COOLCROWD: På vei mot et lavutslippssamfunn med lokal folkefinansiering: en mulighetsstudie av lokal folkefinansiering av klimatiltak som et aktuelt konsept i Norge
Coolcrowd jobber med tilrettelegging av folkefinansierte klimatiltak i landbruket. Med høy faglig tyngde og en god og brukervennlig plattform, ønsker vi å gjøre det enkelt for bedrifter og enkeltpersoner å kjøpe seg klimakvoter, samtidig som klimatiltak på konkrete gårder realiseres.
Et økende antall bedrifter tilbyr nå karbonnøytralisering (carbon offsetting) som en mulighet for folk som ønsker å kompensere for eget forbruk av fossilt brennstoff. Denne løsningen innebærer at virksomheten gir et bidrag for å redusere drivhusgasser, som regel ved kjøp av klimakvoter.
Denne typen investering blir imidlertid som regel anvendt i en annen del av verden, noe som gjør at folk generelt ikke registrerer noen positive effekter av dette. Til forskjell fra den etablerte klimakvoteordningen argumenterer vi for at lokal folkefinansiering kan gjøre utslippsreduksjonsprosjekter mer synlige og relevante for folks hverdagsliv – og dermed også gi grunnlag for en sterkere motivasjon for investering.
Et velutformet folkefinansieringsprogram vil gi økt transparens, tillit og derfor også et økt gevinstpotensial for satsinger på klimagassreduksjon. I denne evalueringsforskningen vil fokuset rettes mot reduksjon av utslipp fra landbruket, gjennom folkefinansiering knyttet til transportrelaterte karbonutslipp. Ved å gi folk muligheten til å investere i, og samhandle med lokale, norske tilbydere av klimagassreduserende tiltak, tilbyr folkefinansiering en reell mulighet for å gjøre klimareduserende tiltak direkte synlige og relevante i folks hverdagsliv.
Prosjektets ulike delmål er:
(i) Å gjøre seg kjent med, eksisterende folkefinansieringstilnærminger og analysere hvordan disse kan anvendes i en norsk kontekst
(ii) Å utforske juridiske og sosio-kulturelle forhold som kan fremme eller hindre realiseringen av en folkefinansieringstilnærming i Norge
(iii) Å utvikle alternative forretningsmodeller for et lokalt, folkefinansiert klimaprogram
(iv) Å utforske aksepten for folkefinansieringstilnærmingen blant norske bønder samt å utforske hva som er optimal design på en slik tilnærming ut ifra et gårdsperspektiv
(v) Å stadfeste den sannsynlige responsen blant folk flest når det gjelder konseptet med lokale, folkefinansierte klimatiltak, samt å identifisere optimale tiltak
(vi) Å utvikle og anbefale tiltak for implementeringen av en folkefinansiert tilnærming i samarbeid med relevante interessegrupper.
Prosjektet har sterk involvering av ulike interessegrupper. Bedrifter som er viktige potensielle sluttbrukere innenfor transportsektoren (f.eks. SAS, Trøndertaxi, Fjord1) er integrert i prosjektets referansegruppe, da tilbakemeldinger fra disse er nødvendige for å utvikle en tilnærming som passer eksisterende forretningsmodeller. I tillegg vil viktige interessegrupper fra det nordiske folkefinansieringsmiljøet (Bidra.no, Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Agder) og landbrukssektoren (Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag) tilby erfaringsbasert kunnskap knyttet til konseptutviklingen.
Arbeidspakker
Arbeidspakke 1: Prosjektledelse
Denne arbeidspakken skal sørge for integrasjon mellom arbeidspakker, forskere og eksterne stakeholdere under prosjektperioden. Arbeidspakken vil også være ansvarlig for at de andre arbeidspakkene gjør sine leveringer til prosjektet.
For å redusere klimaavtrykket til selve prosjektet, skal Coolcrowd implementere et karboneksperiment hvor alle prosjektmeldlemmene skal kartlegge sitt CO2-utslipp fra prosjektarbeidet. Dette arbeidet er administrert av Arbeidspakke 1. Denne type informasjon vil gi eksterne interessehavere et estimat på totale CO2-utslipp som blir produsert fra forskningsprosjektet. Dette vil gi et estimat på klimapåvirkninga fra forskningsprosjekt og potensialet for å redusere utslipp på dette området.
Arbeidspakkeleder: Dr Pia Otte, Ruralis
Arbeidspakke 2.1: Erfaringer fra eksisterende folkefinansierte klimaprosjekt
Objektiver
Arbeidspakke 2.1 analyserer eksisterende lokalt folkefinansierte klimaprosjekt i Norge, for å undersøke deres relevans for tilbud (Arbeidspakke 3) og etterspørsel (Arbeidspakke 4). Arbeidspakken samler inn primær- og sekundærdata gjennom triangulering av ulike metoder. Følgende aktiviteter foretas: (1) Dybdeintervju med representanter fra folkefinansieringsplattformer og klimaprosjekter som nevnt over; (2) innsamling og analyse av sekundærdata inklusive interne firmaposter, bedriftsnettsider, presseomtaler, og andre publiserte kilder. Vi vil benytte grounded theory for dataanalysene. Resultatet fra arbeidspakken vil være med på å identifisere byggeklosser for eksisterende bedriftsmodeller innenfor klimaretta folkefinansierte prosjekter, og å fastsette de økonomiske suksessfaktorene, barrierene og flaskehalsene for lokal folkefinansiering av klimaprosjektet. Resultatene herfra brukes i Arbeidspakke 2.3 til og med Arbeidspakke 5.
Publikasjoner
Natalia Mæhle (HVL), Ingeborg A. Kleppe & Natalia Drozdova (NHH), Boukje Huijben (Eindhoven University of Technology) (Desember, 2017). WP2.1 Erfaringer fra eksisterende folkefinansieringsplattformer. En oppsummering av rapporten kan lastes ned her AP2-1_sluttrapport_oppsumering
Organisasjoner: Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole. Eindhoven University of Technology
Arbeidspakkeleder: Førsteamanuensis Natalia Mæhle
Arbeidspakke 2.2: Juridiske og sosiokulturelle barrierer
Objektiver
Arbeidspakke 2.2 studerer relevante juridiske og sosiokulturelle aspekter for et vellykket lokalt design for folkefinansierte klimaprogram i Norge – i tett samarbeid med Arbeidspakke 2.1.
Et hvert levedyktig folkefinansiert klimaprogram må operere innenfor et juridisk rammeverk. Den juridiske analysen vil inkludere spørsmål relatert til: Gjeldende lovgivning, lovgivningsstatus for ulike aktører i dette programmet, lovgivningsstatus for finansieringsplattformen og dens forpliktelser, gjennomgangen av bøndenes prosjekter og sporbarheten av pengestrømmen. Et separat juridisk problem som adresseres er hvordan man kan måle utslippene av klimagass fra disse tiltakene. Dette er viktig for å integrere folkefinansiering som en finansiell mekanisme i norsk klimalovgivning, både i dag og i fremtiden. Den juridiske vurderingen består hovedsakelig av en analyse av den norske klimalovgivningen. Denne støttes av en gjennomgang av erfaringer fra reguleringsregimer i andre land, som Frankrike og Nederland, som har etablerte folkefinansieringsprogram i landbrukssektoren. Forskningen benytter generell juridisk doktrine metodologi basert på innenlandske juridiske kilder, EEA-/EU-lov når anvendbart, og komparativ juss for å sammenligne erfaringer fra utenlandsk lovgivning.
Når det kommer til sosiokulturelle forhold er det enkelte aspekter ved norsk kultur, som er relevant for å utvikle vellykkede folkefinansierte klimaprogram. Den sosiokulturelle undersøkelsen utforsker hvordan norske sosiale og kulturelle normer kan påvirke vellykketheten for folkefinansieringsmodellene utforsket i Arbeidspakke 2.1. Det er to konsept i arbeidspakken. Først gjennomføres det en dokumentanalyse som ser på norske normer. Etter dette gjennomføres det to fokusgruppeintervjuer, hvor en av gruppene består bønder, mens den andre er med potensielle sluttbrukere.
Publikasjoner
Renate Marit Butli Hårstad (Ruralis) (June, 2018). WP 2.2: Socio-cultural factors: Opportunities and challenges for crowdfunding of climate measures in Norwegian agriculture. An executive summary of the report can be found here Executive summary-WP2-2-english
Arbeidspakkeledere: Førsteamanuensis Catherine Banet, Dr Maja Farstad
Organisering: Universitetet i Oslo, Ruralis
Arbeidspakke 2.3: Utvikling av alternative forretningsmodeller for klimaretta folkefinansiering
Arbeidspakke 2.3 arbeider med de ulike arbeidspakkene gjennom hele prosjektperioden. Først, basert på Arbeidspakke 2.1 og 2.2, vil denne arbeidspakken kombinere tre forretningsmodeller ved å kartlegge tilnærminger for å skape innledende forretningsmodellscenarier. Forretningsmodellscenariene vil også undersøke muligheten for å bruke et kombinert system, som er delvis finansiert via folkefinansiering og delvis gjennom myndighetsstøtte fra aktører, som Innovasjon Norge (en av deltakerne i prosjektets rådgivergruppe). Disse innledende scenariene presenteres for deltakerbønder i Arbeidspakke 4 for å få deres innspill, og for å teste deres vilje til å benytte ulike folkefinansieringsmodeller. Deres innspill integreres i forretningsmodellscenariene, og vil benyttes i kartleggingsprosessen som diskutert ovenfor. Resultatet fra forretningsmodellscenariene blir brukt i Arbeidspakke 4, for å evaluere opinionens vilje til å delta i de foreslåtte lokale folkefinansieringsmodellene. Denne prosessen vil resultere i en sluttevaluering og kartlegging av alternative forretningsmodellscenarier, og legge frem modellene som anses som mest passende i en norsk kontekst. Vi vurderer også hvordan de foreslåtte forretningsmodellene for folkefinansierte klimatiltak kan integreres i eksisterende program og plattformer.
Natalia Drozdova, som jobber med doktoravhandlingen «Understanding Crowdfunding Projects: Exploratory study of reward-bases crowdfunding», vil knyttes til Arbeidspakke 2.1 og 2.3, og vil ta en aktiv del i forskningsarbeidet gjennom hele prosjektperioden.
Publikasjoner
Gordon Marcus Haring TU/e, Ruralis (2019). Mapping of the Business Model Experimentation Process for Coolcrowd Hele rapporten kan lastes ned her Rapport Business model experimentation
Organisering: Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole, Eindhoven University of Technology
Arbeidspakkeleder: Førsteamanuensis Natalia Mæhle
Arbeidspakke 3: Å engasjere norske bønder i folkefinansierte klimainvesteringer
Objektiver
Hovedmålet med denne arbeidspakken er å identifisere bønders interesse for å delta i lokalt folkefinansierte klimaprogram, hva som er optimal design og foretrukket teknologi for folkefinansiering. Det vil også ses på arealforvaltning, og potensielle sosiokulturelle og økonomiske utfordringer knytta til innføring av en offentlig synlig folkefinansieringstilnærming.
I arbeidet med innsamling av empiriske data vil arbeidspakken samarbeide tett med NORSØK og prosjektet «Possibilities for environmental- and climate-friendly dairy production, Norwegian Agriculture». Vi vil gjennomføre intervju med seks individuelle melkebønder og kartlegge teknologier og interesse for klimavennlig og økologisk melkeproduksjon, og utgifter ved innføring av nevnt teknologi. Under intervjuene vil bøndene presenteres for forretningsmodellene som ble utvikla i Arbeidspakke 2.3, og de vil spørres om viljen deres til å innføre disse modellene. Deres preferanser vil analyseres og brukes for en oppdatert forretningsmodell til Arbeidspakke 5 (integrasjon). Det blir også stilt spørsmål om sosiokulturelle barrierer fra Arbeidspakke 2.2.
I tillegg vil vi gjennomføre en survey som vil gi en skala fra dårligst til best, som kartlegger syn på klimavennlig teknologi og praksismuligheter, som norske bønder oppfatter som (a) mest effektive mot klimaendringer; og (b) mest ønskelig for å innføre i deres nåværende gårdsdrift. Vi vil undersøke hvilke klimavennlig teknologi og praksismuligheter bønder anser som passende folkefinansiering, eksempelvis mer energieffektiv teknologi som bruker mindre fossilt brensel og/eller de med forbedring for landbruksdriften (som bedre utnyttelse av gjødsel). Slik informasjon er essensiell for å støtte policyprogram som tar sikte på å intensivere arbeidet med klimavennlig praksis i Norge. Til slutt vil vi undersøke effekten av ovenfor nevnte teknologi med tanke på klimautslipp, selv om dette er vanskelige å gjennomføre. Vi vil knytte arbeidspakken sammen tidligere nevnte prosjekt leda av NORSØK, som vil bistå oss i å gjøre et estimat av reduksjon i drivhusgass.
Publikasjoner
Pia Piroschka Otte (Ruralis), Alexander Zahl -Thanem (Ruralis), Sissel Hansen (NORSØK) & Natalia Mæhle (HVL) (May 2019). Norwegian farmers’ willingness to participate in a local climate crowdfunding program – results from a national survey (WP3) (R-5/19). The full report can be downloaded here AP3 rapport
Organisasjoner: Ruralis, NØRSØK, CSAFE, UWA
Arbeidspakkeleder: Dr Rob Burton
Arbeidspakke 4: Tilrettelegging for lokal folkefinansiering av klimatiltak
Objektiver
Denne arbeidspakken utforsker faktorene som bestemmer innbyggeres vilje til å betale for lokalt folkefinansierte klimaprogram. Først vil arbeidspakken utforske hvilke typer folkefinansiering opinionen vil foretrekke å medfinansiere. Dette vil gi to dimensjoner: Først vil arbeidspakken utforske hvorvidt opinionen er interessert i folkefinansiering av nye lokale klima-relaterte investeringer i lavutslippslandbruk, eller om de oppfatter andre sektorer som mer relevante. Arbeidspakken vil så utforske hvilke modell(er) for folkefinansering som er foretrukket av opinionen. Tredje del av arbeidspakken er å utforske prismarginer, det vil si villigheten til å betale for folkefinanseringsprosjekter, gitt at de byr på en troverdig løsning for et bestemt landbruksinitiativ/scenario.
Det vil benyttes en flerdelt metodetilnærming. Det vil gjennomføres surveyundersøkelser med et utvalg i den norske befolkningen. For å få økt dybdeforståelse gjennomføres det fire til seks fokusgruppediskusjoner med representanter fra allemenhten og bedrifter som kan være relevant for implementere konseptet. Resultater relatert til sosiokulturelle barrierer for folkefinansiering fra Arbeidspakke 2.2 brukes i denne arbeidspakken, der fokusgruppene vil spørres om sosiokulturelle barrierer, hvor svarene fra denne arbeidspakken brukes i Arbeidspakke 2.2. Fokusgruppedeltakerne vil bli presentert for ulike scenarioer for folkefinansiering. Arbeidspakke 4 samarbeider tett med Arbeidspakke 3 for å lage brukerrelevante forretningsmodeller.
Organisasjoner: BI, Senter for grønn vekst
Arbeidspakkeleder: Dr. Per Espen Stoknes/ Sylvia Weddegjerde
Arbeidspakke 5: Mulighetsstudie og integrering
Objektiver
For å etablere et gjennomførbarhetsbevis (proof of concept) vil denne arbeidspakken innhente erfaringer fra alle arbeidspakkene, og sette de sammen til en integrert modell for utvikling av lokal folkefinansiering som tiltak mot klimaendring. Resultatet fra elle arbeidspakkene vil samles, for å etablere en eller flere forretningsmodell(er), som vil passe bønders og opinionens behov, passe med det sosiokulturelle og juridiske rammeverket, gi reduserte klimautslipp fra landbrukssektoren, og samtidig forbedre bærekraften til landbruk på lokalt nivå. Forretningsmodell(ene) vil så presenteres for et rådgiverpanel for å få diskusjoner om hvordan konseptene kan tas videre. Integrasjon vil skje gjennom hele prosjektet, mens den avsluttende diskusjonen vil foretas under en todagers workshop til slutt i prosjektet.
Organisator: Alle prosjektpartnere
Leder: Dr Pia Otte, Ruralis
Arbeidspakke 6: Kommunikasjon og formidling
Denne arbeidspakken vil sørge for at nøkkelfunn fra prosjektene formidles raskt og til relevante interessehavere og offentligheten gjennom ulike mediekanaler, som aviser, TV og relevante blogger.
Publikasjoner hittil:
Lokal folkefinansiering av klimatiltak i norsk landbruk (Pia Otte), pengevirke Nr.4 Cultura Bank 2018 (only in Norwegian) https://www.cultura.no/wp-content/uploads/2018/12/Pengevirke-2018-4-V3.pdf
Vil la folk finansiere klimatiltak på gården (Lisa Sunde, Bondebladet),22.11.2018. https://www.bondebladet.no/article/vil-la-folk-finansiere-klimatiltak-pa-garden/ (in Norwegian)
Natalia Mæhle (HVL) og Ingeborg Kleppe (NHH). Folkefinansiering kan gi penger til grønt skifte. Dagens Næringsliv 09.10.2018. https://www.dn.no/innlegg/folkefinansiering/innlegg-folkefinansiering-kan-gi-penger-til-gront-skifte/2-1-409555 (In Norwegian)
Organisasjoner: Ruralis
Prosjektdetaljer
Prosjektperiode
01/04/2017 - 31/03/2020
Eksternt Prosjektnr.
Prosjektnr.
6362
Samarbeidspartnere
Universitetet i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole, BI, Norsøk, Technische Universiteit Eindhoven, University of Western Australia, University of Otago
Finansiering
Nyheter
Kornet, krigen og vår matsikkerhet
Krig avler matmangel, matmangel avler krig. Men det er mer komplisert enn som så. I dag er det…
Korona gir mer sult blant flyktninger
Flyktninger er ofte de mest sårbare overfor kriser, uansett hvor i verden de befinner seg. FNs høykommissær for…
Folket kan finansiere klimatiltak i landbruket
Tanken bak folkefinansiering av klimatiltak i landbruket er at forbrukerne skal kunne kompensere for eget forbruk av fossilt…
Forskere lufter ny ordning for klimakvoter
Bærekraftig luftfart er hovedtema under årets luftfartkonferanse. Gjennom forskningsprosjektet Coolcrowd arrangerer Ruralis workshopen «Klimakvoter i luftfarten åpner for…
Hva er folkefinansiering og hvordan kan det gi mer klimavennlig landbruk? Se video her
En kort informasjonsfilm om lokal folkefinansering av klimatiltak i landbruket laget av prosjektet Coolcrowd ved Ruralis – Institutt…
Kontakt oss
Ønsker du å komme i kontakt med oss?
Fyll ut skjemaet under så vil vi svare deg så fort som mulig.