Innlegg av Odd Roger Langørgen
Kronikk: Kystsamfunnene er Norges forsvarslinje
Denne teksten er skrevet av Helene Skjeie Thorstensen, Salt.nu Hverdagen er beredskap Aure stiller spørsmålet om hva et motstandsdyktig samfunn egentlig er, og svarer at det handler om noe langt mer konkret enn forsvarsbudsjetter og militær kapasitet: en fastlege som er tilgjengelig, en skole som er åpen, og folk som kjenner hverandre og vet hvem…
Les merBli med på konferanse om energi, klima og reindrift 13. november i Trondheim.
Konferansen samler forskning, forvaltning, politikk, næringsutøvere og andre for formidling av forskningsfunn, erfaringer og en diskusjon om hvordan prosessene og resultatene av arealsaker kan bli bedre, og der vi diskuterer hva som kan ligge i «rettferdighet» og «tilpasning».Vi har særskilt fokus på sørsamiske områder. Blant temaene er klimaendringer og areal-rettferdighet, sørsamisk reindrift i landskap under…
Les merEngasjerte brukere på CHEOPS-workshop
Denne saken er skrevet av Wenche Dramstad i NIBIO En av oppgavene i CHEOPS-prosjektet er å utvikle scenarioer for et fremtidig norsk landbruk. Bakgrunnen er erkjennelsen av at beslutninger om matproduksjon, klima, miljø og folkehelse bør vurderes samlet, slik at målkonflikter synliggjøres og synergier utnyttes. Et mål for CHEOPS er å utvikle et kunnskapsgrunnlag som…
Les merFra byliv til klyngetun?
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Mange distriktskommuner opplever utfordringer med befolkningsnedgang og en aldrende befolkning. Samtidig lever drømmen om bygdeliv og småbruk i beste velgående blant mange i byene. Befolkningsnedgang og aldring skaper hodebry for distriktskommuner som sårt trenger arbeidskraft, riktig kompetanse og elever for å opprettholde skolene. Å tiltrekke seg tilflyttere…
Les merJordbrukssatsingen i Nord-Norge er nyttig, men endringer må til for sterkere effekt
Ruralis har på oppdrag fra Troms fylkeskommune evaluert den områderettede satsingen “Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord”. Satsingen skal blant annet styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke nedgang i antall gårdsbruk, øke arealbruken og styrke kompetansen i landbruket og verdikjeden for mat. Evalueringen dekker perioden 2023–2025. I disse årene har satsingen hatt…
Les merSusFeed sluttrapport: Oppskalering av nye fôrproduksjoner er den største utfordringen for mer norskprodusert fôr
Mer norskprodusert fôr til oppdrettsfisk og husdyr er et sentralt politisk og samfunnsmessig mål. Gjennom samfunnsoppdraget for bærekraftig fôrproduksjon er ambisjonen å øke norskandelen i fôret betydelig. Målet er å øke norskandelen fra dagens om lag 8 prosent til 25 prosent i fôr til fiskeoppdrett, og fra 60 prosent til 70 prosent i kraftfôr til…
Les merNatalia Mamonova tildelt prestisjefullt stipend for å skrive bok om ukrainsk landbruk i krig
Denne nyhetssaken er skrevet av kommunikasjonsbyrået Gjete for Ruralis Et internasjonalt anerkjent fellowship Swedish Collegium for Advanced Study er blant Europas og verdens mest anerkjente institusjoner for avanserte studier. Hvert år inviteres rundt 20 fremragende forskere fra ulike fagfelt og ledende universiteter over hele verden. – Jeg ble veldig overrasket. Jeg hadde nesten glemt at…
Les merKronikk: Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin
Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag. Hvor mange som gjør som ham, vet vi imidlertid ikke. Bunnfradraget bør derimot avskaffes fordi det ikke virker…
Les merKronikk: Botnfrådraget må bort
Med jordbruksavtala i år nådde ein målet om økonomisk jamstilling for bønder. Begge faglaga i jordbruket skreiv under på avtala. Mange stridest om det var Bondeopprør2021 eller regjeringa til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum som fortener mest ros. Bondeopprør2021 sette i gang prosessen, Ap/Sp-regjeringa tok mange viktige grep, men for ettertida er det…
Les merNytt prosjekt: CREEP skal redusere sårbarhet i matsystemet
– Mange kriser starter ikke med et stort sjokk. De kan utvikle seg sakte, gjennom mange små endringer. I CREEP introduseres begrepet “krypende kriser”, og prosjektet skal bidra til å forstå disse endringene bedre, sier forsker hos Ruralis, Jostein Brobakk. Endring før krisen kommer CREEP bygger på en tanke om at matsystemer ofte følger faste…
Les merNy rapport peker på ulike virkemidler som påvirker bruken av jordbruksareal
Myndigheter, organisasjoner og politikere har uttrykt bekymring for at jordbruksarealer går ut av drift. Bekymringen er særlig knyttet til to forhold: lavere selvforsyning av mat og mulig tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Prosjektet Agriland+ undersøker hvordan ubenyttede jordbruksarealer kan reintegreres i jordbrukssystemet, samt hvordan forhindre at ytterligere jordbruksareal går ut av drift. I rapporten Politikk…
Les merHva skal til for at flere realiserer drømmen om et liv på bygda?
Hva skal til for at flere realiserer drømmen om et liv på bygda? Over 250.000 nordmenn som i dag bor i byer, ønsker seg et liv i mer landlige omgivelser. Samtidig opplever distriktskommuner fraflytting, tomme hus og en aldrende befolkning. Hva kan distriktskommuner gjøre for å være attraktive lokalsamfunn både for by- og bygdefolk? Drømmen…
Les merForsker på økt press for raskere mineralutvinning for rettferdig gruvedrift i Norge
Økt etterspørsel etter mineraler gir dilemmaer, muligheter og utfordringer Forskningsprosjektet, “URGENT MINE”, skal undersøke hva Norge kan gjøre for å takle presset på mineralutvinning. – Norge har store mineralressurser og presset for å utvinne dem øker. Men hva gjør hastverket med lokalsamfunn, urfolks rettigheter og naturområder?, spør forsker Anna G. Sveinsdóttir. Mineralutvinning kan gi arbeidsplasser,…
Les merHistorisk god jordbruksavtale for 2027
I ettertid har det stått strid om kven som skulle ha æra for denne opptrappinga. Noen meiner at rogalendingen Berge Furre var den største helten etter som han fekk med seg den store SV-gruppa på å stemme for eit tidfesting av opptrappinga. Andre, gir landbruksminister og nordtrønder Oskar Øksnes (1976-1981) mest av æra, etter som…
Les merRuralis’ «Rural Reawakening»-team besøkte Aberystwyth University
Forskningsprosjektet Rural Reawakening (Ny misnøye i Bygde-Norge) ble ledet av Natalia Mamonova fra 2023 til 2026 og er blitt utvidet gjennom en spørreundersøkelsesbasert studie ledet av Alexander Zahl‑Thanem fra 2025 og videre. Prosjektet undersøker årsakene til bygdemisnøye i Norge, hvilke former for protest som vokser fram i bygde-Norge, og potensialet for politiske bevegelser i Norge…
Les merWorkshop på Karmøy
Forskerne presenterte foreløpige funn, og det ble lagt opp til diskusjoner og innspill. Det ble også viet mye tid til gruppearbeid med fokus på aktuell tematikk og problemstillinger som tas opp i prosjektet. Her ble det gjort interessante refleksjoner og erfaringsdeling rundt tema som virkningen av temperaturøkning (klimaendringer og økologisk endring) på næring og lokalt…
Les merVil fremme bolyst i bygdene i tidligere Nesset kommune
Målet er å fremme bolyst og tilflytting. I tillegg skal prosjektet bidra til flere boliger, et attraktivt lokalsamfunn og gode møteplasser. – Når folk opplever gode bomiljøer, arbeidsmuligheter, fritidstilbud og nærhet til natur, øker lysten til å bosette seg og bli værende, sier prosjektleder Deniz Akin. Bakgrunnen for prosjektet De siste årene har Nesset vist…
Les merDe folkevalgtes tro på fjøsnissen
Det er tid for jordbruksforhandlinger. Rammen i jordbruksoppgjøret bestemmes av Stortingets inntektsmål. Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, sier det kort og presist: Jordbruksoppgjøret må tette inntektsgapet, kompensere for kostnadsvekst og ta høyde for lønnsvekst for sammenligningsgrunnlaget (Nationen, 17.4.). Dette er de tre elementene i regnearket partene i jordbruksforhandlingene setter opp når de forhandler om rammen. Det…
Les mer