Halvparten mener økonomien går i negativ retning

Trendundersøkelsen blant norske bønder viser at halvparten av bøndene mener at økonomien har gått i negativ retning de siste fem årene.

Samtidig har det blitt færre optimister og flere pessimister. Kan jordbruksoppgjøret endre dette og skape mer optimisme blant bøndene?

Onsdag klokken 11.00 la jordbruket fram et rekordhøyt krav for årets forhandlinger. Det har vært stor usikkerhet rundt hvor høyt kravet skulle bli, og framskrivinger av hvor store kostnader og inntekter vil bli i år og året som kommer er sjeldent vanskelig å forutse.

Når det kommer utallige saker om at bønder allerede har begynt nedslakting av besetninger og at flere vegrer seg for å så årets vekster er det åpenbart at årets jordbruksforhandlinger er spesielt alvorstynget.

I norsk landbrukspolitisk debatt er det mye snakk om tall og prognoser for kostnadsutvikling, svingninger i pris på innsatsfaktorer, nivå på målpriser og skreddersydde kompensasjonsordninger.

Alt dette har direkte konsekvens for hva hver enkelt bonde sitter igjen med når regninger er betalt. Hver for seg og i et intrikat og komplekst samspill har matvarepriser, tilskudd og kostnader betydning for kvaliteten og kvantiteten av matproduksjonen i Norge.

Resultatet i jordbruksoppgjøret har ikke bare en direkte og målbar konsekvens på bunnlinja til bonden, men det har også en viktig signaleffekt for bønder.

Det er vanskelig både for bønder, politikere og landbruksøkonomer å fastslå effekten et jordbruksoppgjør har på hver enkelt gårdsøkonomi. Dette fordi det er så mange forhold som spiller inn på bondens inntekt.

I spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk», som Ruralis sender ut til et tilfeldig utvalg bønder annethvert år, har vi stilt bonden spørsmål om den økonomiske utviklinga i gårdsdrifta.

De helt ferske tallene fra tidligere i vår, med svar fra over 1000 bønder, bekrefter en dyster realitet om hvordan bønder mener at gårdsøkonomien både har utviklet seg og hvordan de tror økonomien vil utvikle seg i tiden framover.

Figuren nedenfor viser bøndenes vurdering av det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta i de siste tre rundene av undersøkelsen. I 2018 svarte 30 prosent av bøndene at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta hadde gått i negativ retning i løpet av de siste fem årene.

I 2022 oppgir hele 49 prosent det samme. Vi ser med andre ord en kraftig økning i andel bønder som oppgir at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har gått i negativ retning. Samtidig oppgir en stadig mindre andel at økonomien har endret seg i positiv retning. Kun 20 prosent svarte at økonomien hadde endret seg i positiv retning de siste fem årene i 2022, ned fra 38 prosent i 2018.

Lignende tall får vi også dersom vi ser på bondens tilfredshet med inntekta fra gårdsdrifta. På en skala fra 1 (svært utilfreds) til 10 (svært tilfreds) er gjennomsnittet i tilfredshet med inntekta i 2022 på 3.3. Tilfredsheten med økonomien fra gårdsdrifta er med andre ord svært lav, og det forteller noe om stemningen i landbruket på nåværende tidspunkt.

Det som er kritisk for satsingen i årene fremover er bøndenes optimisme på at dette blir bedre. Som vi kan se i figuren nedenfor oppgir 42 prosent av bøndene i 2022-undersøkelsen at de tror økonomien vil gå i negativ retning de neste fem årene. Samtidig er det en økende andel som er usikre på fremtiden og svarer «vet ikke». Det blir med andre ord færre optimister og flere pessimister og bønder som er usikre.

Med dette bakteppet blir det veldig spennende å se om utfallet av årets jordbruksoppgjør vil skape mer optimisme blant bøndene .