Akvakulturnæringa er av de mest positive til bioøkonomien.
Akvakulturnæringa er av de mest positive til bioøkonomien.

Stor tro på bioøkonomien som en løsning

Næringslivet har stor tro på en økonomi hvor fornybare, biologiske ressurser får en større rolle, og mener ny kunnskap, innsikt og opplæring blir avgjørende for utviklingen.

En ny rapport fra Ruralis viser stor variasjon mellom sektorer i hvor viktige bidragsytere de anser seg selv som i fremtidens bioøkonomi.

Akvakultur og bioteknologisektorene opplever seg som viktigere i bioøkonomiens fremtid enn det jordbrukssektoren gjør, mens FoU (forskning og utvikling anm.) og industri og foredling opplever seg som mindre viktig enn det jordbrukssektoren gjør. Fiskeri og skogbruk oppfatter seg som like viktig som det jordbrukssektoren gjør, forteller Hilde Bjørkhaug.

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant personer i lederstillinger og bedriftseiere innenfor sektorer i bioøkonomien.

Bærekraft fra biologiske ressurser

Bioøkonomien vil si en økonomi hvor fornybare biologiske ressurser og bioprosesser sammen med industriell bioteknologi brukes for å produsere bærekraftige produkter, arbeidsplasser og inntekter. I dette ligger det også å erstatte fossile ressurser med fornybare og biologiske ressurser.

– Generelt er det store forventninger til vekst innenfor de nye fornybare energikildene, som sol, vind, bølger og biologiske ressurser. I et scenario der virksomhetene ikke lenger har tilgang på fossil energi oppgir de fleste at de vil tilpasse seg andre energikilder, mens en avvikling av fossil energi oppleves som fatalt for nær en av ti av virksomhetene, sier Lillian Hansen, som har vært med på å utarbeide rapporten.

Som drivere i utvikling mot bioøkonomien fremover oppgis ny kunnskap, innsikt og opplæring som sentrale.

– Videre følger offentlige tilskuddsordninger og skattefordeler, etterfulgt av økt miljøbevissthet i befolkningen, fortsetter Hansen.

Samarbeid på tvers av sektorene

I fremtidens bioøkonomi er en av suksessfaktorene forventet å være økt samarbeid på tvers av sektorene.

– Bedriftene i undersøkelsen forventer økt samarbeid med de fleste sektorene i bioøkonomien. Forventningene om økt samarbeid er klart størst for samarbeid med bioteknologiselskap og investorer. Men også forskning og utvikling og offentlige tjenester forventes å være viktige brikker i fremtidens bioøkonomi, sier Bjørkhaug.

Majoriteten av virksomhetene som deltok i undersøkelsen var enkeltmannsforetak, og en vesentlig andel driver med en eller annen form for råvareproduksjon.

– En stor andel av virksomhetene tilhører jord- og skogbrukssektoren. Andre sektorer som er representert i undersøkelsen er industri, foredling, fiskeri, akvakultur, FoU, transport, handel og distribusjon samt bioteknologi, forteller Alexander Zahl-Thanem, som er medforfatter av rapporten.

Scenarier for bioøkonomien

Basert på analyse av en rekke drivere for utviklingen, har forskerne utviklet fire scenarier for bioøkonomi blant bioøkonomi-virksomhetene.

1) En kunnskapsdrevet bioøkonomi for innovasjon, 2) en etterspørselsdrevet bioøkonomi for økt produksjon og utnytting av biomasse, 3) en reguleringsdrevet bioøkonomi, støttet av en tydelig nasjonal bioøkonomi politikk og 4) en holdningsdrevet bioøkonomi, drevet frem av en miljøbevisst befolkning og støttet av et godt tilbud av grønne løsninger i markedet, avslutter Bjørkhaug.