleshet grunnrenta som bærende prinsipp for godefordeling fra vannkraft og oljesektoren. Grunnrenteskatt skal sikre at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen («superprofitten») som skapes ved utnyttelse av det vi oppfatter som felles naturressurser.

Etter at grunnrenteskatt ble foreslått innført høsten 2022 for vindkraft og havbruk, bidro denne «lakseskatten» sammen med formuesskatten, til milliardærflukt til Sveits. Jeg skal ikke gå inn på skatteteknikaliteter, men totalbelastningen ble nok vel høy. Grunnrente ble etter hvert innført på havbruk og vind, men med lavere sats enn opprinnelig foreslått.

I et innlegg i denne spalten 8. mars i år peker Kjell Bjordal på at «Gjennom stadig nye grunnrenteskatter er Finansdepartementet godt i gang med å innføre to skatteregimer i Norge. Et høyskatteregime i Distrikts-Norge og et lavskatteregime i storbyene.» Bjordals sjømatbakgrunn er ikke til forkleinelse for resonnementet. Det dreier seg om at grunnrenteskatten legges på naturbaserte distriktsressurser, som i hovedsak er allmenningsressurser, og dermed «rammer» distriktsnæringer.

I storbyene og ellers i pressområder er store areal beslaglagt av private interesser uten betaling til fellesskapet – Bjordal nevner blant annet Frognerkilen. Sentraliseringen og skattesystemet for eiendom medfører en selvforsterkende prisutvikling, og bidrar til å øke ulikhetene i samfunnet. Den franske økonomen Thomas Piketty spør hvor dype økonomiske forskjeller demokratiet tåler.

Grunnrenteprinsippet bør kunne benyttes på sentrale eiendommer i storbyer – det var jo nettopp eiendommene i de framvoksende amerikanske jernbanebyene Henry George, en av grunnrente-teoretikerne, mente måtte skattlegges – de tjente jo på statlig infrastrukturutbygging.

Basert på analysene i forskningsprosjektet Bioshare vil jeg argumentere for at prinsippet grunnrente kan anvendes langt mer generelt på «superprofitt», når kapital og arbeid har fått sin del. Kollegaene Jonathon Moses og Maggi Brigham har i Bioshare-prosjektet kalt det «The natural dividend» – «det naturlige utbyttet», og beskriver hvordan dette kan anvendes for ulike natur- og arealressurser. De mener dette kan være et verktøy også for å redusere presset på naturressursene, samtidig som det fungerer i en blandings- og markedsøkonomi.

De norske erfaringene med grunnrente på vannkraft og oljesektoren viste dette, der en ønsket internasjonal kapital velkommen, men tøylet den.

Innslagsstedet eller prosentnivået er ikke det interessante, men prinsippet må være på plass før eventuell ekstraordinær avkastning. Det bør kunne anvendes til havs, på havbunnen, for områder innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon. Enkelte generelle prinsipper som at lokalbefolkning, urfolksgrupper og statlig nivå skal ha en viss andel må være på plass.

Hva med en grunnrenteskatt for reiselivet? Det jobbes nå med utforming av ulike varianter av turistskatt og -avgifter i en rekke kommuner og i form av et lovforslag om pilotprosjekt med lokale besøksbidrag. Behovet for lokale prosesser og utforming påpekes. I virvaret av ulike ordninger som eksisterer og foreslås hjemme og internasjonalt, kan vi trenge et universelt grunnrenteprinsipp som basis.

Ikke minst ser vi at behovet er presserende for å hindre videre store miljø- og naturbelastninger fra det som kalles ‘big cruise’, og der det kan være utydelig hva som blir igjen på lokalnivået bortsett fra store miljøtap. Vi kjenner godt til dette fra mange norske fjorder og småsteder. Island sliter med overturisme. Nå kan Grønland stå for tur, mange aktører forventer en mulig turistrevolusjon med nye flyplasser og interesse fra cruisenæringa. Dette kan være en stor mulighet for den tidligere kolonien, som har få alternativer utover fiskerier og interessen fra gruveselskap.

På Grønland jobbes det med en turistlov og å utforme mulige former for turistskatt, men en er ikke i mål, og mange frykter konsekvensene. Et universelt prinsipp i bunnen, med lokale og nasjonale tilpasninger, kan gi et bedre grunnlag for en demokratisk og rettferdig samfunnsutvikling – lokalt og internasjonalt.

Denne teksten ble publisert i Nationens spalte Faglig snakka den 05.06.2024.