Store verdier i biprodukt fra ost

Biprodukter fra hvitostproduksjonen i form av mysepulver og mysepermeatpulver, utgjør en betydelig andel av norsk landbrukseksport.

Hvert år produserer Tine 640.000.000 liter myse i Norge. En stor andel av dette tørkes og prosesseres til et pulver bestående av 80 prosent protein. For å få solgt det proteinrike pulveret til utlandet er Tine avhengig av samarbeid som krysser landegrenser.

– Av de 640 millioner litrene med myse som produseres i året går 540 millioner liter til proteinpulver og permeatpulver, mens resten benyttes til brunost og prim. Proteinpulveret har blitt veldig populært som kosttilskudd, siden det fungerer som byggesteiner for musklene våre. Folk som trener, eldre som sliter med å holde vekta, spebarn som trenger å vokse og hungersnødrammede, har svært godt nytte av myseprotein, forteller Jostein Vik, som er forsker ved Ruralis.

Studien, som er gjort av Jostein Vik og Gunn-Turid Kvam, er publisert i tidsskriftet «International Journal of Food System Dynamics».

Avhengig av Arla

I verdensmarkedet for mat er Tine en liten aktør. Tine samarbeider derfor tett med Arla Foods, som er et bondeeid samvirkeselskap med hovedkontor i Danmark, om produktutvikling og salg til utlandet.

– Norsk landbruk er kostnadskrevende, noe som forsterkes av et høyt prisnivå. Dette gjør oss sårbare for konkurranse fra andre land. Norge har derfor valgt et sterkt vern av landbruket, sier Kvam.

Som en konsekvens av vernet eksporterer Norge lite landbruksprodukter, og Tine har for det meste erfaringer med salg innenlands. Myseprotein, som hovedsakelig går til eksport, går derfor ut til verden via salgsapparatet til Arla.

– Meieribedriften Arla produserer 15 prosent av verdens mysepulver med 80 prosent protein, og de har som mål å bli markedsleder på dette produktet, forteller Kvam.

Store investeringer

Arla har i tråd med ambisjonene om å bli en markedsleder investert store summer i Norge. Danskene har bidratt med mye kunnskap om utvikling og anvendelse av de nye produksjonsanleggene i Norge, og de har investert betydelig i logistikk og systemer for kvalitetskontroll.

– Tine nyter også godt av produktutviklingsavdelinga til Arla, som er av de fremste i verden på utvikling av høykvalitetsprodukter av myse, og de har et verdensomspennende salgsapparat, forteller Vik.

Et annet biprodukt fra osteproduksjonen er permeatpulver, altså tørka melkesukker, som har mindre salgsverdi enn myseproteinet.

– Arla jobber imidlertid aktivt med å utvikle også dette produktet til å bli et høykvalitetsprodukt som kan gi mer penger i kassa, forteller Vik.
Tine har satset stort i to nye fabrikker, noe som gjør et stabilt samarbeid med Arla viktig.

– Det er investert tungt i de to norske anleggene som omdanner myse fra biprodukt til kvalitetsvare. På Verdal er det investert 450 millioner kroner i en total ombygging av meieriet som har cirka 20 ansatte, og som produserer myseprotein og en rekke andre meieriprodukter. I tillegg har man bygd et meieri på Jæren, som kun viderefordeler myse, forteller Kvam.

For små

I likhet med de fleste ekteskap har samarbeidet mellom Tine og Arla sine utfordringer.

– Tine alene har ikke volumet, markedskunnskapene eller ressursene for å nå inn i det globale markedet. Uten samarbeidet med Arla ville Tine risikert å bli en råvareleverandør av et standardprodukt.

Tine inngikk en treårskontrakt med Arla i 2008, som siden har blitt fornya med ett år av gangen.

– At Tine bruker såpass lang tid med å lande nye avtaler tyder på at de ikke er helt fornøyde. Misnøyen ser ut til å gå på mangel på informasjon om priser og kunder. Denne situasjonen gjør Tine mer avhengig av Arla for å selge produktene sine, sier Vik.
Hvor store summer Tine tjener på myse er usikkert.

– Myse har tradisjonelt sett vært et biprodukt der overskuddet fra brunost og primproduksjonen har gått til dyrefôr. Populariteten til proteinpulver har gått i taket de siste årene, som gjør at man får mye mer igjen for å videreforedle myse. Direktøren i Tine sier de i dag tjener gode penger på den mysebaserte produksjonen, uten at dette spesifiseres. En fullstendig økonomisk vurdering er imidlertid vanskelig siden primærnæringa i Norge er subsidiert, avslutter Vik. Men uten en subsidiert melkeproduksjon ville vi kanskje heller ikke hatt myse tilgjengelig, skyter Kvam inn.