Innbyggerhøring og kommunestruktur 

I Norge er folkeavstemninger kun rådgivende, men fremstår som bindende. Det kan gjøre dem til en upålitelig alliert og i verste fall uegnet i politisk betente saker.

Politikerne i Kristiansand står overfor store utfordringer i forbindelse med spørsmålet om reetablering av gamle kommunegrenser. Hvordan og hvorvidt man skal høre innbyggerne i Kristiansand, Søgne og Songdalen gjennom folkeavstemninger og hvem som skal avgjøre det, har kommet på dagsorden – både lokalt og nasjonalt.

I 2017 gjennomførte forskningsinstituttet Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning) sammen med Nordlandsforskning et KS-finansiert forskningsprosjekt om innbyggerhøringer i forbindelse med kommunesammenslåinger. Det vi fant her, kan være til nytte nå når man skal finne ut hvordan man best får tak i innbyggermeningen i Søgne og Songdalen.

Datagrunnlaget vårt er mer enn 200 gjennomførte folkeavstemninger, og like mange innbyggerundersøkelser, tilknyttet kommunereformen i årene før 2017. Nedenfor stiller vi opp fem forskningsfunn og kommer med to råd, som vi håper kan være opplysende og til nytte når innbyggermedvirkning i Kristiansand, Søgne og Songdalen skal diskuteres.

1. Spørreundersøkelse og folkeavstemming gir ofte ulike svar på samme spørsmål.

40 prosent av kommunene som benyttet både folkeavstemming og spørreundersøkelse i vår undersøkelse, fikk ulikt svar på det samme spørsmålet. Hvordan kan man da stole på at man har avdekket innbyggermeningen, og hvilket resultat skal man ta mest hensyn til?

2. Spørreundersøkelse og folkeavstemming har ulike styrker og svakheter.

I vår undersøkelse fant vi at rådgivende folkeavstemming ofte ble brukt til å undersøke innbyggermeningen om flere forhold, noe som gav uklare svar som det ble vanskelig for kommunestyrene å analysere og forholde seg til. Det er en klar tendens at det er den siden hvor engasjementet er sterkest som i størst grad møter fram ved stemmeurna. Med lav valgdeltagelse og relativt klar overvekt for et av alternativene, kan det godt være snakk om at den ene siden er underrepresentert og den andre er overrepresentert når hva som er den faktiske innbyggermeningen, telles opp. Folkeavstemning minner om valg, med en aura av alvor, legitimitet og borgerplikt. Mange vil derfor hevde at en folkeavstemning er mer demokratisk enn en spørreundersøkelse. En spørreundersøkelse kan derimot gjøres representativ for kommunens innbyggere, og gi et «riktigere» bilde av hva som er folkemeningen.

3. Folkeavstemming fungerer best når det er få men klare alternativ.

Skal det gjennomføres folkeavstemming, bør det være få men klare alternativ å velge mellom: Ønsker du at tidligere Søgne kommune skal gå ut av Kristiansand kommune og igjen bli egen kommune? (Ja, Nei og Blankt). Blir det spurt om flere alternativer, eller spørsmålene er uklare, blir det raskt strid om tolkning av resultatet.

4. Spørreundersøkelse fungerer best når man har behov for å vite mer om hvorfor innbyggerne svarer som de gjør.

Godt gjennomførte og representative spørreundersøkelser gir et godt bilde av folkemeningen, og man kan måle innbyggernes kunnskap og reelle erfaringer med kommunens tjenester og politiske virke. Det kan forhindre skjevheter, og under- og overrepresentasjon av enkelte stemmer.

5. Hvilken undersøkelse som skal velges, blir ofte del av den politiske striden om kommunesammenslåing eller kommunedeling.

I vår forskning fant vi at det er betydelig politisk kamp om hvordan innbyggerne skal høres. Det er synd, men forståelig. En god spørreundersøkelse gir gode svar, men lever ikke opp til den demokratiske retten at alle velgere med stemmerett skal ha mulighet til å svare. Med mindre alle kommunens innbyggere mottar spørreskjema, er det noen andre som velger ut hvem som får lov til å svare.

Basert på disse funnene har vi to klare råd.

For det første kan det være lurt å gjennomføre en spørreundersøkelse rett i forkant av en folkeavstemning. En spørreundersøkelse kan bidra med kunnskap om hvilke innbyggergrupper som mener hva, den kan bidra til mobilisering i forkant av folkeavstemmingen, og den vil kunne gi myndighetene et kunnskapsgrunnlag til å vurdere styrken i rådet fra folkeavstemmingen om valgdeltagelsen er lav og resultatet er delt på midten.

For det andre bør politikerne kommunisere tydelig hva det er de ønsker undersøkt, og hvordan de kommer til å bruke resultatet. Dette vil bidra til å legitimere kommunestyrets avgjørelse i etterkant.

Folkeavstemninger i Norge er kun rådgivende, men de fremstår ofte som bindende. Dette gjør folkeavstemninger til en upålitelig alliert, som like gjerne kan bidra til økt usikkerhet og mer støy enn det motsatte. Dersom avstemningsresultatene, eventuelt supplert med en spørreundersøkelse, viser at befolkningen i Søgne og Songdalen er delt på midten, hvilket råd har politikerne fått da? Det er flere eksempler på kommunestyrer som har gått imot avstemningsresultatet i sammenslåingsprosesser, der valgdeltakelsen var lav og mandatet fra innbyggerne uklart. Det er neppe lurt, men i deres fulle rett.

Denne kronikken ble publisert i Fedrelandsvennen den 30.06.2022.