Nordic Ruralities-konferansen: Omstilling og bærekraft i en geopolitisk endret verden?

Gruppebilde

Mamonova holdt et innlegg om erfaringer fra Ukraina, der det storskala, industrielle landbruket har hatt massive problemer under Russlands angrepskrig, mens det småskala landbruket har vist seg mer robust og forsyningssikkert. Katrina Rønningen trakk opp norske og nordiske perspektiver rundt matsikkerhet. Maja Farstad ledet sesjonen «Grønn omstilling» og holdt et innlegg om utfordringer og muligheter…

Les mer

Karbonmat markerer den internasjonale Jorddagen 5. desember med lansering av prosjektets første film

Filmen gir innsikt i ulike perspektiver fra samarbeidspartnere, bønder og prosjektlederen, og viser hvordan utvikling av forretningsmodeller som gir bøndene økonomisk handlingsrom til å forbedre jordhelsa skaper flere fordeler – både for en bærekraftig matproduksjon og for å møte klimautfordringene vi står overfor. Les mer om prosjektet her: https://ruralis.no/prosjekter/karbonmat/

Les mer

Fornybar energi kan styrke økonomien til bonden

Vindmøller i Danmark

Innlegget er en del av spalten Faglig snakka i Nationen og er publisert 3.12.2024. Inntektsutviklingen i landbruket er bekymringsfull for mange. Spørsmålet er: har landbruket uutnyttede ressurser, som kan gi et supplement til en ofte anstrengt økonomi? Svaret er ja. En ressurs som kun i ringe grad utnyttes til bondens fordel er vind og sol. Dette kan potensielt…

Les mer

Bygdepo­pu­lismen som forsvann

bygdesamfunn EPS 2009

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger og er skrevet av Eirik Magnus Fuglestad som er forsker ved Ruralis. Det siste året har eg vitja små bygdebyar og einslege gardsbruk i Sør-Noreg på jakt etter eit skrømt: populismen. Nett slik Karl Marx hevda at kommunismens spøkelse fór gjennom Europa i si tid,…

Les mer

Otte rykker opp til forsker I

Pia Otte

Det eksterne og professortunge utvalget som vurderte søknaden, fremhever at Otte er førsteforfatter eller eneforfatter på 10 av de 15 innsendte arbeidene de har vurdert. Medlemmene i utvalget påpeker også at arbeidene er innenfor 3 ulike tematiske områder, mens det vanlige kravet ved opprykk på et universitet er minst 2 tematiske områder. Både strukturert og…

Les mer

Første brukermøte i KARBONMAT: En jordnær arena for økt bakkekontakt

Brukergruppen ga innspill til prosjektets fortsettelse Arnt Fløysand fremhevet hvordan møter mellom brukerpartnere, bønder og forskere skaper grobunn for tettere involvering, bedre samarbeid og det bidrar til å sikre mer anvendelige forskningsresultater. Han anså brukermøter som særlig viktig når KARBONMAT utvikler forretningsmodeller som omfatter mange aktører med forskjellige ståsted og interesser. Deltakerne delte sine synspunkter…

Les mer

Kronikk: Kapitalens stumme tvang over jordbruket

Eirik Magnus Fuglestad foran melkeroboten

Dette er et debattinnlegg, skrevet av Eirik Magnus Fuglestad. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Karl Marx kan hjelpa oss avdekka nokre av dei økonomiske maktforholda i jordbruket. Der økonomi i stor grad handlar om å gjera sosiale forhold til abstrakte, kvantifiserbare einingar, gjer den Marxistiske sosiologien det motsette. Den forsøker å skrapa fram dei…

Les mer

Koster de nye kostrådene mer enn de smaker?

Ifølge forsker Klaus Mittenzweis beregninger ville det kanskje vært bedre for samfunnet under ett å la være å følge kostrådene.

Denne saken ble publisert først på forskning.no den 13.10.2024 og er skrevet av Jørn Fremstad, kommunikasjonsrådgiver. Mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat. Det er to sentrale punkter i kostrådene norske myndigheter presenterte i august. Begrunnelsen for å innføre de nye rådene er matvarenes effekt på helsa. Samtidig er matproduksjonens miljømessige bærekraft også omtalt. Arbeidet…

Les mer

Husdyra er matvarer med følelser – det krever noe av oss

Forsker Brit Logstein

Dette er et debattinnlegg, skrevet av forsker Brit Logstein. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 01.10.2024. Dyras stilling i det samfunnet har endret seg. I husdyrproduksjon innføres nye praksiser og regelverk og hensikten er å gi dyra et bedre liv å leve. I den generelle befolkningen lar…

Les mer

KARBONMAT høstet fersk kunnskap om bærekraftige forretningsmodeller i San Sebastian

Natalia Mæhle Foto: Ingrid Hope Leirvåg

Sammen med prosjektleder Pia Otte har Mæhle kartlagt eksisterende bærekraftige forretningsmodeller som inkluderer karbonlagring. Dette er bønder som utforsker ulike jordarbeidingsmetoder for å forbedre jordkvaliteten på sine gårder, og som samtidig blir kompensert for innsatsen de gjør.   Mikrober – usynlige hjelpere i matjorda vår Mikroorganismer, som inkluderer bakterier, sopp og virus, spiller en nøkkelrolle ved…

Les mer

Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem

Elg på jernbane. Foto: Jimmi Nilsson (SJ)

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne teksten ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 05.09.2024. Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem globalt, med hundrevis av millioner dyr som blir påkjørt årlig. I Norge er dette problemet også svært utbredt med opptil 20.000 dyr registrert påkjørte på norske bilveier og jernbanelinjer…

Les mer

KARBONMAT er matnyttig for å finansiere karbonbinding i landbruket

Pia Otte og Arnt Fløysand

Karbonbinding kan bidra til bedre vekstvilkår i landbruket, men er i tillegg et klimatiltak. At tiltaket har en positiv effekt for klimaet, kan være en bonus for mulige investorer. Derfor har karbonbinding både en lokal og en global dimensjon. KARBONMAT-prosjektet er utformet i tett forbindelse med RRI-metoden (Ansvarlig Forskning og Innovasjon). Dette er en relativt ny…

Les mer

Overskudd av jordbruksareal?

Rundballepressing på Lein Nedre

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Jeg innrømmer gjerne at overskriften høres forstemmende, kanskje provoserende, ut. Med lite jordbruksareal per innbygger har vi da vitterlig ikke et overskudd av jordbruksareal all den tid selvforsyningsgrad og matproduksjon skal opp? Dagens situasjon tilsier imidlertid nettopp det: et overskudd i den betydning at kartlagt jordbruksareal ikke brukes til…

Les mer

Geografi er med å bestemme hvilken utdanning du tar

Illustrasjonsbilde av studenter på en skole

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Jo lenger unna storbyene du vokser opp, desto lavere er sannsynligheten for å fullføre utdanning på universitet- og høyskolenivå. Det kommer klart fram i en forskningsartikkel jeg skrev i forbindelse med egen doktorgradsavhandling, og som nylig ble publisert i tidsskriftet European Sociological Review. Målet med studien var å…

Les mer

En av tre bønder vil ha klimaråd

Tresking av havre

På initiativ fra partene i jordbruksoppgjøret opprettet Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Tine i 2021 et tilbud om klimarådgiving rettet mot bønder. Under ordningen kan gårdbrukere søke om tilskudd for å ha mottatt klimaråd, og de får utarbeidet en plan med klimatiltak på eget bruk sammen med utdannede klimarådgivere. NIBIO (prosjektleder) og Ruralis evaluerer den treårige…

Les mer

Ny rapport: Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgivning

NRF ku på beite

Formålet med piloten – og tilskuddsordningen – er at gårdbrukere får rådgiving om gårdens klimaavtrykk og behov for klimatilpasning. Tilskuddet skal bidra til økt kunnskap om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Klimarådgivning ble innlemmet som tiltak i regionale miljøprogram (RMP) som følge av jordbruksoppgjøret 2020, og skal løpe som en…

Les mer

Rapport: Inn på tunet som allmenpedagogisk tilbud: Resultater fra følgeforskning av nasjonal Inn på tunet-pilot i Nordland

Inn på tunet-løftet 2 er den andre nasjonale satsingen på feltet, med Landbruksdirektoratet som gjennomføringsansvarlig. Pilotprosjektet i Nordland var rettet mot elever i grunnskolen, og ble gjennomført i Meløy, Hadsel, Sortland og Vågan. I studien var hovedoppmerksomheten rettet mot hvilke utfordringer innkjøpere av IPT-tjenester møter, hvilken innkjøpskompetanse kommunene har i denne sammenhengen, hvordan innkjøp er…

Les mer