Geit med Nofence-klave
Klaven rundt halsen er del av et nytt system som gjør at geita slipper fysiske gjerder. Foto: Roger A. Søraa/Ruralis.

Geita bryter barrierer med usynlige grenser

Ei mental bjelle ringer når geita hører pipelyden. Derfor holder den seg innenfor den usynlige grensa for beiteområdet og unngår å få støt fra klaven den har rundt halsen.

I fem år har den norske, smarte teknologien gitt nesten grenseløse muligheter for geitehold. Løsningen setter de nå over 2 400 bøndene som bruker Nofence i stand til å avgrense beiteområder virtuelt, det vil si å sette opp fiktive gjerder istedenfor fysiske gjerder. Når geita beveger seg utenfor området går det signaler til bondens smarttelefon eller nettbrett, noe som igjen utløser en pipelyd som tiltar i styrke. Hvis geita ignorerer pipelyden over lengre tid, får den et lite elektrisk støt fra en klave den har rundt halsen.

– Geiter er smarte, og de fleste lærer fort at det kommer et pip og deretter et støt om de krysser grensa. Det går litt tid før støtet kommer, så geita skal ha god mulighet til å komme seg tilbake på rett side. Noen geiter er faktisk så lure at de beiter rett utenfor grensa og snur før de får støt, og det kan nesten høres litt musikalsk ut, forteller forsker Roger A. Søraa ved Ruralis og Institutt for tverrfaglige kulturstudier (NTNU).

Geita leies inn som ryddehjelp

På oppdrag fra Ruralis og NTNU har han sammen med kollega Jostein Vik ved Ruralis og Institutt for sosiologi og statsvitenskap (NTNU) studert hvordan teknologien er blitt innført, og hva metoden betyr for moderne geiteoppdrett når det gjelder praksis, oppfatninger og retningslinjer. Forskerne fant at det blir enklere å drive geitehold som sideprosjekt, med å produsere melk og kjøtt, men ikke minst at smart-teknologien åpner for andre muligheter: Geita blir viktig i arbeidet med kultivering av landskap.

– Det er blitt mulig å leie geiter som er spesialiserte på å rydde områder. Ved hjelp av teknologien kan den for eksempel beite rundt kraftlinjer, eller helt ned til veier, uten at det er nødvendig å sette opp fysiske gjerder, sier Søraa.

Tradisjonelle gjerder medfører mye arbeid og kostnader for bonden, både når de skal settes opp og i form av vedlikehold. En annen fordel er at teknologien gjør det mulig for bonden å følge geitas bevegelser, og se om den har satt seg fast eller blir jaget.

 

Samspill med cyber-geit

– Uten denne teknologien ville færre kunne drive som geitebonde, fordi de ofte må ha andre jobber ved siden av.  Det er en trend i landbruket at mekanisering og digitalisering gjør færre hender i stand til å rekke flere oppgaver, og det vi har valgt å kalle cyber-geita gir oss et nytt samspill mellom natur, kultur og teknologi, sier Søraa.

Teknologien er utviklet i Norge og er etter hvert blir ganske utbredt blant geitebønder her i landet. Så utbredt at mange sikkert har lurt på hvem de er, disse geitene som går rundt og lager pipelyd.

– En geiteflokk jeg observerte vandret rundt midnatt under en hengekøyeklubb som hang ute på tur. Folkene lurte på når geitene ville slutte å pipe så de fikk sove, ler Søraa.

Forutsetningen for å kunne bruke systemet er at geografien gjør det mulig å sende de signalene som teknologien krever.

Politikk og dyrevelferd

– Det blir spennende å se om systemet blir en suksess også utenfor landets grenser. Ifølge utviklerne er det nå over 27 000 dyr som går med en Nofence-klave, og både sauer og kyr har fulgt etter geitene som var første dyr ut. Bøndene vi intervjuet var mer skeptiske til klaver på sauen, siden den har et annet lynne enn geita, sier Søraa.

Forskerne har også sett på utfordringene rundt å innføre slik ny teknologi. Blant annet er dyrevelferden debattert fordi det brukes strøm, men teknologien er nå lovlig for å gjete småfe og storfe i Norge.

– God implementering er viktig, både når det gjelder teknologi, politikk og brukervennlighet. Utviklingen krever at politikerne er involvert, og at bøndene som brukere blir hørt, sier Søraa.

27.000 geiter bruker den nye teknologien. Foto: Roger A. Søraa

27.000 geiter bruker den nye teknologien. Foto: Roger A. Søraa

Prosjekt for smart teknologi

Studien er en del av prosjektet SmaT – Smart teknologi for et bærekraftig landbruk. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og innføre ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering eller presisjonsjordbruk.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning, Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, NTNU – Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Landbruk21 Trøndelag.

Les artikkelen Boundaryless boundary-objects: Digital fencing of the CyborGoat in rural Norway

Kontakt:

Roger A. Søraa, Ruralis og Institutt for tverrfaglige kulturstudier (NTNU)

Jostein Vik, Ruralis og Institutt for sosiologi og statsvitenskap (NTNU)