Forventingene til bioøkonomien varierer mellom sektorene. Dette skaper utfordringer, men det gir oss også noen hint om hvem som må involveres mer.

Det er viser en tidsskriftartikkel om forventninger i den norske bioøkonomien, som er skrevet av Lillian Hansen og Hilde Bjørkhaug. Studien ser blant annet på bioteknologi, industri, jordbruk, skog, fiskeri og akvakultur i Norge. Jordbrukssektoren er den av primærnæringene som i minst grad lar seg rive med, mens man innen akvakultur er spesielt positive til bioøkonomien.

– Akvakultur, skogbruk og bioteknologi ser på seg selv som viktige aktører i bioøkonomien, mens jordbruk befinner seg midt på treet. Landbruket er verken spesielt positive eller negative, når det kommer til forventinger til bioøkonomien, sier Lillian Hansen, som er doktorgradskandidat ved Ruralis.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Sustainability, bygger på en spørreundersøkelse med 1.315 respondenter fra privat næringsliv og det private forskningsmiljøet.

Forventninger

Lillian Hansen, stipendiat hos Ruralis.

I overgangen til bioøkonomien studerer man hvordan man kan utvikle økonomien fra å være basert utvinning av ikke-fornybare ressurser, til å basere seg på å gro fornybare ressurser.

– En mer sirkulær økonomi, der råstoff utnyttes videre i stedet for å bli rent avfall, er en viktig del av bioøkonomien. Mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene krever samarbeid på tvers av sektorene. Fiskeslam som utnyttes som gjødsel i landbruket er et eksempel. Overgangen mot bioøkonomien krever felles mål og forventninger av aktørene i bioøkonomien. Forskjellen i forventningene til bioøkonomien antyder at dette ikke alltid vil være like lett, sier Hansen.

Ut fra dette peker man på behov for spesielt tett oppfølgning av enkelte sektorer.

– For å sikre den langsiktige planlegginga vil jordbruk, FoU (forskning og utvikling), transport varehandel og distribusjon kreve mer koordinering og oppmerksomhet, sier Hansen.

Offensive

Tettere samarbeid med andre aktører henger sammen med høyere forventninger til ens egen virksomhet.

Hilde Bjørkhaug.

– Eksisterende samarbeid henger sammen med mer tro på bioøkonomien. Funnene viser viktigheten av samarbeid med primærsektorene jordbruk, skogbruk, transport, varehandel og distribusjon og FoU. Jordbrukssektoren er spesielt viktig å få med, da de har minst tro på biomasse til mat i fremtiden, sier Hansen.

Mest positive til bioøkonomien er ikke fiskerinæringa, men bioteknologisektoren.

– Det er i og for seg ikke overraskende, da de jobber direkte opp mot bioøkonomien gjennom bioteknologiske prosesser, sier Hansen.

Sentralt

Respondentenes grunnsyn på miljø og klima påvirker også deres syn på bioøkonomien.

– Høye forventninger til bioøkonomien er knytta til høy tro på bærekraft og at naturen ikke tåler alt, selv om vi ikke kan si for sikkert hvilken retning påvirkningen går. Industrisektorene var noe mindre opptatt av bærekraft sammenlignet med jordbruk, så vi i studien. Dette kan være fordi de ikke jobber like tett opp mot naturen, sier Hansen.

Bioøkonomien blir viktigere i årene som kommer, mener Hansen.

– Å utvikle en fremtidig bioøkonomi har blitt et hovedmål for politikere verden rundt, også i Norge. Regjeringa har lansert sin egen bioøkonomistrategi, i tillegg til å ha gitt bioøkonomien en sentral plass i rapporten Grønn konkurransekraft. Behovet for bærekraftig ressursbruk, økt behov for mat og energi og behovet for økonomisk vekst som ikke går på bekostning av miljøet, gjør at også spørsmålet om hvordan bioøkonomien utvikler seg blir svært viktig, avslutter Hansen.

Referanser

  1. Hansen, L., & Bjørkhaug, H. (2017). Visions and Expectations for the Norwegian Bioeconomy. Sustainability9(3), 341.
  2. Kjente Ressurser—Uante Muligheter. Regjeringens Bioøkonomistrategi. 2016. Available online: https://www.regjeringen.no/contentassets/32160cf211df4d3c8f3ab794f885d5be/nfd_biookonomi_strategi_uu.pdf(accessed on 29 November 2016).
  3. Grønn konkurransekraft. Rapport fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Available online: http://www.gronnkonkurransekraft.no/files/2016/10/Strategi-for-gr%C3%B8nn-konkurransekraft.pdf (accessed on 29 November 2016).

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.