Jordbrukssatsingen i Nord-Norge er nyttig, men endringer må til for sterkere effekt

Jordbrukssatsingen i Nord-Norge bidrar til bedre samarbeid og fyller et hull i virkemiddelapparatet. Men satsingen er for begrenset til å løse de store utfordringene i nordnorsk landbruk. Skal utviklingen snus, må innsatsen bli mer målrettet – og matproduksjon, verdikjeder og beredskap ses mer i sammenheng, viser rapport fra Ruralis.

Ruralis har på oppdrag fra Troms fylkeskommune evaluert den områderettede satsingen “Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord”. Satsingen skal blant annet styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke nedgang i antall gårdsbruk, øke arealbruken og styrke kompetansen i landbruket og verdikjeden for mat.

Evalueringen dekker perioden 2023–2025. I disse årene har satsingen hatt 75 millioner kroner til disposisjon, hvorav 54 millioner kom over jordbruksavtalen og 21 millioner fra fylkeskommunene. Evalueringen bygger på dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser blant bønder, prosjektledere, forvaltning og andre aktører i landbruket.

Nyttig satsing, men begrenset kraft

Hovedkonklusjonen er todelt: Satsingen er nyttig og bidrar i riktig retning. Den fyller et hull i virkemiddelapparatet og har styrket samarbeidet mellom aktører på tvers av Nord-Norge.

Samtidig er det for tidlig å slå fast de konkrete effektene. De fleste prosjektene var fortsatt i gang da evalueringen ble gjennomført. Likevel mener 64 prosent av de som svarte  at ordningen vil ha positiv effekt på landbruket i Nord-Norge i årene framover.

Problemet er at ambisjonene er betydelig større enn virkemidlene. Ruralis vurderer satsingen som for begrenset i både omfang og innretning til at den alene kan møte de grunnleggende utfordringene for landbruket i Nord-Norge. Blant utfordringene er lange avstander, høye byggekostnader, et krevende klima og en spredt foredlingsindustri.

– Satsingen gjør mye riktig, men enkeltprosjekter kan ikke alene snu utviklingen i nordnorsk landbruk. Skal ambisjonene nås, må flere virkemidler trekke i samme retning, sier prosjektleder og seniorforsker Egil Petter Stræte i Ruralis.

Krevende klima i Nord Foto: Isabelle Hugøy

Hva kreves for en sterkere jordbrukssatsing i Nord-Norge?

Evalueringen til Ruralis peker på flere forhold som bør få større oppmerksomhet dersom satsingen skal videreføres:

• En større og mer målrettet satsing. 

Ruralis anbefaler mer strategisk styring av prosjektporteføljen, spissere utlysninger og rom for nyskapende prosjekter og nye produksjonsmåter. Effektene av satsingen bør også følges mer systematisk.

• Strukturelle hindringer må tas på alvor. 

Tilgang til jord og beite, høye byggekostnader, infrastruktur, avløsertjenester, kompetanse og kapasitet i forvaltningen er blant forholdene som påvirker om bønder kan og vil satse. Rapporten peker også på lønnsomhet, økonomisk risiko og usikkerhet knyttet til store investeringer.

• Prosjektmidler må spille bedre sammen med andre virkemidler. 

Fellestiltak har klare begrensninger dersom målet er å påvirke investeringer og produksjon direkte. Evalueringen peker derfor på behovet for å se satsingen sammen med blant annet direkte virkemidler rettet mot bønder og næringsaktører.

• Hele matsystemet må med. 

Ruralis anbefaler at en videre satsing løftes fra enkeltstående jordbruksprosjekter til et bredere perspektiv på fôr- og matproduksjonen i Nord-Norge. En slik satsing bør knyttes tettere til totalberedskap og finansieres bredere enn gjennom jordbruksavtalen alene.

Matproduksjon i nord er også beredskap

Beredskap er en viktig del av bakteppet for anbefalingene. Robust matproduksjon avhenger ikke bare av hvor mye som produseres på gårdene, men av at produsentmiljøer, kompetanse, tjenester, infrastruktur og verdikjeder fungerer over tid.

Rapporten anbefaler derfor en utvidet ordning som ser fôr- og matproduksjonen i Nord-Norge som et sammenhengende matsystem. Det kan også være behov for en egen vurdering av hvilke deler av det nordnorske matsystemet som er særlig sårbare i et totalberedskapsperspektiv.

En bredere satsing kan ikke finansieres av jordbruket alene, understreker rapporten. Midler over jordbruksavtalen kan være en start, men skal satsingen favne hele matsystemet og beredskapen rundt det, trengs finansiering også fra andre kilder.

– Nordnorsk matproduksjon bør ikke bare diskuteres som landbrukspolitikk. I et beredskapsperspektiv må vi også spørre hvor robust hele systemet rundt matproduksjonen er, avslutter Stræte.

Relevante linker for deg som vil vite mer:

• Sluttrapporten i sin helhet: https://ruralis.no/wp-content/uploads/2026/03/r-8_26-evaluering-av-satsingen-pa-baerekraftig-matproduksjon-og-verdiskaping-i-nord–e-p-straete-i-hugoy-v-faeraas-a-winsvold.pdf 
• Kronikk skrevet av rapportens forfatterne i NordLys 29.06.26: https://www.nordnorskdebatt.no/fornyet-satsing-i-nord/o/5-124-437655
• Mer om prosjektet hos Ruralis: https://ruralis.no/prosjekter/evaluering-av-satsingen-baerekraftig-matproduksjon-og-verdiskaping-i-nord/?utm_source=chatgpt.com