Nasjonaldag i skyggen av Fosen

I dag markeres Saemiej åålmegebiejjie, Samenes nasjonaldag. Dagen markeres hvert år den 6. februar til minne om det første samiske landsmøte som ble holdt i Tråante/Trondheim 1917, og feirer samene som nasjon.

For andre året på rad er nasjonaldagen preget av Fosen-dommen, den samiske reindriften på Fovsen-Njaarke/Fosen-halvøyen kjemper fremdeles mot vindkraftanlegget som ble ferdigstilt i 2019. Vindkraftanlegget, som er eid av Fosen Vind DA og Statkraft, ble i 2021 av en enstemmig Høyesterett dømt som ulovlig ved at konsesjon og ekspropriasjonstillatelsen i Storheia og Roan ble kjent ugyldig. Dommen er basert på at vindturbiner beslaglegger viktige seinvinterbeiteområder for reindriften på Fosen, og dermed at utbyggingen bryter med den samiske reindriftens rett til å utøve sin kultur, jamfør artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Reineierne i Fovsen Njaarke Sijte har vært klar hele veien; de ønsker at anlegget skal rives og at det berørte området tilbakeføres og revegeteres. Olje- og Energidepartementet (OED) har nå startet konsultasjoner til nytt utredningsprogram, men her er ikke riving et tema. Derfor har staten allerede før konsultasjonene er startet, satt en premiss om sameksistens mellom rein og vindturbiner. OED har uttalt at målet nå er at vindturbinene skal bestå, og at det er nye avbøtende tiltak for reindriften som skal på plass.  Fosen-dommen har allerede behandlet slike tiltak og kommet frem til at ikke er nok for å senke terskelen for SP artikkel 27.

Sameksistens og tilvenning? Eller systematisk avvikling?

Så hva mener den samiske reindriftsnæringa på Fosen om sameksistens og tilvenning? For det første finner ikke flokken ro i området. Etter sprengningene er også områdene ved veiene og turbinene fulle av skarpstein, som det er lett for reinen å skade seg på. Å tilvenne reinen til industrielle inngrep som vindturbiner på stor skala, endrer flokkens karakter, ifølge Leif Arne Jåma, leder av sør-gruppen på Fosen. Han forteller at reinen må ha en naturlig skyhet, det betyr at den holder seg unna bebyggelse og der mennesker ferdes. Når reinen nå blir mer vant til mennesker og mindre sky, er det fare for at flokken trekker ned mot bebyggelsen og utsettes for nye farer som biltrafikk, landbruk og mennesker, og som kan øke konflikter der. I tillegg til endringer i flokken blir arbeidshverdagen mindre fleksibel og vil kreve mer av reindriftsutøverne. De må bruke mer tid enn før på å samle en spredt flokk, og mer tid på saksdokumenter og på møter for å følge politiske prosesser.[1] Dette legger et tungt press på mange reindriftsutøvere.

Det er nå velkjent at klimaendringene vil føre til mer ekstremvær og gi mer ustabile værforhold. Ifølge professor Tor Benjaminsen ved NMBU (2022) er det nettopp fleksibiliteten og evnen til å tilpasse seg raskt styrken til reindriften når de nå møter endringer i klimaet.[2] Fleksibilitet og tilpasningsevne til naturen og et klima i endring blir derfor stadig viktigere i fremtiden. Presset den samiske reindriften står overfor med både klimaendringer og teknologi som skal hjelpe oss ut av klimakrisen, kan beskrives som en «dobbel byrde».

Konsesjon, konsekvenser og kunnskap

Konsekvensene av redusert fleksibilitet og vanskeligere forhold er potensielt store. Hvis reindriften skal overleve på Fosen, må riving være et tema i det nye utredningsprogrammet fra OED. Den erfaringsbaserte kunnskapen til reindrifta må anerkjennes, påpeker Camilla Risvoll med kolleger ved Nordlandsforskning, og Tor Benjaminsen peker på at «det er nå på tide å avslutte den lange norske tradisjonen med å belære reindriften og heller anerkjenne reindriftsutøverne som eksperter på klimatilpasning.»[3] Reindriftens kunnskap er viktig for å sikre en bedre klimatilpasning i sårbare områder.

Gjennom doktorgradsprosjektet mitt ønsker jeg, sammen med reindriften på Fosen og andre steder i Norge, å forske på hvilke konsekvenser Fosen-dommen har for videre vindkraftutvikling de neste tre årene. Reindriften på Fosen vil få tilgang til mindre beiteareal, noe som igjen blir brukt imot reindriften når det argumenteres for å redusere reinflokken i henhold til tilgjengelig areal. Ved å sette i gang nye konsesjonsrunder har OED valgt å gå imot Høyesterett, som gjennom dommen sier at det ikke er et handlingsrom for en interesseavveining mellom overlevelse av samisk kultur og statens forpliktelser til å kutte klimautslipp. Tradisjonelt har urfolk blitt utsatt for overgrep og undertrykkelse både fra majoritetsbefolkningen og staten. Urfolksrett er nettopp derfor så viktig, fordi den skal bidra til at menneskerettighetsbrudd ikke får fortsette. Fosen-dommen kan i utgangspunktet bidra til å stanse statlige overgrep.

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer i juni sin rapport med blant forslag til politikerne om tiltak som kan bidra til videre forsoning. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, sier de har fått mange henvendelser fra folk som «er urolige for om man kan regne med at en høyesterettsdom faktisk får konsekvenser.»[4] Forsoningsarbeidet kan med andre ord bli hindret av statens manglende oppfølging av Fosen-dommen. Det vi er vitner til i dag er det motsatte av forsoning, nemlig en systematisk nedleggelse av reindriften.

Norge har vært framstilt som et foregangsland på menneskerettigheter. Et videre spørsmål er hva denne situasjonen gjør med tilliten til norske styresmakter, både nasjonalt og internasjonalt.

Henrikke Sæthre Ellingsen

Henrikke Sæthre Ellingsen er doktorgradsstipendiat ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, og er del av Ruralis’ forskningsprosjektet «Samarbeid for fornybar energi, bærekraftig utvikling og arealbruk i lokalsamfunn» (LOKAL FORNYBAR/Civic Renewables). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, prosj.nr. 320812.

Referanser:

[1] Risvoll, C., Riseth, J.Å., Pavall, M. & Eilertsen, S.M. 2022. Reindriftas tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskap – hvordan synliggjøres den og hvilken gjennomslagskraft har den? Erfaringer fra utbyggingsprosesser i Nordland. Tidsskriftet UTMARK, 1, 1-11.

[2] Tor A. Benjaminsen 2022. Klimaekspertene. Tilgjengelig på: https://klassekampen.no/utgave/2022-12-10/klimaekspertene

[3] Ibid.

[4] NRK 2022. Fosen dommen kan ødelegge for forsoningsarbeidet. Tilgjengelig på:   https://www.nrk.no/sapmi/fosen-dom-kan-odelegge-for-forsoningsarbeid-1.16229769