Folket kan finansiere klimatiltak i landbruket

Bedrifter og privatpersoner kan bidra til å gjøre norsk landbruk mer klimavennlig. For å lykkes må både bønder og mulige givere bli kjent med folkefinansiering, og stole på at det fungerer i praksis.

Tanken bak folkefinansiering av klimatiltak i landbruket er at forbrukerne skal kunne kompensere for eget forbruk av fossilt brennstoff. Å kjøpe klimakvoter når du flyr er ett eksempel på å gi et bidrag for å redusere utslipp av drivhusgasser.

– Minuset med å kjøpe klimakvoter er at du sjelden får oppleve de positive effektene av bidraget, fordi investeringen oftest blir brukt i en annen del av verden. Med lokal folkefinansiering ser du hva pengene faktisk går til og kan få et personlig forhold til det aktuelle tiltaket, sier Ruralis-forsker Pia Piroschka Otte.

Hun er prosjektleder i COOLCROWD, hvor de har sett på muligheten for å utligne karbonutslipp fra transportsektoren gjennom folkefinansiering av klimavennlige teknologier på lokale gårdsbruk. I samarbeid med partnere fra reiselivet, landbruket og finanssektoren, har prosjektet utviklet et konsept som gjør det mulig å investere i lokale tiltak for å redusere utslipp i landbruket når du kjøper varer og tjenester. COOLCROWD har utforsket bøndenes interesse for å delta og privatpersoners villighet til å betale.

Fordeler for lokalsamfunn

– Slike investeringer vil ha økonomiske og miljømessige fordeler for lokalsamfunnene, samtidig som de bidrar til å løse klimautfordringene. Det er viktig å presisere at folkefinansiering verken skal erstatte eller konkurrere med eksisterende støtteordninger, men være et tilbud som kommer i tillegg, forklarer Otte.

Resultatene fra studien er beskrevet i rapporten COOLCROWD – en veiledning for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket som nylig ble presentert på COOLCROWD-konferansen. Forskerne fant blant annet at bønder og privatpersoner har begrenset kjennskap til folkefinansiering, og at privatpersoner vet lite om hvilke tiltak som er mest effektive. Det kan redusere villigheten til å betale.

Arrangementskomiteen under Coolcrowdkonferansen. F.v Maja Farstad, Odd Roger K. Langørgen, Pia Otte og Rita Sivertsvik. Foto: Jørn Fremstad

Slepeslange med stripespreder

– Du får ikke tillit til noe uten å vite hva det går ut på. Derfor er det viktig å gjøre begrepet folkefinansiering kjent for målgruppene, og da ser vi at de trenger en form for rådgiving. Det samme gjelder aktuelle tiltak. De fleste kjenner til solcellepanel, men det fins mange tiltak en bonde kan sette i verk som er mer effektive med tanke på klimaet. Hvem utenfor landbruket har hørt om slepeslange med stripespreder? Spør Otte.

For ordens skyld: En slepeslange med stripespreder brukes istedenfor tankvogn for å spre husdyrgjødsel, og gjør at bonden kan klare seg med en lettere og mindre maskinpark. Det vil være bra for klimaet.

Sikker som banken

Forskerne ser også at bedrifter kan bidra med store ressurser. For eksempel kan det være aktuelt for en bank å delta for å styrke omdømmet sitt lokalt. Samtidig har bøndene mer tillit til bedrifter og ordninger som allerede er etablert. Det er vanskeligere å stole på et lån fra folket.

Konklusjonen fra forskerne er at det er nødvendig å etablere en COOLCROWD-organisasjon som mellomledd, for å koble bønder og bidragsytere. Organisasjonen bør ha en heltids rådgiverstilling som administrerer og markedsfører konseptet. I tillegg bør den bestå av en ekspertkomité med representanter fra forskning, en bank og landbruksrådgiving som kvalitetssikrer prosjektene, nettopp for å øke tilliten til konseptet blant bøndene.

Kommer med seks anbefalinger

Videre konkluderer prosjektet med seks anbefalinger for en mulig innføring av et lokalt system for folkefinansering:

• Skaffe mer kunnskap om folkefinansiering i Norge, spesielt innenfor landbruket.
• Kommunisere ukjente klimatiltak i landbruket til privatpersoner.
• Gjennomføre mer forskning som undersøker bedriftenes muligheter som bidragsytere.
• Samarbeide med organisasjoner som driver landbruksrådgiving for å kvalitetssikre klimaprosjektene, og for å få tilgang til data om klimautslipp fra gårdene.
• Gjennomføre en pilotstudie for å teste ut konseptet i praksis.
• Etablere COOLCROWD AS for å drifte et lokalt folkefinansieringsprogram.

COOLCROWD har gått over fire år, og konferansen markerte i utgangspunktet avslutningen på prosjektet. Sånn trenger det ikke bli.

– Vi vurderer å søke Forskningsrådet om midler til et kvalifiseringsprosjekt, det vil si et prosjekt som skal kommersialiseres. Forhåpentligvis var ikke dette en avslutningskonferanse, men snarere avspark for del to, sier Pia Piroschka Otte.